Redigerer Eretria (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorie ===
[[Fil:Eretria stove.jpg|thumb|left|Tørkeovn fra forhistoriske tid.]]
De første spor etter menneskelig aktivitet i området ved Eretria er keramiske potteskår og redskaper av stein fra sen [[neolittisk tid]] (3500-3000 f.Kr.) som er funnet på [[akropolis]] foruten også på sletten. Ingen permanente strukturer har blitt avdekket. Det er derfor usikkert om det eksisterte en fast bosetning på stedet.

Den første kjente bosetningen fra [[Helladisk|tidlig helladiske tid]] (3000-2000 f.Kr.) er lokalisert på sletten. Et kornmagasin og flere andre bygninger foruten også en tørkeovn for [[keramikk]] har blitt avdekket. Denne bosetningen flyttet til toppen av akropolis i den midtre helladiske perioden (2000-1600 f.Kr.), ettersom sletten ble oversvømmet av den nærliggende bukten. I sen helladiske periode (1600-1100 f.Kr.), hadde befolkningen hatt nedgang og levninger som er funnet har blitt tolket som en observasjonspost. Mangelen på arkeologiske spor tyder på at stedet ble forlatt under [[de mørke århundrer i Hellas]] (ca. 1100 f.Kr. – 750 f.Kr.) eller var svært tynt befolket

=== Arkaisk tid ===
[[Fil:Apollon Daphn3.jpg|thumb|left|upright|Levning av bygning fra den geometriske periode i Eretria.]]
De eldste arkeologiske funn som daterer grunnleggelsen av byen er til 800-tallet f.Kr., hvilket er bevitnet i en del keramikk og graver. Byen hadde antagelig sin opprinnelse som havn for Lefkandi som er lokalisert 15&nbsp;km til vest. Navnet Eretria kommer fra gresk ἐρέτης, ''erétēs'', «roer», og [[verb]]et ἐρέσσειν/ἐρέττειν, ''eréssein/eréttein'', «å ro», hvilket gir betydningen «roernes by».

Den spede befolkningen hadde nok sin årsak i omfattende myrer og våtområder, og skiftende vannløp. På 700-tallet f.Kr. ble området ved kysten langsomt utviklet uten at det var et sammenhengende urbant område. Befolkningen spredte seg i særskilte familieenheter fra kysten og opp til [[akropolis]].<ref name="foundation">[http://www.unil.ch/esag/page26124.html «The foundation of the city»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26124.html |date=20131101160509 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

[[Fil:Lelantischer Krieg.png|thumb|right|upright|Lokalisering av Eretria, Lefkandi og Khalkis.]]
Eretrias befolkning og betydning økte på samme tid som Lefkandi fikk en tilbakegang en gang fra ca. 825 f.Kr. og framover. Eretrias naturlige havn og tilgangen til økt handel sjøvegen er en forklaring på den gradvis forflytningen fra Lefkandi til Eretria. Gjennom den arkaiske perioden ble Heroon utbygget og en av de tidlige viktige bygninger var helligdommen til Apollon Dafneforos i sentrum av Eretria, reist en gang rundt 750 f.Kr. Tusenvis av vaser foruten levninger av gjenstander av [[bronse]] som er funnet ved tempelet vitner om befolkningens religiøse tilknytning. Det var også enkelte mindre bygninger som ble benyttet som verksteder, og en langstrakt bygning som antagelig tjente politiske og kultiske handlinger.<ref name="foundation" />

Den tidligste omtalen av Eretria var ved [[Homer]],<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' 2.537</ref> som listet Eretria som en av de greske byene som sendte skip til [[Trojakrigen]]. På 700-tallet f.Kr. var Eretria og dens naboby og rival, [[Khalkis]], begge vokst seg framgangsrike ved handel. Eretria kontrollerte [[Egeiske øyer|de egeisk øyene]] [[Andros]], [[Tinos]] og [[Kea|Keos]]. De holdt også et området i [[Boiotia]] på det greske fastlandet. Eretria var også involvert i gresk kolonisering og opprettet kolonier på den [[Italia|italienske]] øya [[Ischia|Pithekoussai]] og [[Kumae]] på det italienske fastlandet, men da i samarbeid med Khalkis. I søkingen etter [[metall]] var nordlige Hellas og Italia mulige kilder, og antagelig en motivasjon for kolonisering. Straks kolonisering var etablert var de økonomiske interessene ikke begrenset til metall alene, alle former for produkter kunne bli utvekslet.<ref name="Colonization">[http://www.unil.ch/esag/page26142.html «The Euboean Colonization»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26142.html |date=20120921000807 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

