Redigerer Enteogen (avsnitt)

== Terminologi og bruken av ordet ==
Ordet «enteogen» ble lagd i [[1979]] av en gruppe [[etnobotanikk|etnobotanikere]] og forskere innen [[mytologi]] ([[Carl A. P. Ruck]], Jeremy Bigwood, Danny Staples, [[Richard Evans Schultes]], [[Jonathan Ott]] og [[R. Gordon Wasson]]). Den ordrette betydning av begrepet er «det som fører til at Gud er inne i et individ». Oversettelsen «å skape det guddommelige på innsiden» blir enkelte ganger brukt, men det bør noteres at ''enteogen'' hverken impliserer at noe blir skapt (i motsetning til bare å oppfatte at det allerede er der) eller at det som blir erfart er ''på innsiden'' av brukeren (i motsetning til å ha sin uavhengige eksistens).

Begrepet ble laget som en erstatning for termene ''«hallusinogen»'' (som ble gjort kjent gjennom [[Aldous Huxley]]s opplevelser med [[meskalin]], utgitt som ''[[Erkjennelsens porter]]'' på norsk i [[1955]] (opprinnelig utgave i 1953: ''The Doors of Perception'') og [[psykedelisk stoff|''«psykedelikum»'']] (en gresk neologisme for «sjelsåpenbarende», lagd av psykiateren [[Humphry Osmond]] som ble temmelig overrasket da den velkjente forfatteren Aldous Huxley meldte seg frivillig som forsøksperson i eksperimenter med meskalin som Osmond holdt på med. Ruck et al. gjorde gjeldende at termen «hallusinogen» var lite dekkende på grunn av dens etymologiske forbindelse til ord som relaterer til delir og [[psykisk lidelse|sinnssykdom]]. Begrepet «psykedelisk» ble også sett på som problematisk på grunn av dets lydlikhet med ord som vedrørte [[psykose]] og også av det faktum at det hadde kommet til å bli uløselig knyttet til forskjellige konnotasjoner av [[1960-tallet|sekstitallets]] [[populærkultur]].

Betydningen av termen «enteogen» ble formelt definert av Ruck et al.:

:''I en snever betydning, bare de visjonsframkallende droger som har vist seg å opptre i sjamanske eller religiøse riter vil bli benevnt enteogener, men i løsere forstand kan termen også anvendes om andre droger, både naturlige og kunstige, som induserer bevissthetsendringer lik dem som dokumenteres for rituelt inntak av tradisjonelle enteogener.''

Siden 1979, da begrepet ble foreslått, har bruken av det fått stor oppslutning i visse kretser. I særdeleshet har ordet fylt et tomrom for de brukere av enteogener som opplever at begrepet «hallusinogen», som fortsatt er vanlig i medisinsk, kjemisk og antropologisk litteratur, nedvurderer deres opplevelse og det verdensbilde den er integrert i. Anvendelse av ordet i sin snevre betydning har derfor fått en oppvekst blant religiøse enteogenbrukere, og blant andre som ønsker å praktisere [[religiøs toleranse|religiøs eller spirituell toleranse]].

Bruken av ordet «enteogen» i sin videre betydning som et synonym for «hallusinogen droge» har tiltrukket seg kritikk av tre årsaker. På pragmatisk basis har innvendingen blitt reist om at meningen av den snevre betydningen av «enteogen», som er av særlig verdi når tradisjonell, historisk og mytologisk bruk av enteogener i religiøse sammenhenger diskuteres, sannsynligvis vil bli utvannet dersom omtrentlig bruk av termen i sin videre forstand blir utbredt. For det andre motsetter enkelte folk seg misbruken av rota ''teos'' (''gud'' på gresk) i beskrivelsen av bruken av [[hallusinogen]]er i en ikke-religiøs sammenheng, og koblet sammen med den [[religiøs toleranse|religiøse toleranse]] og [[pluralisme]] som er framherskende i mange av dagens samfunn, har bruken av rota ''teos'' i et begrep som beskriver ikke-religiøs bruk av stoff også blitt kritisert som en form for [[tabudeformering]]. For det tredje finnes det noen substanser som i hvert fall delvis oppfyller definisjonen av enteogen som er gitt ovenfor men som ikke er hallusinogene i vanlig forstand. Et viktig eksempel er brødet og vinen i den [[kristendom|kristne]] [[nattverd]]en.

Ideologiske innvendinger mot den utvidede bruken av termen relaterer seg ofte til den utstrakte eksistens av [[tabu]]er som omgir [[psykoaktivt stoff|psykoaktive stoffer]], såvel med sekulære som religiøse begrunnelser. Oppfatningen om at termen «enteogen» brukt i sin videre tolkning er en [[eufemisme]] fra brukere av hallusinogene droger, plager såvel kritikere som tilhengere av sekulær bruk av hallusinogener. Kritikere ser ofte på bruken av termen som et forsøk på å tilsløre det de anser for å være illegitime motiver og kontekster for sekulær drogebruk. Noen tilhengere motsetter seg også begrepet og begrunner motstanden med at tendensen innen deres egen subkultur og i vitenskapelig litteratur i retning av at termen «enteogen» brukes som et synonym for «hallusinogen», forringer verdien av de positive anvendelsene av droger i sammenhenger som er sekulære, men som i deres øyne likevel er legitime.

Utover bruken av selve termen har det blitt stilt spørsmål ved gyldigheten av drogeframkalt, drogefasilitert eller drogeforsterket religiøs opplevelse. Påstanden om at slike erfaringer har mindre gyldighet enn religiøse opplevelser uten bruk av noen kjemisk katalysator, møter det problemet at beskrivelsene av religiøse opplevelser fra dem som bruker enteogener ikke lar seg skjelne fra mange rapporter om religiøse opplevelser uten droger. I et forsøk på å komme med et empirisk svar på spørsmålet om hvorvidt droger faktisk kan bevirke religiøse opplevelser, ble [[Marsh Chapel-eksperimentet]] utført av legen og teologisk doktorgradskandidat [[Walter Pahnke]] under oppsyn av [[Timothy Leary]] og [[psilocybinprosjektet ved Harvard]]. I det [[dobbel blindtest]]-eksperimentet som ble gjennomført hevdet nesten alle de frivillige teologiske hovedfagsstudentene fra Bostonområdet at de hadde hatt dyptgripende religiøse opplevelser under påvirkning av [[psilocybin]].<ref>En kort video om [[Marsh Chapel-eksperimentet]] kan sees [http://www.yoism.org/?q=node/52 her.] {{Wayback|url=http://www.yoism.org/?q=node%2F52 |date=20060217152300 }})</ref>