Redigerer Englands herrelandslag i fotball (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Ranji 1897 page 364-2 Charles W. Alcock.jpg|thumb|upright|[[Charles Alcock]] (1842–1907) har mye av æren for dannelsen av det engelske og det [[Skottlands herrelandslag i fotball|skotske]] landslaget.]] Englands og [[Skottlands herrelandslag i fotball|Skottland]]s landslag er de eldste i verden. Begge ble stiftet etter initiativ fra Englands fotballforbund (forkortet FA) for å spille en kamp i 1870. Kampen ble arrangert av [[Charles Alcock]], og endte 1–1. Deretter spilte de to lagene mot hverandre én eller to ganger i året. De første fem kampene var uoffisielle, og endte med tre seire til England og to uavgjort.

Da kampene derimot ble regnet som offisielle, ble det en annen utvikling. Den første kampen endte uavgjort 0–0. Den andre kampen ble avholdt den 8. mars 1873, og endte 4–2 til England. [[William Kenyon-Slaney]] ble den første målscoreren for England og den første målscoreren i en offisiell landskamp.<ref>[http://www.englandstats.com/matches.php?mid=2 England 4 - 2 Scotland] - Englandstats.com, hentet 12. januar 2013</ref> Deretter dominerte Skottland, og kampen i 1874 ble vunnet av Skottland, den neste i 1875 endte uavgjort, men så vant Skottland først 3–0 (1876), så 3–0 (1877), og så hele 7–2 (1878) hjemme på [[Hampden Park]], som ble den største seieren til Skottland på lang tid. Dette var også den største seieren de to lagene imellom til England tangerte den i 1955.<ref>[http://www.englandfootballonline.com/MatchRsl/MatchRsl1872.html Results 1872-1890] – England Football Online, hentet 31. desember 2012</ref>

England møtte deretter {{F|Irland}} (nå Nord-Irland) og {{F|Wales}} i tillegg til Skottland, og markerte seg stort sett som det beste av de tre lagene. Kampene mot Wales var jevne, men England vant de fleste. England tapte sin første kamp mot nabolandet i vest den 18. januar 1881. Irland var markant dårligere, og i første møte vant England 13–0, som fortsatt er Englands største seier.<ref>[http://www.englandfootballonline.com/TeamHist/RecsTmGFMatches.html England's highest goals-for matches] - Englandfootballonline, hentet 19. januar 2013</ref> Det britiske fotballmesterskapet [[British Home Championship]] ble arrangert fra 1884 med England, Skottland, Irland og Wales som deltakere. De første 22 årene ble mesterskapet vunnet av Skottland, England eller begge delt. Først i 1906/1907-sesongen vant Wales som det tredje laget.

Englands tendens til å spille mot bare britiske lag forholdt seg, delvis på grunn av mangel på andre landslag. Det første laget utenfor De britiske øyer som England møtte, var {{F|Canada}} i 1891, men dette var en uoffisiell kamp.<ref>[http://www.englandfootballonline.com/MatchRsl/MatchRslUnoff.html Unofficial]   {{Wayback|url=http://www.englandfootballonline.com/MatchRsl/MatchRslUnoff.html |date=20110122110105 }} – England Football Online, hentet 31. desember 2012</ref> Det tok nye 17 år før de møtte et utenlandsk lag til offisiell kamp.

