Redigerer Erik Scavenius (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Erik Scavenius var en av de syv sønner som godseier Carl Sophus Scavenius til [[Klintholm (Magleby Sogn)|Klintholm]] på [[Møn]] etterlot seg. Han følte seg sterkt knyttet til familien og uttalte seg tross sin sterke tilknytning til [[Det Radikale Venstre]] alltid anerkjennende om [[Højre (1881)|høyre]]mannen [[konseilspræsident]] [[Jacob Brønnum Scavenius Estrup]] til [[Kongsdal]],{{tr}} som var farens fetter.

Scavenius forberedte seg tidlig på en karriere i [[søværnet]] og påmønstret i [[1891]] som frivillig lærling [[krysser]]en «Ingolf». Han fortsatte deretter som [[sjøkadett]]aspirant på kadettskipet «Dagmar», men strøk i [[1894]] ved opptaksprøven til [[søofficersskolen]]. Herom uttalte han seg med tydelig bitterhet mer enn seksti år senere i et filmet intervju.{{tr}} Saken var at hans foresatte lot ham dumpe ved å gi ham en lav karakter i «Forhold om bord», som tildeles av sjefen etter skjønn uten nærmere begrunnelse.{{tr}}

=== Tidlig karriere ===
Da han 17-årig sto på bar bakke etter forsøket på å bli marineoffiser, gikk han på studenterkurs, bestod [[artium]] og leste videre på [[Københavns Universitet]] for å kvalifisere seg til diplomat. Han ble [[cand.polit.]] i [[1901]] og begynte 1. april samme år som [[volontør]] i [[Udenrigsministeriet]] på [[Kongens Nytorv]]. Han ble fast ansatt etter utstasjonering i ti uker som fungerende legasjonssekretær i [[St. Petersburg]] og gjorde deretter kortvarig tjeneste ved legasjonene i [[Stockholm]], [[Berlin]] og [[Paris]]. Fra [[1906]] var han ledende legasjonssekretær i Berlin under [[kammerherre]] [[Johan Hegermann-Lindencrone]], som han sympatiserte med, og hvis syn på det dansk-tyske forhold lå helt på linje med hans eget.{{tr}}

=== Politisk karriere ===
Det var en overraskelse da han i 1909 ble utnevnt til utenriksminister i [[Carl Theodor Zahle]]s første ministerium.{{tr}} Årsaken var at han som motstander av dansk [[militarisme]] sympatiserte med Det Radikale Venstres syn på dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og la stor vekt på at [[det sønderjyske spørsmål]] ikke måtte få lov til å forgifte forholdet mellom [[Danmark]] og [[Tyskland]].{{tr}} Zahle fikk kongen til å akseptere Scavenius som utenriksminister ved å stille krav om partitilhørighetsforhold til de andre mulige kandidatene. Scavenius hadde intet imot å melde seg inn i [[Det Radikale Venstre]], som han forble medlem av til [[1932]], da P. Munch avløste ham som utenriksminister.

I [[1912]] ble han [[gesandt]] i [[Wien]] og [[Roma]] og var deretter igjen utenriksminister i det annet ministerium Zahle i årene 1913-20. I [[1918]] ble han tingvalgt medlem av [[Landstinget]], hvilket han var inntil 1920 og igjen 1925-27.

==== Under første verdenskrig ====
Scavenius var utenriksminister under hele [[første verdenskrig]] og spilte hovedrollen i bestrebelsene på å få de krigførende parter til å akseptere den danske nøytralitetspolitikk og dermed holde Danmark utenfor krigen.{{tr}} Det medførte beskyldninger om å helle mot Tyskland og gjorde ham ille tålt i nasjonale kretser.{{tr}} Dette kom sterkt til uttrykk etter Tysklands nederlag, fordi han advarte mot å benytte de gunstige konjunkturer til å innlemme en tallrik tysk befolkning i det danske rike. I forbindelse med [[Genforeningen]] i [[1920]] holdt han derfor strengt på nasjonalitetsprinsippet. [[Flensburg]] skulle kun være dansk dersom et flertall av flensborgerne gav uttrykk for ønske om det. Det skjedde ikke, og etter press fra nasjonalistiske kretser forlangte kong [[Christian X]] at statsminister Zahle skulle oppløse riksdagen og utskrive nyvalg. Zahles vegring mot dette utløste hans avgang og den såkalte [[påskekrisen]].{{tr}}

I mellomkrigstiden var Scavenius 1922-24 formann for Det Radikale Venstre og var likeledes i en årrekke formann for ''[[Politiken]]s'' styre. Dessuten var han 1924-1932 gesandt i Stockholm og deretter tilknyttet den danske delegasjon ved [[Folkeforbundet]] i [[Genève]], som han ledet i [[P. Munch]]s fravær. Han fratrådte [[1. mai]] [[1937]], kort før han fylte 60 og var innstilt på å gå i pensjon.

==== Andre verdenskrig ====
[[Fil:Scavenius og Best.jpg|right|thumb|Stats- og utenriksminister Erik Scavenius (t.v.) sammen med den tyske riksfullmektige [[Werner Best]] utenfor [[Christiansborg]] i februar 1943.]]
Slik skulle det ikke gå. Etter den tyske okkupasjon i april [[1940]] ble Scavenius i juli på nytt utenriksminister, denne gang i [[Ministeriet Thorvald Stauning III|ministeriet Stauning]], fordi det etter den tyske okkupasjonen var stor uvilje mot at P. Munch forble i regjeringen. Kong [[Christian X]] nektet kategorisk å akseptere en rekonstruert regjering under Thorvald Stauning, hvis P. Munch stadig figurerte på listen.<ref>«Det var derfor kongen meget om at gøre at skille sig af med P. Munch, da lejligheden bød sig efter 9. april 1940.» Sitert fra [https://web.archive.org/web/20130311150653/http://www.historie-online.dk/nyt/bogfeature/rytterkongen.htm]</ref> Som utenriksminister underskrev Scavenius [[Antikominternpakten]] i [[1941]].

