Redigerer Erekhtheion (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Erechtheion-topographic.jpg|thumb|left|Topografisk diagram av utgravningen av akropolis i 1885 av Georg Kawerau (1906),<ref>Kawerau, Georg; Kavvadis, P. (1906): ''Die Ausgrabung der Akropolis vom Jahre 1885 bis zum Jahre 1890'', Athen</ref> som viser Erechtheion og det arkaiske tempelet til Athene. Antatte rekonstruksjoner er i rødt.]]

Den joniske tempelbygningen ble bygd for å huse statuen av Athene Polias. Bygningen har av moderne forskere fått navnet Erekththeion («helligdommen til [[Erekhthios]] eller [[Poseidon]]») i den tro at den omfattet to bygninger som ble omtalt av den gresk-romerske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: «Tempelet til Athene Polias og Erekhtheion».<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 1.26.5; Pseudo-Plutark: ''Decem Oratorum Vitæ'', 2.843e. LSJ: [Ἐριχθόνιος]</ref> Men om Erechtheion referert til av Pausanias og andre kilder faktisk ''er'' det joniske tempelet eller en helt annen bygning har blitt et stridspunkt de siste tiårene, med forskjellige forskere som utelukker at Athene og Erekhthios ble tilbedt i en enkelt bygning.<ref> Se Jeppesen, Kristian (oktober 1979): «Where Was the So-Called Erechtheion?», ''AJA'', '''83'''(4) , s. 381–394; Pirenne-Delforge, Vinciane (2010): «Un oikèma appelé Érechtheion (Pausanias, I, 26, 5)», i Carlier, P.; Lerouge-Cohen, C., red: ''Paysage et religion en Grèce antique. Mélanges offerts à Madeleine Jost'', Paris, s. 147–163.</ref> Alternative foreslåtte plasseringer av det sanne Erekththeion omfatter strukturene på Akropolis som konvensjonelt er identifisert som [[Arrheforeion]], helligdommen for [[Zevs]] Polieos, helligdommen Pandion og det tapte, arkaiske tempelet til Athene.<ref> van Rookhuijzen, J.Z. (2021): "The Erechtheion on the Acropolis of Athens", ''Kernos''. '''34''', s. 69–121.</ref> Selv om det ikke er enighet blant forskere om dette spørsmålet, fortsetter bygningen å bli referert til som Erekththeion ved sedvane og konvensjon.

I de offisielle forordningene  blir den joniske bygningen referert til som «... το͂ ν το͂ ἐμ πόλει ἐν ͂ τὸ ἀρχαῖον ἄγαλμα» («tempelet på Akropolis innenfor det som er den gamle statuen»).<ref>[https://www.atticinscriptions.com/inscription/IGI3/474 ''Erechtheion building accounts, 409/8 BC''], IG I3 474.1</ref> I andre tilfeller blir det referert til som tempelet til Polias.<ref>Pausanias 1.27.1; Strabon IX 396</ref> Felleskulten til Athene og Poseidon- Erekhthios ser ut til å ha blitt etablert på Akropolis i en veldig tidlig periode, og de ble til og med tilbedt i det samme tempelet som kan, ifølge det tradisjonelle synet, utledes fra to avsnitt hos [[Homer]] og også fra senere greske tekster.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' VII 80–81, ''[[Odysseen]]'' II 546–551</ref> Den eksisterende bygningen som kan se på stedet er etterfølgeren til flere tiddligere templer og bygninger på stedet. Den nøyaktige datoen for konstruksjonen er ukjent; det har tradisjonelt vært antatt å ha blitt bygget fra ca. 421–406 f.Kr., men nyere forskning favoriserer en dato på 430-tallet, da det kunne ha vært en del av programmet med bygningsarbeider som ble startet av [[Perikles]].<ref>Ikke nevnt i Plutarks liste og den konvensjonelle datoen for byggestart er imidlertid etter Perikles død, imidlertid Hurwitt, Jeffrey M. (2004): ''The Acropolis in the Age of Pericles'', Cambridge University Press; s. 174 formoder at begynnelsen av bygningen kan dateres til 430-tallet f.Kr.</ref>

[[Fil:EPMA 6667-IG I(3)476-Erechtheion accounts-1.JPG|thumb|upright|Tekst, hogd inn i stein, om byggingen av Erekhtheion (IG I³ 476). Epigrafisk museum i Athen.<ref>Paton et al, (1927), kapittel IV samler tekster om bygning. Se også Epstein, Shimon (2010): «Attic Public Construction: Who Were The Builders?», ''Ancient Society'' '''40''', s. 1-14.</ref> Klikk på bildet for større utgave.]]