=== 1906–1928: England beveger seg ut ===
England ble medlem av [[FIFA]] i 1906, to år etter at organisasjonen ble dannet. To år senere spilte England sin første offisielle kamp mot et lag utenfor [[Storbritannia]]. Dette hendte den 6. juni 1908, da de slo {{F|Østerrike}} 6–1, og 11–1 to dager senere.<ref>[http://www.englandstats.com/matches.php?mid=95  Austria 1 - 6 England] - Englandstats, 8. januar 2013</ref> Deretter møtte England både {{F|Ungarn}} og [[Tsjekkias herrelandslag i fotball|Böhmen]].<ref>[http://www.englandstats.com/matches.php?mid=98 Bohemia 0 - 4 England] - Englandstats, 8. januar 2013</ref> Dette var den andre av tre kamper Böhmen fikk spille før FIFA trakk medlemskapet til landet.<ref>[http://wildstat.com/p/1/team/BOH Bohemia] - wildstat.com, hentet 19. januar 2013</ref> England spilte også mot Østerrike og Ungarn noe tid etter, men holdt seg ellers til motstandere innen Storbritannia. Fra debuten i 1903 til og frem til 1911 scoret angriperen [[Vivian Woodward]] hele 29 offisielle mål, en rekord som ikke ble slått før i oktober 1958.<ref>[http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/wo/vivian-woodward-1.html Sports–reference.com – Vivian Woodward] {{Wayback|url=http://www.sports-reference.com/olympics/athletes/wo/vivian-woodward-1.html |date=20110813151357 }} (Besøkt 20. januar 2013)</ref> I 1913 tapte England for første gang mot Irland.<ref>[http://tdifh.blogspot.no/2010/02/15-february-1913-black-and-tans-on.html 15 February 1913 - Black And Tans On The House!] - This day in football history, 15. februar 2010, hentet 7. januar 2013</ref>
[[Fil:England 1893.jpg|thumb|upright|Englands lag før en kamp mot Skottland i Richmond i 1893.]]
England hadde deltatt under landslag i regi av Storbritannia flere ganger, og vunnet tre OL-gull, men under [[Fotball under Sommer-OL 1920|Sommer-OL i 1920]] stilte de med et amatørlag mot stort sett profesjonelle. England viste bekymring mot utviklingen, som delvis skyldtes en liberal tolkning av «amatør» som handlet om kompensasjon for amatører.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2012/jul/20/joy-of-six-olympic-football-tournament The Joy of Six: Olympic football tournament stories] - The Guardian, 20. juli 2012, hentet 19. januar 2013</ref> England ble imidlertid slått ut av {{F|Norge}}, som også var amatører, så deres protester falt i denne sammenhengen. {{F|Belgia}} vant turneringen, men England møtte vinnerne senere og vant. Med seieren ble England igjen regnet blant de beste lagene. Imidlertid gikk det dårligere i British Home Championship. Den første turneringen etter [[første verdenskrig]] ble vunnet av Wales, og England endte på delt andreplass. Deretter endte England på andreplass bak Skottland i tre år på rad. I 1924 endte England sist for første gang i turneringens historie. Mønsteret ved å komme på andreplass i et år og sist i det neste gjentok seg to ganger. Først i 1930 vant England turneringen igjen.<ref>[http://www.footballdatabase.eu/palmares.php?compet=British%20Home%20Championship&lieu=International&cltype=3&sens=up British Home Championship Titles] - footballdatabase.eu, hentet 11. januar 2013</ref>

I 1923 ble [[Wembley Stadium]] bygget, og dette ble siden Englands faste landslagsarena. I begynnelsen ble stadionet stort sett forbeholdt kamper mot Skottland. England møtte på 1920-tallet i større grad lag utenfor Storbritannia, som Belgia, {{F|Sverige}}, {{F|Frankrike}}, {{F|Luxembourg}} og {{F|Spania}}. På tross av svake resultater i British Home Championship, gjorde England det bedre mot disse lagene. Mot Belgia hadde de til sammen åtte seire, en kamp endte hele 9–1, og en uavgjort. Mot Frankrike ble det seks seire på seks forsøk, inkludert en seier med 6–1. Mot Luxembourg ble det én kamp, som England vant 5–2. Spania ble det første laget utenfor Storbritannia som slo England, og også det første laget som slo England på første forsøk.<ref>[http://bleacherreport.com/articles/120438-spain-vs-england-the-history-of-the-fixture Spain Vs. England: History of the Fixture] Bleacher Report, 6. februar 2009, hentet 8. januar 2013</ref>

