Redigerer Ercole Gonzaga (avsnitt)

==Liv og virke==
Han var nevø til kardinal [[Sigismondo Gonzaga]]. I [[1520]] (eller i [[1525]] hadde onkelen avstått bispesetet i Mantova til Ercole.

Til tross for sin unge alder arbeidet han iherdig for kirkelig reform, særlig i sitt eget bispedømme, og ble assistert i dette forehavende av sin venn kardinal [[Gian Matteo Giberti]], biskop av [[Verona]]. Han levde et plettfritt liv, og et av hans verker, ''Vitae Christianae institutio'', vitner om hans fromhet.<ref name="Catholic"/>

Han utgav en katekisme til bruk for prestene i bispedømmet og opprettet et presteseminar, som anbefalt av [[Tridentinerkonsilet]], slik som hans venner kardinalene [[Gasparo Contarini]], Gian Matteo Gilberti, [[Giovanni Vincenzo Caraffa]] og andre biskoper hadde gjort selv før konsilet ble sammenkalt.Han finansierte mange unge menns universitetsstudier.

Pavene benyttet ham som utsending ved mange anledninger, blant overfor keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] og de franske konger.

Ved [[konklavet 1559]] ble det antatt at han skulle bli valgt til pave, men kardinalene ville ikke ha en pave som tilhørte et herskerhus (Gonzagaene regjerte [[hertugdømmet Mantova]]).

I [[1561]] ble han pavelig legat til Tridentinerkonsilet. Til å begynne med møtte han en del motstand, kanskje delvis fordi det ble antatt av mange at han var tilhenger av kommunion under to skikkelser{{tr}}. Paven beholdt ham i vervet selv om han helst ville ha trukket seg. Han døde av feber under konsilet.