Redigerer Ericsson (avsnitt)

== Historie ==
Ericsson ble grunnlagt i 1876 under navnet ''Telefonaktiebolaget LM Ericsson'' av [[Lars Magnus Ericsson]]. Det startet som et verksted for [[Telegrafi|telegrafutstyr]], men fra 1878 begynte Ericsson å produsere og selge eget telefonutstyr. Utstyret var ikke teknisk innovativt, men samme år fikk de kontrakt med Sveriges første telekommunikasjons operatør, [[Stockholms Almänna Telefonaktiebolag]], om å levere telefoner og sentralbord.  

Gjennom 1990-årene hadde Ericsson 35-40% markedsandel av installerte mobiltelefonsystemer. Som de fleste i telekommunikasjonsindustrien, led Ericsson store tap etter [[telekomkrisen]] på begynnelsen av 2000-tallet. I et forsøk på å håndtere den økonomiske situasjonen måtte selskapet si opp titusenvis på verdensbasis. De gikk tilbake til overskudd noen år senere. 

=== 1990-tallet ===
==== Ericsson Radio Systems ====
På midten av 90-tallet ekspanderte Ericsson kraftig. Hoveddelen av ekspansjonen skjedde gjennom selskapet [[Ericsson Radio Systems AB]] som tidlig begynte å bygge opp en kunnskapsbase for mobiltelefoni, både for basestasjoner og telefoner. 

Store avtaler med Saudi-Arabia og et aktivt arbeid for å standardisere [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]]- og [[GSM]]-systemene banet vei for suksess. I 1988 uttalte Ericsson at de stod for 40% av verdensmarkedet for mobiltelefonisystemer<ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/about-us/history|tittel=The Ericsson story|besøksdato=2020-07-09|dato=2016-08-18|språk=en|verk=Ericsson.com}}</ref>. 

Ericssons fremgang innenfor mobilsystemer forklares i stor grad av [[AXE-systemet]] og det nordiske Televerkets ekspertise. Gunnar Eliasson har lagt frem teorien om at Ericssons suksess med GSM var helt avhengig av den digitale toppradioen utviklet av Ericsson Radio Systems på slutten av 1970-tallet. Dette ga opphav til ekspertise innen teknikk for frekvenshopping, feilretting, [[TDMA-systemer]] og kryptering, samt tilkobling av militære prosjekter som [[EriEye]] som har gitt mye kompetanse innen antenneteknologi. 

===== Ericsson Mobile Communications =====
Ericsson ble på 90-tallet en av verdens ledende mobiltelefonprodusenter. Denne virksomheten var sentrert rundt Lund i Sverige, hvor kontoret opprinnelig ble startet av [[Ericsson Radio Systems]] (ERA) i 1983. I 1987 ble telefonen HotLine Pocket lansert, og i 1989 kom den kompakte og lettere telefonen NH 72. Sistnevnte hadde en vekt på 420 gram. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/about-us/history/products/mobile-telephony/mobile-phones--from-luggables-to-pocket-phones|tittel=Mobile phones – from luggables to pocket phones|besøksdato=2020-07-09|dato=2016-08-29|språk=en|verk=Ericsson.com}}</ref>

For å ta kontroll over det amerikanske markedet, ble det sammen med [[General Electric]] dannet et felleseid selskap i 1989. Dette fungerte ikke spesielt bra, men fakturering og overskudd fortsatte å øke. I 1994 tok Ericsson kontrollen over dette selskapet og omdøpte det til [[Ericsson Mobile Communications]] (ECS). ECS dekket alt fra utvikling av plattformer til design av telefonens mekanikk og utseende, samt masseproduksjon. 

=== 2000-tallet ===
==== Telekomkrisen 2000-2004 ====
Forventningene til mobilt internett og innføringen av 3G-nettet gjorde at Ericssons markedsverdi i mars 2000 ble estimert til 1800 milliarder SEK, hvilket utgjorde nærmere 40% av Stockholm Børs' verdi like før telekomkrisen og [[Dot com-boblen|IT-boblen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.internetmuseum.se/tidslinjen/ericsson-star-for-nara-40-procent-av-stockholmsborsens-varde/|tittel=Ericsson står för nära 40 procent av Stockholmsbörsens värde|besøksdato=2020-07-09|språk=sv-SE}}</ref>.