=== 1928–1946: Splendid Isolation ===
Amatørspørsmålet fra OL i 1920 dukket så opp igjen, denne gangen i disputt med FIFA. England var uenig med FIFA om betaling av amatørspillere, og trakk seg derfor ut i 1928.<ref>[http://www.topendsports.com/events/worldcupsoccer/countries/england.htm England] Topendsports, hentet 31. desember 2012</ref> Bakgrunnen var at spillere kunne kompenseres for tapt inntekt i perioden de var med i det som skulle bli verdensmesterskap («broken time payments»). De fire medlemmene av FA meldte seg ut av FIFA i protest mot denne ordningen, som var i strid med deres egne ordninger.<ref>[http://books.google.no/books?id=vnj4TSwDvacC&pg=PA66&lpg=PA66&dq=FIFA+England+1928+disagreement&source=bl&ots=6ycQGQC137&sig=Ffrn0n3DDBjGzS64xpCw7Rsq4bE&hl=no&sa=X&ei=8azqUNb3Goj54QT1loGwBg&ved=0CGEQ6AEwBg#v=onepage&q=FIFA%20England%201928%20disagreement&f=false Now you know: The big book of sports], Durndurn Press, Canada 2009, side 66.</ref>
[[Fil:Walter_Winterbottom.jpg|thumb|upright|Englands første landslagstrener [[Walter Winterbottom]] (1913–2002); han var trener fra 1946 til 1962]]
Som følge av bruddet ble alle fire nasjoner uaktuelle til både [[VM i fotball 1930|VM i 1930]], [[VM i fotball 1934|VM i 1934]] og [[VM i fotball 1938|VM i 1938]]. De deltok som Storbritannia under [[Fotball under Sommer-OL 1936|Sommer-OL i 1936]], men tapte for {{F|Polen}} i kvartfinalen. I British Home Championship gikk det bedre på 1930-tallet, med seks seire og to andreplasser. I Vennskapskamper ble det uavgjort mot {{F|Tyskland}} og Østerrike, men begge de respektive ble slått i 1938 og 1932, Tyskland 6–3 borte. De fikk også hevn over Spania, som de slo 7–1 hjemme. England møtte på 1930-tallet for første gang nasjonene i offisielle kamper: {{F|Italia}} (1–1), {{F|Sveits}} (4–0), {{F|Nederland}} (1–0), {{F|Norge}} (6–0), {{F|Finland}} (8–0), {{F|Jugoslavia}} (1–2) og {{F|Romania}} (2–0). Resultatene varierte, blant annet tapte England for første gang mot Frankrike, Belgia, Ungarn, {{F|Tsjekkoslovakia}}, Østerrike og Sveits. England vant de fleste oppgjørene, men de var ikke lenger fullt så overlegne resultatmessig som på 1920-tallet.

I november 1934 møtte England den ferske VM-vinneren Italia på [[Arsenal Stadium]] (Highbury). Kampen endte 3–2 til England og fikk kallenavnet [[Battle of Highbury]]. Den var meget aggressiv, og til tider voldelig, hvor blant annet [[Luis Monti]] måtte forlate banen etter kun to minutter etter en takling av [[Ted Drake]]. Som følge av den spesielle åpningen av kampen eskalerte aggressiviteten ytterligere, med flere bruddskader og slag som resultat. Den italienske angriperen [[Giuseppe Meazza]] scoret de to målene for Italia, mens [[Stanley Matthews]] spilte sin andre landskamp for England. Matthews ble den første til å vinne både [[Football Writers' Association Footballer of the Year]] (1948) og [[Gullballen]] (1956), og fikk tildelt kallenavnet «Wizard of Dribble» i hjemlandet og «Der Zauberer» (magikeren) i Tyskland.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2000/feb/23/newsstory.sport16 Guardian.co.uk – Sir Stanley Matthews] (Av Brian Glanville. Publisert 23. februar 2000, besøkt 20. januar 2013)</ref> Andre landslagsspillere fra perioden er [[Eddie Hapgood]] og [[Stan Cullis]], som begge fikk flere landskamper utover 1930-tallet og frem til utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Både Hapgood og Cullis var delaktige i den famøse opptakten til kampen mot Tyskland i mai 1938 (6–3), da [[Nevile Henderson]] som Storbritannias ambassadør til Tyskland ba spillerne (av høflighetsgrunner) om å utføre [[hitlerhilsen]] i forkant av kampen. Stan Cullis nektet å gjøre dette, og ble følgelig nektet en plass i startoppstillingen.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/debate/columnists/article-301779/Last-time-sport-stopped-end-world.html Dailymail.co.uk – Last time sport was stopped, it almost was the end of the world] (Av Ian Wooldridge. Publisert 3. mars 2001, besøkt 20. januar 2013)</ref>