Eretria lokalisering mellom øst og vest i middelhavsverden betydde at byen var knyttet til flere utvekslingssystemer av teknikker og ideer. En orientalsk påvirkning er manifester i bestemte motiver i byens geometriske keramikk, og muligens også i gullsmedteknikkene. I tillegg fikk [[alfabetet]] et tidlig ankomst i Eretria i form av [[graffiti]] på keramikk, og byen var antagelig et senter for videre spredning i den gresk verden.<ref name="foundation" />

=== Kriger ===
[[Fil:Altes Museum - Frauenkopf von einem Grabrelief.jpg|thumb|left|upright|Kvinnehode i marmor fra et gravrelieff, ca. 320 f.Kr.]]
Mot slutten av 700-tallet f.Kr. havnet imidlertid Eretria og Khalkis i en langvarig krig om kontrollen om de fruktbare markene på Lelantinesletten på øya Euboia. Denne krigen kjennes hovedsakelig fra skriftene til [[Thukydid]] hvor den kalles for [[lelantinske krigen]] hvor han slo fast at: «Krigen mellom Khalkis og Eretria var det som de fleste steder som tilhørte resten av Hellas delt opp i allianser med ene eller andre siden.»<ref>Thukydid I. 15, 3</ref> Få detaljer er kjent om krigen, men det er klart at Eretria ble beseiret. Byen ble ødelagt og Eretria tapte sine landområder i Boiotia og de egeiske øyene. Samtidig kom hverken Khalkis eller Eretria til å få større betydning i senere gresk politikk. Som et resultat av nederlaget vendte Eretria seg mot kolonisering, hvilket var en måte for innbyggerne å forlate sitt hjemlige område og begynne på nytt et annet sted. Eretria plantet kolonier ved kysten av nordlige Egeerhavet, på kysten av [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]], i [[Italia]] og på [[Sicilia]]. Det synes som Eretria hadde vært pionerer i gresk kolonisering i utgangspunktet.<ref name="foundation" />

[[Fil:Votive bed Louvre CA597.jpg |thumb|Utsmykket [[Votivgave|votivseng]] i [[terrakotta]] fra Eretria, 350–300 f.Kr. I dag i [[Louvre]].]]
Eretria var [[jonere]] og var således naturlige allierte av [[Athen]]. Da de joniske grekerne gjorde opprør mot det ekspanderende [[Perserriket]] i [[499 f.Kr.]], gikk Eretria sammen med Athen i å sende støtte til de greske opprørerne. En annen årsak kan være at [[Milet]]os hadde støttet Eretria i lelantinerkrigen. Av den grunn ble Eretria straffet av [[Dareios I av Persia]] under hans invasjon av Hellas. I 490 f.Kr. ble byen herjet og brent ned av perserne under deres hærfører [[Datis]] og befolkningen ble deportert til [[Mesopotamia]]. Tempelet til [[Apollon]], bygd en gang rundt 510 f.Kr., ble ødelagt av perserne. Deler av pedimentet fra avdekket i 1900, inkludert [[torso]]en fra en statue av [[Athene]]. Eretria ble gjenoppbygd kort tid etter og deltok med 600 [[hoplitt]]er i [[slaget ved Plataiai]] i [[479 f.Kr.]] Forfatteren [[Plutark]] nevner en kvinne fra Eretria «som ble holdt av Artabanos» ved det persiske hoffet til [[Artaxerxes I av Persia]], som lettet publikum ved at [[Themistokles]] fikk med den persiske kongen.<ref>''Plutarch's Lives'', bind 1, The Dryden translation, ISBN 0-375-75676-0 8. s. 165</ref>

I løpet av 400-tallet f.Kr. ble hele [[Evvia|Euboia]] en del av [[det athenske sjøforbundet]]. Eretria og de andre byene på Euboia gjorde senere et mislykket opprør mot Athen i 446 f.Kr. Under [[Peloponneskrigen]] var Eretria alliert med Athen mot byens doriske rivaler Sparta og Korint. Likevel var Eretria sammen med andre byer misfornøyde med Athens dominans, og da spartanerne til sist beseiret athenerne i slaget ved Eretria i 411 f.Kr.,<ref>[http://www.unil.ch/esag/page26151.html The Battle of Eretria (411 BC)] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26151.html |date=20131029202030 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref> hadde alle byene på Euboia gjort opprør.

Etter Athens nederlag mot Sparta i 404 f.Kr. kom byen seg raskt tilbake og etablerte på nytt sitt herredømme over Euboia ettersom landbruket her var en vesentlig kilde for å skaffe korn til bybefolkningen i Athen. Eretria gjorde på nytt opprør i 349 f.Kr. og denne gangen klarte athenerne ikke å få kontrollen tilbake. I 343 f.Kr. klarte tilhengerne av [[Filip II av Makedonia]] seg kontroll over Eretria, men athenerne under ledelse av [[Demosthenes]] gjenerobret den i 341 f.Kr.

