Redigerer Erik Bye (avsnitt)

== Liv og virke ==
Erik Bye var sønn av operasanger [[Erik Ole Bye]] og Rønnaug Dahl. Han gikk på [[Nordstrand videregående skole|Nordstrand høiere skole]], hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for [[Nordstrandrevyen]] i 1941.

Han tok graden [[Master of Arts|master of arts]] i fagene engelsk, journalistikk og [[dramaturgi]] ved [[University of Wisconsin]] i 1953. Han var journalist i [[Associated Press]] (1953–1955), i [[BBC]]s norske avdeling (1955–1958) og siden i [[NRK]].

Han var gift med politiker [[Tove Bye|Tove Billington Jørgensen]] (1928–2008) fra 1953 til sin død.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/15KwG/kjempen-har-kastet-loss |tittel=Kjempen har kastet loss |avis=Aftenposten |forfatter=Ellinor Hansen |dato=2014-10-13 |besøksdato=2020-04-10}}</ref> Han har omtalt henne som «''mitt livs kompass, navigatøren ombord.''»<ref>{{Kilde avis |url=https://www.budstikka.no/asker/tove-bye-er-dod/346733!/ |tittel=Tove Bye er død |avis=Budstikka |forfatter=Elin Reffhaug Johansen |dato=2008-05-19 |besøksdato=2020-04-10 |arkiv-dato=2021-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211016121203/https://www.budstikka.no/asker/tove-bye-er-dod/346733!/ |url-status=yes }}</ref>

Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på [[Brødrene Johnsen]]s platemerke [[Rondo (platemerke)|Rondo]] med «Vandringsvise», som var den første av flere innspillinger av [[Einar Skjæraasen]]s viser. Da Brødrene Johnsen nedla sin grammofonplate-produksjon i 1959, fikk han kontrakt med [[Philips]]. I samarbeid med [[Willy Andresen]] skrev han en lang rekke melodier.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006050210222525311055 |tittel=Bye, Erik |utgiver=Norsk Musikkinformasjon |verk=Norsk pop- og rockleksikon |dato=6. august 2006 |besøksdato=2020-04-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100601091301/http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006050210222525311055 |arkivdato=2010-06-01}}</ref> Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».

[[File:Teamet bak "Lørdagskveld med Erik Bye".jpg|thumb|[[Johnny Bergh]] og Erik Bye i front, med teamet bak [[Lørdagskveld med Erik Bye|''Lørdagskveld med Erik Bye'']]]] Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer som ''[[Vi går ombord (TV-program)|Vi går ombord]]'' og ''[[Lørdagskveld med Erik Bye]]''. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren [[Johnny Bergh]], som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre».<ref>{{Kilde avis|tittel = Johnny Bergh - Nekrolog|avis = Aftenposten|url = |dato = 2014-12-31|side = |fornavn = Charlo|etternavn = Halvorsen}}</ref> Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med ''[[Lørdagskveld med Erik Bye]]'' da han lot en gruppe [[psykisk utviklingshemning|psykisk utviklingshemmede]] barn og ungdommer opptre med ''[[Folk og røvere i Kardemomme by]]'' på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa ''[[Vår beste dag]]''. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet da [[Marit Larsen]] lagde en versjon til en NRK-kampanje. Den ble utgitt av henne i 2011 og senere er den gitt ut av flere unge artister som [[Jan-Tore Saltnes]] (2018), [[Øystein Hegvik]] fra [[Idol (TV-program)|Idol]] (2018) og med [[Emma Wik]] fra [[The Voice – Norges beste stemme|the Voice]] (2022). Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nå [[Stiftelsen Signo]]), og ble første gang fremført med et orkester bestående av [[Døvhet|døve]] musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye. 

Han gjorde en stor innsats for [[Redningsselskapet]] gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i [[EU]].<ref name="nbl" />

Dokumentarfilmen ''[[Giganten]]'' (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

Han kom på tredjeplass i den uhøytidelig kåringen [[Århundrets nordmann]] i 2005.

I 2005 ga [[Kirkelig Kulturverksted]] ut [[Musikkalbum|musikkalbumet]] [[En hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye|''En hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye'']], her finner vi artistene [[Anne Grete Preus]], [[D’Sound|D'Sound]], [[Lars Lillo-Stenberg]], [[Åge Aleksandersen]], [[Hellbillies]], [[Lillebjørn Nilsen]], [[Jan Eggum]], [[Halvdan Sivertsen]], [[Rita Eriksen]], [[Henning Kvitnes]], [[Trond Granlund]], [[Odd Børretzen]] og [[Lars Martin Myhre]], [[Henning Sommerro]], [[Annbjørg Lien]], [[Hans Fredrik Jacobsen]] som fremfører kjente viser av Erik Bye som «[[Vår Herres klinkekule|Vårherres klinkekule]]», «[[Vandringsvise]]», «[[Gå til onkel]]», «[[Anna Lovinda]]», «[[Skomværsvalsen]]», «[[Blå salme]]» og «[[Hildringstime]]».