=== 1950-tallet: Ned fra tronen ===
[[Fil:DuncanEdwards1.jpg|thumb|upright|[[Duncan Edwards]] debuterte på landslaget i 1955, og var den yngste debutanten frem til [[Michael Owen]] debuterte i 1998.]]
Etter andre verdenskrig vendte Storbritannia tilbake til FIFA, og spilte kvalifisering til [[VM i fotball 1950]]. De gjorde også en markant forandring da laget for første gang fikk en landslagstrener. Før 1946 hadde en komité valgt ut laget, og tilfeldig valgte trenere hovedsakelig fra London-området hadde styrt laget i individuelle kamper. Fra 1946 av ble det én fast trener, og den første var [[Walter Winterbottom]]. Han hadde ingen trenererfaring, og hadde en relativt beskjeden karriere for [[Manchester United FC]].<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/2002/feb/18/guardianobituaries.football1 Sir Walter Winterbottom] - The Guardian, 8. februar 2002, hentet 8. januar 2013</ref>

Winterbottom tok likevel over for et lag som fortsatt var regnet blant de bedre lagene internasjonalt. Av spillere som markerte seg fra denne perioden var midtstopperen [[Billy Wright (1924–1994)|Billy Wright]] og angriperen [[Tom Finney]], som begge fikk sin debut for England i 1946. Kvalifiseringen ble det britiske mesterskapet i 1949–1950, som England vant. England hadde også vunnet stort over {{F|Portugal}} (10–0) i 1947, etter at Portugal hadde beseiret Frankrike, Irland og Spania, og slått [[VM i fotball 1938|den regjerende verdensmester]] {{F|Italia}} 4–0 året etter. England hadde flere andre gode resultater, og var definitivt regnet som en outsider, om ikke til og med favoritt.

Verdensmesterskapet i 1950 begynte også bra for England, som beseiret {{F|Chile}} 2–0. England var klare favoritter mot {{F|USA}}, men tapte overraskende kampen 0–1 i det som er blitt omtalt som «Miracle on Grass».<ref>[http://www.espn.co.uk/football/sport/story/27321.html The Miracle on Grass] {{Wayback|url=http://www.espn.co.uk/football/sport/story/27321.html |date=20140113120026 }}, 9. juni 2010, hentet 31. desember 2012</ref> Enda nyhetsbyrået [[Reuters]] dekket kampen og korrekt skrev at USA vant den 1–0, trodde flesteparten av mediene hjemme i England at dette var en skrivefeil, og at resultatet var 10–0 eller 10–1 til fordel England.<ref>[https://archive.today/20130629093956/http://soccernet.espn.go.com/world-cup/story/_/id/4937012/ce/us/real-story-1950-world-cup-hero&cc=5739?ver=global Chasing Gaetjens], ESPN, 26. februar 2010, hentet 31. desember 2012</ref> USA gjentok med dette bedriften til Spania og Jugoslavia, som slo England på første forsøk. England tapte igjen mot nettopp Spania i den siste gruppespillkampen, og røk noe overraskende ut av VM. Et lyspunkt dette året var likevel debuten til [[Nat Lofthouse]], som kom til å få det høyeste målsnittet på landslaget gjennom tidene.