På starten av 2000-tallet hadde Ericsson om lag 107 000 ansatte på verdensbasis, men gjennom ulike omstruktureringsprogram ble 55 000 sagt opp påfølgende år. Nedbemanningen skyldtes det reduserte salget som var knyttet til den såkalte telekomkrisen. I 2001 tapte Ericsson mer enn 30 milliarder SEK, hvilket førte til drastiske endringer i organisasjonen. Blant annet ble Ericsson Microelectronics AB solgt til [[Infineon Technologies|Infineon]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/press-releases/2002/6/ericsson-sells-microelectronics-to-infineon-technologies|tittel=Ericsson sells Microelectronics to Infineon Technologies|besøksdato=2020-07-09|dato=2002-06-12|språk=en|verk=Ericsson.com}}</ref>.

I 2002 var krisen enda dypere, og kunder ble urolige for Ericssons finansielle stabilitet. Dette var særlig kritisk ettersom telekommunikasjonsutstyr er en langsiktig investering som krever en aktiv leverandør som kan bistå med service og oppgraderinger over lang tid. Ericsson gjennomførte ulike spareprogram som omfattet ca. 50 milliarder SEK, og en ny emisjon garantert av [[Investor (selskap)|Investor]] og [[Industrivärden]] på ca. 30 milliarder SEK for å gjenreise økonomien. Den nye emisjonen mer enn doblet antall aksjer til omtrent 16 milliarder SEK og reduserte verdien av Ericsson-aksjen kraftig. Fra tid til annen ble det spekulert i pressen om at Ericssons økonomi var så dårlig at selskapet risikerte å gå konkurs. 

I 2002 ble Ericsson Radio Systems AB slått sammen med 19 mindre selskaper i konsernet, med hensikt å spare penger. I den forbindelse ble navnet satt til ''Ericsson AB.'' <ref>{{Kilde bok|url=https://www.ericsson.com/assets/local/investors/documents/financial-reports-and-filings/annual-reports/annual_se_complete_2002.pdf|tittel=Annual report 2002|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=6|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ericssons nye styreformann, [[Michael Treschow (1943)|Michael Treschov]], hadde i motsetning til sine forgjengere en god relasjon til [[Göran Perssons regjering|Persson-regjeringen]]. Oppsigelsene i Ericsson preget sysselsettingen i Sverige i så stor grad at administrerende direktør i Ericsson, [[Kurt Hellström]], var nødt til å ringe statsminister [[Göran Persson]] før hver nedbemanning. Regjeringen utnevnte en egen kontaktperson som fulgte opp effekten på sysselsettingen på steder hvor Ericsson hadde stor påvirkning<ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Forlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=72-73|kapittel=|sitat=}}</ref>.  

[[Utkontraktering|Outsourcing]] ble en viktig måte for Ericsson å redusere kostnadene. Først fikk [[Coor]] ta over store deler av Ericssons eiendomsstyrings- og tilgangskontrollsystem. Videre ble IS og IT virksomheten outsourcet. [[IBM]] overtok IS - informasjonssystemer som applikasjoner og tjenester. [[Hewlett-Packard]] overtok IT - informasjonsteknologi slik som bærbare datamaskiner. Dette reduserte kostnadene for IS og IT med ca. 50%. Det ble også tatt i bruk et sentralisert og enhetlig regnskapssystem med tyske [[SAP (selskap)|SAP]] som leverandør.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=79-82|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kvartalsrapporten 3. februar 2003 viste fremdeles et fallende salg og tap på 21 milliarder SEK. Noen dager senere ble det annonsert at [[Carl-Henric Svanberg|Carl-Henrik Svanberg]] var ny administrerende direktør. Dette var første gang siden 1942 at det ble rekruttert en ekstern person til denne stillingen. Svanberg gjennomførte enda et spareprogram som omfattet ytterligere 13 milliarder SEK. Mens det ble rapportert et tap på 11 milliarder SEK for 2003, var det fremdeles mulig å vise overskudd ettersom restruktureringskostnadene var eliminert som følge av spareprogrammet.<ref name=":0" /> 

I 2004 slo selskapet tilbake og det ble rapportert et overskudd på 29 milliarder SEK. Produktene som drev veksten var 3G-teknologi og fornyede investeringer i teknologi for GSM. Fellesforetaket SonyEricsson gjorde også fortjeneste.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=151-153|kapittel=|sitat=}}</ref>

