Redigerer Erik XIV av Sverige (avsnitt)

== Oppvekst ==
Før Erik var to år gammel, mistet han sin mor, og innen han fylte tre, hadde han fått [[Margareta Eriksdotter Leijonhufvud]] som stemor. 

Han fikk en svært god oppdragelse. Hans første lærer var den lærde tyskeren Georg Norman som hadde studert under [[Philipp Melanchthon|Melanchthon]] og [[Martin Luther]].<ref>[https://runeberg.org/nfbs/0785.html Nordisk Familjebok: Georg Norman]</ref> Men Normans tjenester var etterspurt den svenske statsforvaltningen,så han ble erstattet av den franske [[Den reformerte kirke|kalvinisten]] Dionysius Beurreus.<ref>[https://runeberg.org/nfbc/0114.html Nordisk Familjebok: Dionysius Beurreus]</ref>

Fra det tidspunktet Erik begynte å representere offentlig, ble han kalt ''utvald konung'', og etter riksdagen i Stockholm i 1560 ble han Sveriges ''arvkonung''. I 1557 fikk Erik som hertug [[Kalmar län|Kalmar]] i forlening og [[Kronobergs län]], samt [[Öland]], og han holdt deretter [[hoff]] i Kalmar. Her befant blant andre Jöran Persson seg, som var forvist av kong Gustav fra hans hoff. Persson la her grunnlaget for sin store innflytelse over Erik. 

Den forsiktige og konservative gamle kongen kom ofte i konflikt med sin snartenkte og velutdannede eldste sønn som ville modernisere riket. Erik nådde høyden av sin samtids utdannelse; han hadde utmerket innsikt i fremmede språk og matematikk, var vel bevandret i historie, og skrev med en skarp penn som viste kjennskap til [[retorikk]] og [[logikk]]. Han var godt kjent med [[astrologi]], en mester i riddertidens idretter, sang og [[lutt]]spill, og han var en dyktig tegner. Fremtredende dårlige egenskaper hos Erik var hans koleriske og mistenksomme legning som også preget hans brødre og faren.<ref>Larsson, Lars-Olof: ''Arvet efter Gustav Vasa'', Prisma, Stockholm 2005, ISBN 91-518-4773-6</ref> Han fordret at hæren hans skulle spre skrekk, «''myrde, brenne og slå i hjel''», som han skrev i instruksen da troppene hans rykket inn i Norge i 1567, og brente ned [[Skien]], [[Hamar]], [[Sarpsborg|Borg]], [[Konghelle]] og det som stod igjen av Oslo. 22. mai satte de fyr på [[Oslo hospital]] der pasientene brant inne. Under tilbaketoget gjennom [[Østlandet]] brente de alt på sin vei, «''og slo i hjel både mann og kvinne og sparte ingen''».<ref>[[Karsten Alnæs]]: «Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 225), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref>

Kong Gustav skrev sitt testamente i 1557 og delte opp riket i arvelige hertugdømmer til sønnene. Johan hadde allerede året før blitt utnevnt til hertug over Finland. Sønnene Magnus og Karl fikk sine hertugdømmer.