England fikk sin revansje mot USA da de vant 6–3 i en vennskapskamp året etter, og de fikk noen brukbare resultater, men det virkelige tegnet på at England ikke lenger var regnet som en av verdens beste lag kom i to vennskapskamper mot {{F|Ungarn}}, som på sin side tok steget opp blant de beste på midten av 1950-tallet. Den første kampen ble avholdt på Wembley, hvor Ungarn vant 6–3. Den andre kampen ble avholdt i Ungarn, og ble vunnet 7–1 av hjemmelaget. Kampene markerte både at England var markant dårligere enn Ungarn, og England ble stemplet for å være mindre taktisk kloke under kampen.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2009/may/17/seven-deadly-sins-football-hungary-england The Hungarian disasters - England v Hungary, 1953-4] - The Observer, 17. mai 2009, hentet 31. desember 2012</ref> Etter den sistnevnte kampen skal den engelske fotballspilleren [[Syd Owen]] ha sagt at «det var som å spille mot folk fra det ytre rom».<ref>[https://archive.today/20120713020053/http://qosfc.com/new_legendsview.aspx?playerid=1035 Ivor Boradis] - Queen of the South FC, hentet 31. desember 2012</ref> Kampen er per 2021 det største tapet i Englands historie.
[[Fil:Sir Alf Ramsey statue, outside Portman Road Stadium, Ipswich (1).jpg|thumb|upright|Statue av [[Alf Ramsey]]  (1913–2002) i [[Ipswich]]. Ramsey var Englands andre trener, fra 1962 til 1974]]
Under [[VM i fotball 1954|VM i 1954]] var det dermed ingen åpenbar tro til det engelske landslaget.<ref>[http://www.adifferentleague.co.uk/p6_0_3089_england’s-world-cup-years-1950-1954-1958-the-frustrating-fifties.html The frustrating fifties]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - A different league, 29. mai 2010, hentet 9. januar 2013</ref> Det gikk imidlertid bedre enn ventet, da England vant sin gruppe mot {{F|Sveits}}, {{F|Italia}} og {{F|Belgia}}. På grunn av et nytt system som delte inn i seedede lag (i Englands tilfelle England og Italia) og useedede lag (da Sveits og Belgia), der de respektive seedede og useedede ikke møtte hverandre, møttes ikke England og Italia. England spilte uavgjort mot Belgia, noe som ifølge de nye reglene krevde [[ekstraomgang]]er, men det ble fortsatt uavgjort etter at ekstraomgangene var ferdigspilt.<ref>[http://www.planetworldcup.com/CUPS/1954/wc54index.html West Germany's sweet revenge] - Planetworldcup, hentet 9. januar 2013</ref> England slo deretter Sveits etter ordinær tid, men i kvartfinalen tapte imidlertid England mot {{F|Uruguay}}. Av spillere som etablerte seg på landslaget gjennom verdensmesterskapet var Manchester United-spillerne [[Tommy Taylor]] og [[Roger Byrne]]. Igjen hadde det britiske mesterskapet blitt brukt til kvalifisering.

Det var ikke tilfellet i 1958, da England måtte ut i sin første kvalifisering utenfor Storbritannia. England møtte Irland og {{F|Danmark}}. Blant de nye spillerne var den unge og lovende [[Duncan Edwards]], som scoret to mål i sin første kvalifiseringskamp mot Danmark. England vant samtlige kamper og kom greit til [[VM i fotball 1958|VM i 1958]]. I selve mesterskapet gikk det dårligere, i en «dødens gruppe» mot regjerende olympisk mester {{F|Sovjetunionen}}, tapende finalist fra VM i 1950, den farlige utfordreren {{F|Brasil}} samt bronsevinneren fra forrige VM, Østerrike. England spilte uavgjort mot samtlige motstandere, inkludert 0–0 mot Brasil i den første målløse kampen i VM-historien. Brasil vant senere mesterskapet. England endte med like mange poeng som Sovjetunionen, og siden man ikke hadde noen klar måte å skille dem på, ble det omkamp. Sovjetunionen vant omkampen 1–0. England røk dermed ut, og Sovjetunionen kom seg videre til kvartfinalen hvor de tapte til fordel for vertsnasjonen Sverige. Ettersom dette var det første mesterskapet etter [[München-ulykken]] et par måneder før, var det få som klaget på resultatet. Blant de døde i denne ulykken var Edwards, Taylor og Byrne.

=== 1960-tallet: Best i verden igjen ===
[[Fil:Champions statue.jpg|thumb|upright|Statue av Englands kaptein [[Bobby Moore]] på skuldrene til [[Geoff Hurst]] og [[Ray Wilson]]. [[Martin Peters]] lengst til venstre. Statuen er basert på et bilde av de fire rett etter VM-triumfen.]] 
I 1960 ble [[EM i fotball 1960|det første europamesterskapet]] arrangert uten at England var med. Dermed ble neste kvalifisering VM-kvalifiseringen til [[VM i fotball 1962|VM i Chile i 1962]]. England beseiret Portugal hjemme og spilte uavgjort mot dem borte, og slo {{F|Luxembourg}} både hjemme og borte. Dermed kom England igjen til VM. Under VM i 1962 greide England endelig å komme videre fra gruppespillet da de slo {{F|Argentina}}. I den siste kampen, mot jumboen {{F|Bulgaria}} holdt det med uavgjort, og England spilte 0–0 mot dem. I kvartfinalen møtte England den regjerende verdensmesteren Brasil, som vant kampen 3–1. Brasil vant deretter turneringen.