På generalforsamlingen 31. august 2004 ble stemmerette for Ericssons aksjer reformert. Før reformen ga en B-aksje 1000 stemmer, og en A-aksje én stemme. Etter reformen ga en B-aksje en tidel av en stemme, altså ble den 100 ganger sterkere. Hovedeierne [[Investor (selskap)|Investor]] og [[Industrivärden]] beholdt sin beholdning i selskapet med 20% av stemmene, men kun 5% av aksjekapitalen. <ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=150|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Kinesisk konkurranse og tjenester 2005-2009 ====
På starten av 2005 ble det klart at [[Huawei]] og til dels [[ZTE]] gjorde et raskt inntog på markedet for telekommunikasjonsutstyr. Dette gjaldt særlig basestasjoner for [[GSM]] og [[3G]], men også for faste tele- og datanett. Ericsson hadde inntil dette hatt en markedsdominans blant de om lag 100 telekomoperatørene i det globale markedet. Som følge av dette hadde Ericsson mulighet til å tilby lavere priser for å vinne kontrakter. Prispresset som preget bransjen fikk konkurrentene til å konsolidere og dermed oppstod fusjonene [[Alcatel-Lucent]] og [[Nokia Networks|Nokia Siemens Networks]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=154-165|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ericsson møtte konkurransen blant annet ved å tilby omfattende løsninger for drift og service av telenett, såkalte ''managed services''. Salg og antall ansatte gikk oppover i 2007, blant annet på grunn av en kraftig økning i virksomheten innen Global Services, hvor telekomoperatører ofte flytter deler av egen virksomhet til Ericsson. 

I 2009 vant Ericsson kontrakten med [[Telia Company|Telia Sonera]] for [[4G]] i Sverige. Ericsson og Telias lansering av 4G i Stockholm 14. desember 2009 var verdens første og største kommersielle 4G-tjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ericsson.com/en/press-releases/2009/12/worlds-first-4glte-network-goes-live-today-in-stockholm|tittel=World's first 4G/LTE network goes live today in Stockholm|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Sony Ericsson og Ericsson Mobile Platforms ====
[[Ericsson Mobile Communications]] var preget av store tap under telekomkrisen, hvilket resulterte i at selskapet i 2001 ble delt i to: 

* Produksjon og design av mobiltelefoner ble overført til Sony Ericsson Mobile Communications, som var eid i fellesskap med elektronikkonsernet [[Sony]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.cisionwire.com/ericsson/sony-ericsson-mobile-communications-established-today|tittel=Press release|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2009-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090714192445/http://www.cisionwire.com/ericsson/sony-ericsson-mobile-communications-established-today|url-status=unfit}}</ref>
* Mobilplattformer - programvare og maskinvare som danner grunnlaget for mobiltelefoner, ble overført til et nytt selskap kalt [[Ericsson Mobile Platforms]] (EMP). Hovedfokuset lå her på uviklingen av en mobil plattform for [[3G]].<ref>{{Kilde www|url=https://ericssoners.wordpress.com/2016/10/21/emp-prototypes-the-next-major-step-in-mobile-communications/|tittel=EMP Prototypes|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Noen av kundene av EMP var [[Flextronics]], [[HTC Corporation|HTC]], [[LG]], [[NEC Corporation|NEC]], [[Sagem]], [[Sharp]] og selvsagt [[Sony Mobile Communications|Sony Ericsson]]. 

Fra 2001-2012 eide Ericsson og Sony mobiltelefonprodusenten [[Sony Mobile Communications|Sony Ericsson]]. Fra 2005-2007 gjorde Sony Ericsson stor fortjeneste. [[Apple|Apples]] inntog på markedet med [[IPhone|Iphone]] i 2007 førte imidlertid til store tap for selskapet. Sony Ericsson fikk problemer med lønnsomheten, hvilket i stor grad skyldtes manglende evne til å bytte til operativsystemet [[Android]] raskt nok.  I februar 2012 ble det kunngjort at Sony hadde fullført oppkjøpet av Ericssons halvdel. Salget inkluderte utvikling og produksjon av mobiltelefoner. Selskapet skiftet dermed navn til [[Sony Mobile Communications]]. <ref>{{Kilde bok|tittel=Ericssons kris och resan tillbaka|etternavn=Lindskog|fornavn=Åse|utgiver=Ekerlids Förlag|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=215-217|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Så dog den svenska mobilen|publikasjon=Ingenjören|url=http://www.ingenjoren.se/media/2012/12/Ing-5-12_low.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=30-44|sitat=}}</ref>