Den klassiske Erekththeion er den siste i en serie med bygninger omtrent på midten av den nordlige delen av [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i Athen, hvor den eldste dateres tilbake til [[Mykensk kultur|den mykenske perioden]] og fra sen bronsealder. En forsker som L.B. Holland på 1920-tallet<ref>Holland, Leicester B. (1924): Erechtheum Papers IV. «The Building Called the Erechtheum», ''AJA'', '''28'''(4), s. 425-434.</ref> antok at restene under Erekththeion var forgården til et palasskompleks som lignet på de i [[Mykene]].<ref>Imidlertid, Iakovides, S. (1962): Ὴ Μυκηναικη Ἁκροπολις των Αθηνων, Athens; og Bundgaard, J.A. (1976): ''Parthenon and the Mycenaean City on the Heights'', København, stiller spørsmål ved dette.</ref> De sparsomme bevisene fra [[Helladisk|helladisk tid]] (LHI; ca. 3200 – ca. 1050 f.Kr.) omfatter potteskår og levninger av en vegg under fundamentene til det joniske tempelet. Fra resten av [[Sjaktgrav|sjaktgravperioden]] er det ingenting fra LHII-LH IIIA (underperioder, se [[helladisk]]), kun fra LH IIIB er det bevis på bebyggelse i form av terrasser, barnegraver og en søylebase i [[kalkstein]]. Forskeren Jeffrey Hurwitt (1999) har argumentert analogt med befolkningssentre andre steder fra denne perioden, og hevder at det kan ha vært et kultsenter på akropolis til den bevæpnede gudinnen ''a-ta-na-po-ti-ni-ja'' (potnia Athana),<ref>Hurwit (1999), s. 74</ref> som kan representere primitiv opprinnelse til den athenske kulten. I tillegg vitner den mykenske brønnen<ref>[https://www.heritagedaily.com/2023/03/bronze-age-well-contents-reveal-the-history-of-animal-resources-in-mycenae-greece/146352 «Bronze Age well contents reveal the history of animal resources in Mycenae, Greece»], ''HeritageDaily''</ref> og de [[kyklopisk mur]]ene, som ser ut til å ha vært i bruk mellom LH IIIB og LH IIIC, om forsøk på å befeste akropolis som «det sterkt bygde huset til Erekhthios» registrert i den homeriske tradisjonen.<ref>Homer: ''Odysseen'', 7.79-81</ref> Brønnen kan være en indikasjon på plasseringen av kulten til Erekhthios.

[[Fil:Porch of Maidens.jpg|thumb|left|«Karyatide-terrassen» eller «Jomfruenes terrasse» på [[Erekhtheion]], et [[tempel]] på [[Akropolis i Athen]] bygd [[421 f.Kr.|421]]–[[407 f.Kr.]], der [[søyle|støttesøylene]] er formet som kvinneskikkelser.]]

Arkeologien under Erekththeion er også dårlig dokumentert for den [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] og [[Klassisk tid|tidlige klassiske]] perioden.<ref>Lesk (2004), s. 33.</ref> Til tross for dette har det blitt satt fram en rekke forslag til en struktur på stedet rett før den [[Perserriket|persiske]] ødeleggelsen av Athen i 480 f.Kr. da [[Xerxes I av Persia]] søkte å underlegge seg hele Hellas. Forskeren A.K. Orlandos har søkt å rekonstruere et skrått orientert tempel i ''[[amfiprostylos]]'' med ''heksastil'', seks søyler (som var standardfasaden for gresk [[Dorisk søyleorden|dorisk]] arkitektur).<ref>Orlandos, A.K. (1977): Ή αρκιτεκτονικη των Παρθενωνος, 2 bind, Athens. Se også Lesk (2004), s. 33.</ref> Andre gjenoppretter en rekke ''[[temenos|temenē]]'' (landområder avsatt til særskilt bruk) ved siden av tempelet Athene Polias eller '''[[naiskos]]'' (lite tempel) i ''tetrastil'', fire søyler.<ref>Hurwit (1999), s. 145.</ref> Sør for Erekththeion ville stedet for hva som er antatt å være det arkaiske tempelet til Athene Polias, hvis fundament er fortsatt synlige på akropolis i dag. Undersøkelse av restene av nordkanten av dette tempelet av forskeren Korres kan antyde grensene til det før-jioniske Erekththeion og derfor bestemme formen til det antikke ''temenos''.<ref> Korres, M. (1994): «The History of the Acropolis Monuments», Economakis, R., red.: ''Acropolis Restoration: the CCAM Interventions'', London & New York; s. 35-51.</ref> Korres hevder at et søylemonument som markerer kekropeion ville ha vært omtrent der «Jomfruenes veranda» er, og at det var en [[stoa]] for [[Pandroseion]] (en helligdom dedikert til [[Pandrosos]]) ved siden av.<ref>Herodotos, 8.55</ref>

