Redigerer Entartete Kunst (utstilling) (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{se også|Entartete Kunst}}
Nazistene anklaget de «degenererte» kunstnerne blant annet for å være [[jøder]], [[bolsjevik]]er eller [[avantgardist]]er som var påvirket fra utenlandet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Exhibitions and Expectations: The Case of “Degenerate Art”|publikasjon=Curator: The Museum Journal|doi=10.1111/j.2151-6952.1997.tb01294.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2151-6952.1997.tb01294.x|dato=1997|fornavn=Zahava D.|etternavn=Doering|etternavn2=Pekarik|fornavn2=Andrew J.|etternavn3=Kindlon|fornavn3=Audrey E.|serie=2|språk=en|bind=40|sider=127–142|besøksdato=2022-06-04|sitat=The 1937 exhibition, called Entartete Kunst (Degenerate Art), was part of the Nazis’ virulent campaign against modernism in the arts. By the time it closed in 1941, almost 3 million people..}}</ref> Da [[Adolf Hitler]], leder i nazipartiet fra 1920 og diktatorisk rikskansler i Tyskland fra 1933 til 1945, selv var en ung, aspirerende kunstner i Wien, ble hans realistiske malerier avvist til fordel for mer kreative fremstillinger.<ref name="Ottomeyer">Ottomeyer, H., Schröder, K. A., & Winters, L. (2022). ''Modern Germany'', ABC-CLIO, s.298-300.</ref> Hitlers kunstideal var klassisk, og han ønsket en «arisk» og heroisk kunst i et tradisjonelt, [[naturalistisk]] og akademisk formspråk.<ref name="Koefoed">{{ Kilde bok | forfatter = Koefoed, Holger  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Modernismen i kunsthistorien: fra 1870 til 1990-årene | isbn = 8258512668 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042007024 | side =112-114}}</ref> Idémessig skulle motivene forherlige kraftfulle mennesker, edle helter, livet på landsbygda og familiesamhold. Malerstilen var glatt og konservativ, mens moderne formgrep ble hånet som uttrykk for en usunn utglidning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krauße, Anna-Carola | utgivelsesår = 2000 | tittel = Maleriets historie: fra renessansen til i dag | isbn = 3829047754 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306100 | side = 122}}</ref>

Propagandaminister [[Joseph Goebbels]] fikk ideen til å arrangere en egen utstilling av «degenerert kunst» da han leste ''Säuberung des Kunsttempels: eine kunstpolitische Kampfschrift zur Gesundung deutscher Kunst im Geiste nordischer Art'' («Rensing av kunsttempelet; et kunstpolitisk kampskrift for gjenreisningen av tysk kunst i nordisk ånd»)<ref name="Säuberung">[https://archive.org/details/b001002044/mode/2up archive.org Wolfgang Willrich: ''Säuberung des Kunsttempels'' (1937)]</ref> av maleren og kritikeren [[Wolfgang Willrich]] (1897–1948). Willrich hevdet i boken at kunstbransjen var korrupt og preget av bolsjevisme, [[anarki]] og «rød» forurensing. Boken var illustrert med [[kollasj]]er av kunsten Willrich kritiserte. Willrich var nøye med å identifisere kunstnere, tidsskrifter og museer som drev med den moderne kunsten han mislikte. Goebbels noterte 11. juni i dagboken: «Oppgaven er nødvendig, og jeg tar den på meg.» Hitler hadde flere ganger kritisert den moderne kunsten som Goebbels foretrakk. Goebbels tok med denne utstillingen initiativet i kulturpolitikken.

Goebbels hadde tidligere i 1937 vært involvert i propagandautstillingen «Gebt mir vier Jähre Zeit» («Gi meg fire år», Hitlers slagord fra 1933). som ble organisert av kunstnerne og skribentene Wolfgang Willrich og [[Walter Hansen]] (1869–1949), og skulle vise frem hva regimet hadde oppnådd. Utstillingen hadde en liten avdeling bildende kunst. Hansen og Willrich arbeidet nært sammen, og Hansen var kjent for sin innbitte antimodernistiske kunstsyn. Hansen ga i 1941 ut den [[antisemittisk]]e boken ''Judenkunst in Deutschland'' («Jødekunst i Tyskland) med undertittelen ''Quellen und Studien zur Judenfrage auf dem Gebiet der bildenden Kunst. Ein Handbuch zur Geschichte der Verjudung und Entartung deutscher Kunst 1900 – 1933'' 
(«Kilder til og studier av [[«Jødespørsmålet»|Jødespørsmålet]] innen billedkunst. En håndbok i historien om jødifiseringen og degenerasjonen av tysk kunst 1900–1933») på Nordland Verlag.<ref name= "Judenkunst besøkstall">[https://germanpropaganda.org/judenkunst-in-deutschland-walter-hansen-nordland-verlag1942/ Walter Hansens ''Judenkunst in Deutschland'' (1942) om nasjonalsosialistisk kunstpolitikk og besøkstall ved utstillingene 1937]</ref> 