Etter [[Thorvald Stauning|Staunings]] død tidlig i [[1942]] ble [[Vilhelm Buhl]] statsminister, men han måtte gå av allerede i november samme år fordi kong Christian hadde takket den tyske fører for en fødselsdagshilsen med den sedvanlige formelle ordlyden (''Udtaler min bedste tak. Christian Rex'' (tysk: ''Spreche meinen besten Dank aus''), noe [[Hitler]] anså for direkte uforskammet («telegramkrisen»).<ref>{{Kilde www |url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/besaettelsestiden-1940-45/telegramkrise-og-rigsdagsvalget-1942-43/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-08 |arkiv-dato=2019-03-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190329222742/http://danmarkshistorien.dk/perioder/besaettelsestiden-1940-45/telegramkrise-og-rigsdagsvalget-1942-43/ |url-status=yes }}</ref> Den tyske gesandt ble hjemkalt, og en nazistisk riksbefullmektiget med solide relasjoner til de ledende tyske nazister, [[Werner Best]], utpekt til å styre Danmark.

Det lyktes Werner Best å få Hitler til å akseptere en regjering under Scavenius, som både ble stats- og utenriksminister. Scavenius stod for en gjennomført [[samarbejdspolitikken|samarbeidspolitikk]] ut fra en oppfatning av at Danmark ikke lot seg forsvare militært, og derfor måtte holde seg inne med overmakten. Han vant tyskernes tillit ved sin blanding av imøtekommenhet som forebyggelse, samt en forhalende forhandlingsteknikk i håp om å beholde mest mulig [[suverenitet]]. Scavenius tok selv ansvaret for samarbeidet og stod for sitt valg, men dette vakte i økende grad motvilje i store deler av den danske befolkningen, særlig etter at den tyske krigslykken snudde med [[slaget ved Stalingrad|nederlaget i Stalingrad]]. Med den danske [[generalstreik]]en i august [[1943]] («augustopprøret 1943»)<ref>https://faktalink.dk/folkeskolens-historiekanon-24-augustoproret-jodeaktionen-1943</ref> brøt samarbeidspolitikken sammen.<ref>https://denstoredanske.lex.dk/Erik_Scavenius</ref> Men i de første krigsårene lyktes hans politikk, og den tyske okkupasjonen forløp mer fredelig i Danmark enn i andre tyskbesatte områder. Intern motstand fikk Scavenius til å true med å gå av.

Befolkningens voksende skepsis til Tyskland og samarbeidspolitikken kulminerte i «augustopprøret 1943» med voldsomme uroligheter i danske byer, hvorpå okkupasjonsmakten stilte den danske regjering et [[ultimatum]], som den avslo den [[29. august]] [[1943]]. Sabotasjeaktiviteten - særlig i [[Odense]] og [[Esbjerg]] - tiltok voldsomt i juli 1943 og var særlig rettet mot virksomheter som arbeidet for eller leverte til okkupasjonsmakten, slik som [[tog]]ene som fraktet matforsyninger til Tyskland. Tyskerne så seg nødt til å innføre nattlig [[portforbud]] lokalt, noe som utløste [[streik]]er og gateuro med dansker i klammeri med tyske [[soldat]]er. [[Motstandsbevegelsen]] fortsatte sabotasjen og oppfordret til utvidelse av streikene. Den danske regjeringen ble snart presset av okkupasjonsmakten til å gjenopprette ro og orden. [[Fagbevegelse]]ns ledelse og [[arbeidsgiver]]ne støttet dem i dette, men mislyktes. Hitler sendte bud etter ''Reichsbevollmächtiger'' Werner Best som mottok en alvorlig irettesettelse for forholdene i Danmark, og et [[ultimatum]] til den danske regjering om å innføre [[unntakstilstand]], nattlig portforbud, [[særdomstol]]er og [[dødsstraff]] for sabotasje, samt forby streiker og ansamlinger av folk. Partiene i den danske regjeringen avviste Hilers krav, og regjeringen etterkom dette. Werner Best måtte se den danske regjering, [[Rigsdagen]] og kong Christian nedlegge sine funksjoner. Scavenius deponerte sin avskjedsbegjæring hos kongen, hvorpå regjeringen opphørte å fungere. 
Danmark fikk [[Departementsjefstyret|departementsjefstyre]] til krigens avslutning. 29. august 1943 ble dansk militær avvæpnet av ''[[Wehrmacht]]'' i sammenstøt som kostet 23 danske og 5 tyske soldater livet. Deler av den danske flåten ble senket av mannskapet eller forsøkt seilt til [[Sverige]]; men de fleste fartøyene ble overtatt av tysk marine.<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/29-august-1943-augustoproeret/</ref>
[[Fil:ErikScaveniusVoerKirkegård.jpg|thumb|Scavenius' gravsten på Voer kirkegård.<ref>https://www.visitbroenderslev.dk/nordjylland/planlaeg-ferien/voer-kirke-gdk600599</ref>]]