Bygningen som utgjorde den klassiske Erekththeion fra 409–404 f.Kr. har overlevd, noe som gjør det mulig med en uvanlig sikker datering av konstruksjonen av tempelet.<ref>Chandler stele IG I3 474</ref> Spørsmålet gjenstår likevel om når byggeprosjektet ble innviet. Det er ingen primære bevis for når byggingen begynte; det antas å være enten 430-årene<ref>Dorpfeld, Wilhelm (1904): «Der ursprünglichen Plan des Erechtheion», ''AM'' 29; s. 101-107.</ref> eller i 421 f.Kr. under [[Nikiasfreden]].<ref>Michaelis, A. (1889): «Die Zeit des Neubaus des Poliastempels in Athens», ''AM'', s. 349- 366.</ref> Det siste er stort sett oppfatningen som har konsensus, begrunnelsen er at denne pausen i den langvarige [[Peloponneskrigen]] ville ha vært det mest passende tidspunktet for å påbegynne et større byggeprosjekt, og at det var en sannsynlig pause i byggingen under katastrofen fra [[den sicilianske ekspedisjon]] i 413 f.Kr.<ref>Lesk (2004), s. 65.</ref> Alternativt har det ble fremmet datoer så tidlig som midten av 430-tallet<ref>Hurwit (1999), s. 316, 322.</ref> og så sent som 412 f.Kr.<ref>Vickers, Michael (1985): «Persepolis, Vitruvius, and the Erechtheum Caryatids: The Iconography of Medism and Servitude», ''RA'' 1, s. 25. Se også Lesk (2004), s. 66.</ref> Arbeidet ser ut til å ha avsluttet i 406–405 f.Kr., og de siste beretningene var fra 405–404 f.Kr., selv om noen [[listverk]] aldri ble ferdige og noen av toppene til en del steinblokker ikke ble meislet av.<ref>Lesk (2004), s. 70.</ref>

Navnene på arkitektoniske oppsynsmennene (''episkopos''), Filokles og Arkilokos, har blitt bevart for ettertiden.<ref> IG I 474 I.3 og IG I3 476 II.2-4 henholdsvis.</ref> De arbeidet på stedet etter 409 f.Kr. Men identiteten til selve arkitekten (''arkitekton'') er ukjent. Flere kandidater har blitt foreslått; nemlig [[Mnesikles]],<ref>Dörpfeld, W. (1911): Zu den Bauwerken Athens: Erechtheion und alter Tempel, ''AM'' 36, s. 39-49.</ref> [[Kallikrates]]<ref>Shear (1999), s. 82, n. 58</ref> og [[Iktinos]].<ref>Hawes (1935): ''The Riddle of the Erechtheum''; se også Lesk (2004), s. 71</ref>

[[Fil:Athens D81 3736 (37922864824).jpg|thumb|Østfasaden]]

Den påfølgende historien til bygningen har vært om skader, restaurering og endring i bruk, noe som kompliserer oppgaven med å rekonstruere den opprinnelige strukturen. Den første registrerte brannen som den antikke bygningen ble utsatt for var kanskje 377–376,<ref>[[Xenofon]]: ''Hellenica'' [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica_(Xenophon)/Book_1/Chapter_6#cite_note-1 1.6.1]; Dinsmoor, William Bell (juli-september 1932): [https://www.jstor.org/stable/498392 «The Burning of the Opisthodomus at Athens»], ''AJA'' '''36'''(3), s. 143-172. Dinsmoor dater brannen til 377-376, imidlertid, Paton et al. (1927), s. 459-463, daterer den til 406.</ref> en annen, mer alvorlig brann skjedde en gang i det første århundre f.Kr. eller tidligere<ref>Lesk (2006), s. 198</ref> ble fulgt av en kampanje med reparasjoner. Erekththeion sammen med [[Parthenon]] fikk en ytterligere store ødeleggelser på et tidspunkt 200- eller 300-tallet e.Kr., men om dette skyldtes angrep og herjinger fra [[herulere]] eller [[vestgotere]], eller om det skjedde en naturkatastrofe, er uklart. Den romerske keiseren [[Julian den frafalne|Julianus]], som var filosofisk interessert og selv forfatter av gresk litteratur, foretok gjenoppbyggingen av Parthenon som et hedensk tempel i ca 361 og 363 e.Kr., da Parthenon var det eneste attesterte stedet for Athenes kult på Akropolis, noe som antydet at Erekththeion hadde blitt forlatt.Narthex