[[Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|Slaget ved Khaironeia]] i [[338 f.Kr.]] hvor Filip av Makedonia beseiret de allierte hærene til grekerne, markerte også slutten på de greske byene som uavhengige bystater, og Eretria skrumpet sammen til en provinsby. I 198 f.Kr. ble den plyndret av romerne, og i 87 f.Kr. ble endelig ødelagt i [[mithridatiske kriger]] mellom Roma og [[Pontos (oldtidsrike)|kongedømmet Pontos]], og forlatt.

Stedet er nevnt i [[Platon]]s dikt «Om de døde i Eretria».<ref>Trypanis, Constantine Athanasius (1971): [http://books.google.no/books?hl=no&id=QNhfAAAAMAAJ&q=On+the+Dead+of+Eretria#search_anchor ''Penguin Book of Greek Verse''], Penguin Books, s. 275-276</ref>

=== Romersk tid ===
[[Fil:Greek Silver Tetradrachm of Eretria (Euboia), Impressive for a Stephanophoric Tetradrachm.jpg|thumb|left|Sølvmynt fra Eretria.]]
Det siste tiåret av 200-tallet f.Kr. ble [[Romerriket]] involvert i Euboea for første gang grunnet deres krig mot kong [[Filip V av Makedonia]]. I år 198 f.Kr. møtte folket i Eretria den voldsomme krigsmakten til romerne. Romerne kom sjøvegen med en stor flåte og beleiret byen som da var underlagt makedonerne. Skremt av de romerske beleiringsmaskinene søkte befolkningen tilflukt i akropolis og forsøkte å oppnå en ærefull overgivelse mens romerne brøt ned byens forsvarsmurer.<ref name="Roman">[http://www.unil.ch/esag/page26161.html «The Roman conquest»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26161.html |date=20131101151733 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref> [[Titus Livius]] har gitt en ganske detaljert redegjørelse av hendelsen, basert helt på en tapt fortelling av historikeren [[Polybios]], at romerne i mangelen av [[sølv]] og [[gull]] å plyndre, fant byen kunstverker av stor verdi. Romerne plyndret byens rike kulturelle arv.<ref name="Roman" />

[[Fil:Eretria fisherman stone.jpg|thumb|Gravmonumentet for en rik fisker fra Eretria.]]
I 194 f.Kr. opprettet romerne Euboea som en føderal stat og med Khalkis som hovedstad. Eretrias historie på 100-tallet f.Kr. viser at byen delvis greide å rekonstituere en del av sine ressurser, noe byen sammen Athen og Khalkis alene i Hellas var greide å gjøre. I tiden 180-170 f.Kr. preget byen sølvmynter i den såkalte nye stil.<ref name="Roman" /> I 146 f.Kr. etter [[den akhaiske krig]], ble de greske byene satt under kontroll av den romerske guvernør i Makedonia, men de beholdt uansett en del av sitt selvstyre. Det var ikke før opprettelsen av den romerske provinsen [[Achaea]] i 27 f.Kr. at de ble offisielt underlagt Romerriket.<ref name="romersk_tid">[http://www.unil.ch/esag/page26170_en.html Roman Period] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26170_en.html |date=20120614070932 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

[[File:Eretria Doria stone.jpg|thumb|left|Gravstele fra romersk tid.]]
Denne tiden var utvilsomt også et vendepunkt for Eretria. Da Eretria allierte seg med [[Mitridates VI av Pontos]] ble de fiender av [[Roma]]. Konflikten varte fra 88 til 85 f.Kr. og kulminerte at romerne angrep og herjet Athen den 1. mars 86 f.Kr. Selv om de skriftlige kilder ikke nevner Eretria, synes arkeologiske spor at byen ikke ble spart for ødeleggelse.<ref name="romersk_tid" /> Det synes som det tok minst to generasjoner før byen igjen kom seg. [[Dio Cassius]] forteller<ref>Dio Cassius, LIV 7, 2</ref> at [[Augustus]] i 21 f.Kr. friga Eretria fra athenernes overherredømme, noe som betydde at Eretria slappe de tunge skattene og fikk igjen vekst og økt selvstyre.<ref name="romersk_tid" />

Nye bygninger ble reist. I nærheten av «Huset med mosaikkene», hvor et industrikvartal utviklet seg for farging av tekstiler med [[purpur]], vitner om en viss renessanse for økonomisk vekst. Et tempel for romersk keiserkult ble bygget, og en rekke offentlige bygninger, blant annet [[gymnasion]] og teateret, ble restaurert. En rekke gravsteler fra mellom 100- og 200-tallet e.Kr. viser blant annet en fisker fra Eretria som stolt var representert med sine redskaper (se bilde). Boliger var konsentrert ved foten av akropolis mens den gamle byen ble benyttet som [[nekropolis]].<ref name="romersk_tid" />

