Redigerer English Racing Automobiles (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:ERA D-Type R4D - Flickr - exfordy.jpg|thumb|1935 ERA D-Type R4D]]
ERA ble grunnlagt i november 1933 av [[Raymond Mays]], Humphrey Cook og Peter Berthon, og var basert i byen [[Bourne (Lincolnshire)|Bourne]] i [[Lincolnshire]]. De hadde som ambisjon å framstille og konkurrere med en britisk Grand Prix-bil, men innså at en satsing på den øverste klassen var mer enn de hadde ressurser til. De valgte derfor å satse på [[voiturette]]-klassen, med 1,5-liters [[Kompressorlading|kompressorladede]] motorer, som omtrent tilsvarte den senere [[Formel 2]]-klassen.

I mai 1934 kunne de presentere det første ERA-chassiset, R1A, senere kalt ''ERA A-Type''. Motoren var basert på en velprøvet sekssylindret [[Riley]]-konstruksjon, men modifisert på en rekke betydelige områder. Den hadde en kraftigere [[veivaksel]] og et nytt [[topplokk]] i [[aluminium]] for å klare kraftøkningen fra kompressoren. Motoren fantes i tre størrelser: den grunnleggende 1,5-liters, en 1,1-liters, og den kunne også ekspanderes opp til 2,0 liter. [[Chassis]]et var enkelt, med stive hjulaksler opphengt i langsgående [[bladfjær]]er.

Etter en del innledende problemer, som nødvendiggjorde en rekke modifiseringer, ble det klart at ERA hadde vinnerformel. Før året var omme hadde de tatt flere seire i konkurranse med mange mer etablerte merker. Senere kom den enklere ''B-Type'', beregnet for salg til privatførere. ERA bygde fire A-Typer og tretten B-Typer. I 1937 ble A-type oppgradert til ''C-Type'', med individuelt [[hjuloppheng]] foran og hydrauliske [[bremser]]. Bilene skulle dominere voiturette-klassen resten av tiåret.

[[Fil:ERA E-type.jpg|thumb|[[Leslie Johnson (racerfører)|Leslie Johnson]]s E-Type, GP2, utstilt på [[Donington Grand Prix Exhibition]]s museum]]
Til 1938-sesongen presenterte ERA den helt nykonstruerte ''E-Type'', men selskapet manglet penger til å utvikle bilen for å matche de italienske konkurrentene. Bare to biler ble bygd før [[andre verdenskrig]] brøt ut.

Da racing begynte igjen etter krigen gikk Mays og Berthon til [[British Racing Motors]]-prosjektet, og ERA ble solgt til racerføreren [[Leslie Johnson (racerfører)|Leslie Johnson]], sammen med de to ERA E-Type bilene som ble bygget i 1939. Johnson reetablerte selskapet i [[Dunstable]] i 1947, og med en del oppgraderinger oppnådde bilene brukbare resultater i de første etterkrigsårene, først og fremst i britiske løp.<ref name="Autosport">{{Kilde artikkel|forfatter=Norman Smith |publikasjon=Autosport |dato=20. april 1951 |tittel=Case History of the E-Type E.R.A., A Promising Venture Which Ended Unhappily}}</ref>

I den første [[Formel 1]]-sesongen, {{F1|1950}}, deltok flere ERA-biler, men den gamle konstruksjonen var ikke konkurransedyktig. I {{F1|1952}} ble mesterskapet kjørt etter Formel 2-regler, og ERA oppgraderte bilen til ''G-type'', med en 2-liters [[Bristol Cars|Bristol]]-motor. [[Stirling Moss]] kjørte, men resultatene var skuffende, med tre brutte løp.

Racingvirksomheten opphørte i 1954, og Johnson solgte selskapet til Bristol, som brukte bilen som basis for en satsing på [[24-timersløpet på Le Mans|Le Mans]]. Dette skulle gi dem flere klasseseire på midten av 1950-tallet, og de fokuserte selskapet på forskning og utvikling (R&D).<ref>Maréchal, Christian: «Learning Curves», magasinet ''Classic and Sportscar'', juni 1996.</ref> Selskapet ble solgt videre til Zenith Carburettor Ltd, som igjen ble kjøpt opp av [[forgasser]]produsenten Solex.

Selv om navnet ble endret til ''Engineering Research and Application Ltd'', og de fremdeles først og fremst var et R&D-selskap, som gjorde ERA fortsatt litt arbeid innen racing. På 1980-tallet ga de navn til [[ERA Mini Turbo]], en [[turbo]]ladet utgave av [[Mini (BMC)|Mini]].

[[Fil:ERA R2A.jpg|thumb|1934 1,5-liters ERA R2A på [[Laguna Seca]] i 2008]]
De aller fleste av ERAs biler fra før krigen eksisterer fortsatt, med kontinuerlig og verifiserbar [[proveniens]]. De konkurrerer fremdeles innen historisk racing.

Varemerket ERA eies idag av en britisk [[kit car]]-produsent.