Resultatet av mesterskapet kostet imidlertid Winterbottom jobben, og [[Alf Ramsey]] tok over som manager for England. Han ble den første med trenererfaring, og han tok også over arbeidet med å velge ut spillerne sine selv, i stedet for å la en komité gjøre dette. Han gjennomførte et strengt regime, men stilte opp for spillerne.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach=44549/bio.html Alf Ramsey - England's Anonymous Hero]   {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach%3D44549/bio.html |date=20101017071951 }} - FIFA.com, hentet 2. januar 2013</ref> Ramsey arvet et lag med store talenter av Winterbottom, og storspilleren [[Bobby Charlton]], som overlevde München-ulykken, markerte seg på landslaget allerede i 1962. Spilleren, som er regnet som en av de beste engelske midtbanespillerne noensinne, var markant på landslaget gjennom hele 1960-tallet. Også [[Bobby Moore]] var av brasilianske [[Pelé]] regnet blant de beste forsvarsspillerne han hadde møtt. I tillegg kom flere spillere ut i full blomst under Ramsey. Målvakten [[Gordon Banks]] var blant dem, og ble senere regnet som 1900-tallets nest beste keeper av [[International Federation of Football History & Statistics|IFFHS]] (etter russeren [[Lev Jasjin]]). Midtbanespilleren [[Martin Peters]] ble omtalt av Ramsey som «ten years ahead of his time».<ref>[http://www.independent.co.uk/news/people/profiles/martin-peters-i-cant-see-us-ending-44-years-of-hurt-1924707.html Martin Peters: I can't see us ending 44 years of hurt] - The Independent, 21. mars 2010, hentet 5. januar 2013</ref>

[[Fil:Argentina 1966 rattin.jpg|thumb|upright|Antonio Rattín blir vist ut for Argentina mot England under [[VM i fotball 1966|VM i 1966]].]]Englands første [[EM i fotball|EM]]-kvalifisering, til [[EM i fotball 1964|EM i 1964]], gikk heller dårlig for engelskmennene. Turneringen ble avgjort av kvalifisering på cupmetode med hjemme- og bortekamper. I første runde møtte England nabolandet Frankrike. Uavgjort hjemme ble fulgt opp av 2–5 borte, noe som gjorde at England røk ut. Heller ikke Frankrike kom langt i turneringen.<ref>[http://en-maktoob.news.yahoo.com/france-started-strong-in-the-euros.html Euro 2012 team preview: France] Yahoo News, 11. juni 2012, hentet 12. januar 2013</ref> Det var ingen kvalifisering til [[VM i fotball 1966|VM i 1966]], siden England var arrangør. Dette mesterskapet gikk imidlertid langt bedre for England. De begynte med uavgjort mot Uruguay før de slo {{F|Mexico}} og deretter fikk sin hevn mot Frankrike med 2–0. England var dermed videre til kvartfinalen, hvor de møtte Argentina. Kampen ble hard, og stemningen mellom lagene amper (se [[#Rivalisering|Rivalisering]]), og den argentinske spilleren [[Antonio Rattín]] ble noe kontroversielt utvist. England vant 1–0 etter mål av angriperen [[Geoff Hurst]]. Hurst var egentlig et alternativ til [[Jimmy Greaves]] og [[Roger Hunt]], men da Greaves fikk et kutt som satte ham ut mot Argentina, ble Hurst valgt ut.