Nazistene satte i årene etter «tysk kunst» opp mot «utartet kunst» for å avfeie modernismen som «utysk».<ref name="Peters">{{Kilde artikkel|tittel=Fear and Propaganda: National Socialism and the Concept of "Degenerate Art"|publikasjon=Social Research|url=https://www.jstor.org/stable/44283394|dato=2016|fornavn=Olaf|etternavn=Peters|etternavn2=Lindberg|fornavn2=Steven|serie=1|bind=83|sider=39–66|issn=0037-783X|besøksdato=2022-06-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel="Judge for Yourselves!"-The "Degenerate Art" Exhibition as Political Spectacle|publikasjon=October|doi=10.2307/779182|url=https://www.jstor.org/stable/779182|dato=1998|fornavn=Neil|etternavn=Levi|bind=85|sider=41–64|issn=0162-2870|besøksdato=2022-06-05}}</ref><ref name="Petropoulos1999">Petropoulos, J. (1999). ''Art as politics in the Third Reich''. University of North Carolina Press.</ref> [[Rasistisk]]e og nasjonalistiske ideer om  «folkefellesskap» (''[[Volksgemeinschaft]]''), «blod og jord» (''[[Blut und Boden]]''), [[germanere]] og [[ariere]] som «herrerase», og at fremmede folk ødela tysk og europeisk kultur, hadde få år tidligere kommet til uttrykk i [[Blodsvernloven]] av 1935. Et av slagordene på veggene i utstillingen var «I likhet med [[nigger]]ifiseringen (''die Verniggerung'') av musikken og teateret, skal niggerifiseringen av billedkunsten utrydde folks raseinstinkt og bidra til å rive ned blodets grenser! <!--Wie die Verniggerung der Musik und des Theaters sollte die Verniggerung der bildenden Kunst den rassischen Instikt des Volkes entwurzeln, die Grenzen des Blutes niederreißen helfen!-->».<ref>[https://books.google.no/books?id=cwRfCAAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false ''The Early Hans Urs von Balthasar: Historical Contexts and Intellectual Formation‘’ side 170]</ref><ref>[https://www.sueddeutsche.de/politik/kunst-im-nationalsozialismus-entartete-und-gottbegnadete-1.2496756-6 Foto i Süddeitsche Zeitung av utstillingsslagordet om ‘’Verniggerung'']</ref>

Arkivene viser at myndighetene beslagla omtrent 5000 malerier og 12.000 grafiske arbeider av 1400 kunstnere og fra 101 museer i løpet av 1937. Av dette ble 5300 arbeider tatt før utstillingen og over 11.000 etter utstillingen. Beslagene omfattet over 1000 verker av Nolde som sympatiserte med nazistene. Konfiskeringen av arbeidene til [[Franz Marc]], som var krigshelt fra første verdenskrig, var særlig vanskelig for kommisjonen, og disse ble ikke tatt med da utstillingen flyttet fra München til Berlin. 

[[File:Bundesarchiv Bild 183-1992-0421-500, Berlin, Olympische Kunstausstellung, Eröffnung.jpg|thumb|Nazi-Tysklands propagandaminister [[Joseph Goebbels|Goebbels]] (i partiuniform) og plakattegneren [[Hans Schweitzer]] («Mjölnir») åpner Den olympiske kunstutstillingen i [[Sommer-OL 1936|Berlin 1936]]. I likhet med kunstkritikeren [[Wolfgang Willrich]] og andre støttet begge [[naturalisme|naturalistisk]] kunst som var ideologisk oppbyggelig, og de fordømte den eksperimentelle [[modernismen]].]]
Beslaget ble gjennomført av en kommisjon ledet av [[Adolf Ziegler]], Hitlers kunstrådgiver, selv maler og president i ''Reichskammer der bildenden Künste'' («rikskunstkammeret»),<ref name="Lebendiges Museum Online''/> som valgte seg fem medlemmer: Wolfgang Willrich, [[Hans Schweitzer]], [[Klaus Graf von Baudissin]], [[Otto Kummer]] og [[Robert Scholz]]. Schweitzer laget propagandaplakater for naziregimet under pseudonymet «Mjölnir» og ble senere utnevnt til assisterende «rikskommissær for artistisk formgiving», Kummer representerte [[Bernhard Rust]]s departement for vitenskap, kultur og undervisning, mens Scholz var naziideologen [[Alfred Rosenberg]]s kunstekspert, anti-modernist i kunstsyn og en rotfestet rasist. 

Kommisjonen ble ivrigere og mer pågående etter utstillingen og arbeidet seg gjennom de fleste offentlige kunstsamlinger. Ziegler avviste imidlertid Baudissins mer ytterliggående forslag om også å konfiskere kunst i private samlinger. Hitler utstedte personlig en fullmakt til Zieglers kommisjon 4. august 1937 etter utstillingen åpnet i München og etter at kommisjonen hadde gjort en god del av arbeidet. Goebbels hadde gitt kommisjonen skriftlig oppdrag 30. juni 1937. Goebbels sørget for at det ble vedtatt og offentliggjort en lov 31. mai 1938 som legaliserte beslagene nesten ett år etter at de faktisk var gjennomført.<ref name="Petropoulos1999" /><ref name="Zalampas">Zalampas, Sherree Owens (1990): ''Adolf Hitler: A Psychological Interpretation of His Views on Architecture Art and Music''. Bowling Green University Popular Press.</ref>

Etter utstillingen ble verken spredd på ulike måter. [[Herman Göring]], ledende nazist og sjef for flyvåpenet før og under krigen, sikret seg noen personlig til sin residens [[Karinhall]]. Et knippe på 125 verker ble i 1939 solgt via en kunsthandler i [[Lucerne]]. Blant verker som slik ble reddet ut av Tyskland var selvportrett av [[Vincent van Gogh]], verker av [[Picasso]], [[Piet Mondrian]] og [[El Lisitskij]]. Brannvesenet i Berlin satte 20. mars 1939 fyr på nær 5000 arbeider (inkludert malerier, akvareller og grafiske trykk).<ref name="Zalampas" />{{rp|92}}