Redigerer Enzym (avsnitt)

== Historie ==
I [[1835]] brukte svensken [[Jöns Jakob Berzelius|J.J. Berzelius]] ordet ''katalysator'' om et stoff som får en prosess til å gå raskere. Han beskrev hvordan en [[katalysator]] øker [[reaksjonsfart]]en uten at den blir forbrukt i reaksjonen. Berzelius forsto ikke hvordan en katalysator virker. 

[[Fil:Eduardbuchner.jpg|thumb|100px|Eduard Buchner]]
Kjemikere på 1800-tallet kjente til at [[magesaft]] kunne bryte ned mat, og [[Louis Pasteur|Pasteur]] viste at gjær kunne omdanne [[sukker]] til [[alkoholer|alkohol]].<ref>{{cite journal |author=Dubos J.|year= 1951|title= Louis Pasteur: Free Lance of Science, Gollancz. Quoted in Manchester K. L. (1995) Louis Pasteur (1822–1895)—chance and the prepared mind.|journal= Trends Biotechnol|volume=13|issue=12|pages=511–515|pmid= 8595136}}</ref> Det første kjente enzymet, som den gang ble kalt ferment (fra lat. gjæringsstoff), var [[pepsin]] fra [[magesekken]]. Kjemikerne trodde lenge at enzymene måtte være i levende celler for å virke, men i [[1897]] viste tyskeren [[Eduard Buchner|E. Buchner]] at en [[ekstrakt]] av knuste gjærceller fikk [[fermentering|gjæringen]] (fermenteringen) av sukker til alkohol til å skje.<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1907/buchner-bio.html Nobel Laureate Biography of Eduard Buchner at http://nobelprize.org] Accessed 4 April 2007</ref> 

I [[1917]] bestemte amerikaneren [[J.B. Summer]] seg for å prøve å [[isolasjon|isolere]] og [[krystallisering|krystallisere]] enzymer. Ti år senere klarte han og hans medarbeidere å krystallisere enzymet [[urease]], som spalter [[urea]] til [[karbondioksid]] og [[ammoniakk]].<ref>
[http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1946/ 1946 Nobel prize for Chemistry laureates at http://nobelprize.org]. Set 4. april 2007</ref> Siden er mange andre enzymer krystallisert, og oppbygningen bestemt i detalj.