=== Tidlig kristen tid ===
Det var lenge antatt at mot slutten av 200-tallet e.Kr. ble Eretria gradvis avfolket og at det store [[jordskjelv]]et i [[365]] fullførte prosessen. Likevel synes det som om at Sebasteion, tempelet for keiserkulten, antagelig ble ødelagt av [[Kristendom|kristne]] på [[400-tallet]] og en rekke graver fra [[500-tallet]] tyder på en bosetning. Det er vanskelig å få en fullverdig inntrykk av bosetningen i [[senantikken]] da få levninger fra denne tiden er funnet. Et nytt jordskjelv i [[511]] førte antagelig til at de siste innbyggerne flyktet. Kun kirken til Aghia Paraskevi 1&nbsp;km øst for Eretria og dens kirkegård indikerer at stedet fortsatt ble brukt på 500-tallet.<ref>[http://www.unil.ch/esag/page26172.html «The city's last centuries»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26172.html |date=20131101154951 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Eretria Theatre3.jpg|thumb|340px|Levningene av det antikke teateret.]]
[[Romerriket]] ble delt i en vestlig og en østlig del, sistnevnte førte til framveksten av [[Østromerriket]], og den greske verden gjennomgikk betydelige økonomiske, sosiale og religiøse endringer. Nordlige Hellas ble herjet av gjentatte bølger av angrep fra [[barbarer]], men det synes som om Euboea unngikk disse. Mens Eretria forvitret var det andre byer, som Khalkis, som beholdt sin posisjon og hvor keiser [[Justinian I den store]] forsterket befestningen og broen over til Euripos. Euboea ble organisert i fem bispedømmer og tallrike kirker og klostre bygd mellom 300- og 1100-tallet, noe som vitner om betydelig bysantinsk innflytelse. Den latinske patriark av [[Konstantinopel]] bodde i Khalkis på 1300-tallet i tiden før den [[Det osmanske rike|osmanske]] erobringen.<ref name="Byzantine">[http://www.unil.ch/esag/page26174.html «From the Byzantine Empire to the Ottoman conquest»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26174.html |date=20131101145453 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

På [[1100-tallet]] måtte Det bysantinske rike slå tilbake [[Normannere|normanniske]] angrep. I [[1366]] tok [[republikken Venezia]] kontroll over Euboea, og i [[1470]] erobret de muslimske [[Det osmanske rike|osmanerne]] Khalkis og tok kontroll over øya fram til [[1832]].<ref name="Byzantine" />

Den [[Italia|italienske]] reisende [[Cyriaco av Ancona]], egentlig Ciriaco de' Pizzicolli ([[1391]]-[[1453]]), er den første reisende som omtalte Eretria da han i [[1436]] beskrev og lagde skisser av den gamle byens murer. I de neste århundrene var det ingen andre kjente reisende som besøkte stedet. På 1800-tallet tiltrakk [[Ruiner|ruinene]] i Eretria til seg ny oppmerksomhet og de første [[arkeologi]]ske undersøkelsene kom i gang i [[1885]].<ref>[http://www.unil.ch/esag/page26176.html «The rediscovery of Eretria»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26176.html |date=20071006043800 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

=== Nye Eretria ===
Historien til det moderne Eretria nært tilknyttet [[den greske selvstendighetskrigen]] ([[1821]]-[[1827]]). Sjøfolk fra [[Psará]] i nærheten av [[Khíos]] brente i 1822 skipet til den osmanske admiralen og de osmanske tyrkerne hevnet seg ved å ødelegge Psara i 1824. I [[1833]] overga osmanerne Euboea til [[Hellas]], og for å gi flyktningene fra øya Psara et nytt hjem, besluttet den greske regjering å etablere dem ved Eretria. Den nye byen ble fra da av og fram til 1960 kalt for Nea Psara («Nye Psara»). [[Malaria]] og antagelig at Khalkis lå kun 18&nbsp;km unna kan forklare hvorfor den nye byen fikk en langsom vekst.<ref name="Nea_Psara">[http://www.unil.ch/esag/page26181.html «Eretria - Nea Psara (1834)»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26181.html |date=20121006194911 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

På [[1900-tallet]] ble utviklingen av Nea Psara igjen preget av krig i [[den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922]]. Krigen endte med utveksling av befolkningsgrupper mellom Tyrkia og Hellas. En rekke flyktninger fra [[Lilleasia]] ble bosatt i Euboea.<ref name="Nea_Psara" />