I tiden etter den klassiske perioden ble Erekththeion preget av en rekke strukturelle endringer som må antas å være foranlediget av bygningen ble underlagt kristen gudstjeneste. Den første var konverteringen til en søylehall med tak bestående krysshvelv på et tidspunkt på 400-tallet. På slutten av 600- eller 700-tallet ble Erekththeion omgjort til en treskipet [[basilika]]kirke med vestkorridoren som ''[[narthex]]'' (forhall ved fasaden). Den sentrale delen av østfundamentene ble fjernet for å gi plass til en buet [[Apside|apsis]]. På 1100-tallet ble basilikaen renovert. Den runde apsis ble forstørret og fikk rette sider på utsiden. Koret ble utvidet til nord- og sørveggen. Under den frankiske okkupasjonen (1204–1458) ble Erekththeion avvigslet og omgjort til en biskopsresidens, sannsynligvis for de katolske biskopene i Athen som holdt messe i den latinske katedralen i Vår Frue av Athens kirke (''Panagia Atheniotissa'').<ref>Lesk (2006), s. 372</ref>

Med ankomsten av den [[Det osmanske rike|osmansk-tyrkiske]] okkupasjonen ble Akropolis-platået endret til en militær garnison for å kontrollere befolkningen. Deretter tok Erekththeion sin siste inkarnasjon som [[harem]] for den osmanske ''dizdar'' («festningsbestyreren»).<ref>Shipley, Joseph Twadell (2001): ''The Origins of English Words'', JHU Press, [https://books.google.no/books?id=m1UKpE4YEkEC&dq=dizdar+castle+commander&pg=PA62&redir_esc=y#v=onepage&q=dizdar%20castle%20commander&f=false s. 62].</ref><ref>I det minste ifølge Jacques Spons beretning fra 1678. Se Lesk (2006), s. 439.</ref> Nyere forskning stiller imidlertid spørsmål ved om bygningen faktisk var i bruk som et harem, da dette ikke finnes i tyrkiske kilder.<ref>van Rookhuijzen, J.Z. (2021): [http://ecsi.se/opathrom-14-16/ «The Turkish harem in the Karyatid Temple and antagonistic narratives on the Athenian Acropolis»], ''Opuscula. Annual of the Swedish Institutes at Athens and Rome''. '''14''': 341–362. doi:[https://doi.org/10.30549%2Fopathrom-14-16 10.30549/opathrom-14-16]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:239846299 239846299].</ref> Denne siste perioden av bygningens bruk var også vitne til begynnelsen av reisendes beretninger og arkitektoniske registreringer av strukturen sammen med dens plyndring av antikke samlere. Den kanskje største skaden på bygningen kom under [[den greske selvstendighetskrigen]] med beleiringen av Akropolis som ble forsvart av greske patrioter i 1826–1827. Da ble Jomfruenes terrasse og vestfasaden ble herjet av skudd fra kanoner og murskjøtene ble renset for bly.<ref>[https://www.thearchaeologist.org/blog/when-greeks-gave-lead-bullets-to-the-turks-so-they-would-stop-destroying-parthenon-columns-a-story-from-the-greek-war-of-independence «When Greeks Gave Lead Bullets To The Turks, So They Would Stop Destroying Parthenon Columns»], ''The Archaeologist'' 23. mars 2022</ref> Denne ødelagte tilstanden er tilstanden til stedet som førte til den første store rekonstruksjonen av Erekththeion av den greske arkeologen [[Kyriakos Pittakis]] mellom 1837 og 1840.<ref>[https://www.ysma.gr/en/restoration/history-of-older-interventions/ «History of older interventions - Restoration»], ΥΣΜΑ</ref><ref>St Clair, William (2022): [https://books.openbookpublishers.com/10.11647/obp.0136/ch21.xhtml «21. Which Pasts, which Futures?»], ''Open Book Publishers''</ref>