[[Fil:Alan Ball (cropped).jpg|thumb|upright|Alan Ball i 2004, var med sine 21 år under fotball-VM 1966, englandstroppens yngste spiller.]]
Deretter møtte England et svært spennende Portugal med [[Eusébio]] i semifinalen. Bobby Charlton scoret to mål, mens Eusébio scoret Portugals eneste. Dermed var England for første gang i en VM-finale hvor {{F|Vest-Tyskland}} ventet. Kampen ble intens; [[Helmut Haller]] tok ledelsen for Vest-Tyskland etter 12 minutter etter en forsvarstabbe, før Hurst utliknet etter 18 minutter på hodet, og det ble et mål til hvert lag etter 90 minutter. I ekstraomgangene skjedde noe svært kontroversielt da Hurst skjøt en ball opp i tverrliggeren og ned på [[mållinje]]n. Den [[sveits]]iske dommeren og den sovjetiske linjemannen diskuterte (på tross av manglende felles språk) seg frem til at ballen hadde vært inne. Dette ble et hett tema i lang tid, særlig i England. Hurst selv innrømmet i 2011 at ballen ikke var over streken.<ref>[http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/sport/football/2915942/Sir-Geoff-Hurst-It-didnt-cross-the-line.html Hurst: It didn’t cross the line] - The Sun, 12. januar 2011, hentet 31. desember 2012</ref> Hurst scoret imidlertid et mål til, og dermed vant England 4–2 og ble verdensmestere. Midtbanespilleren [[Alan Ball]] var for øvrig troppens yngste spiller i en alder av 21 år, og fikk siden en innholdsrik karriere både på banen og senere som trener.<ref>[http://www.theboltonnews.co.uk/news/1355860.local_lad_was_a_world_beater/ TheBoltonNews.co.uk – Local lad was a world beater] (Av Anna Youssef. Publisert 26. april 2007, besøkt 20. januar 2013)</ref>

Foran [[EM i fotball 1968|EM i 1968]] ble det britiske mesterskapet trukket frem igjen, England vant dette og kom til kvartfinalen i EM. Der møtte de Spania for første gang i mesterskap siden 1950. Denne gangen vant England. I semifinalen møtte England {{F|Jugoslavia}}, hvor selve kampen ble regnet for å være blant de mest brutale i Englands historie med mye stygt spill. England tapte kampen 1–0 etter et mål i det 86. minutt. Tre minutter senere ble [[Alan Mullery]] den første engelske spilleren som ble utvist (men ikke den første som fikk rødt kort, da røde kort ble innført først  i VM i 1970).<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2009/jun/06/england-first-red-card-mullery 5 June 1968: Ramsey pays for England's first ever red card] The Guardian, 6. juni 2009, hentet 12. januar 2013</ref><ref>[http://www.footballnetwork.org/dev/footballfun/records_worldcup_displinary.asp World Cup Records - Disiplinary] {{Wayback|url=http://www.footballnetwork.org/dev/footballfun/records_worldcup_displinary.asp |date=20110526095936 }} - Footballnetwork, hentet 15. januar 2013</ref> England slo deretter Sovjetunionen i bronsefinalen og ble tildelt nok en medalje. En spiller som fikk sin debut i 1969 og som senere etablerte seg mer eller mindre fast i forsvaret til England var [[Liverpool FC|Liverpool]]-spilleren [[Emlyn Hughes]].

=== 1970-tallet: Den store nedturen ===
Som regjerende verdensmester fra 1966 trengte ikke England å kvalifisere seg til [[VM i fotball 1970|VM i Mexico i 1970]]. De ble trukket i gruppe med {{F|Tsjekkoslovakia}}, {{F|Brasil}} og {{F|Romania}}. England tapte for Brasil, men vant de to andre kampene. I kvartfinalen møtte England igjen Vest-Tyskland. Alan Mullery og Martin Peters scoret to for England, som ledet til det 68. minutt. Deretter scoret [[Franz Beckenbauer]] på et skudd som Englands keeper for anledningen, [[Peter Bonetti]] (Gordon Banks var syk), slapp enkelt inn. Tyskland scoret en gang til, noe som ga ekstraomganger. Tyskland vant ekstraomgangene, og England var ute. Bonetti, som gjorde flere gode redninger, ble stemplet som syndebukk av mediene.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/england/7824156/World-Cup-2010-Robert-Green-I-know-how-you-feel-says-ex-England-keeper-Peter-Bonetti.html World Cup 2010: Robert Green, I know how you feel, says ex-England keeper Peter Bonetti] The Daily Telegraph, 13. juni 2010, hentet 12. januar 2013</ref> Til tross for inntrykket av å være svake på målvaktplassen i fraværet av Gordon Banks, skulle begynnelsen av 1970-tallet markere begynnelsen på en lengre periode med sterke målvakter, med både nevnte Banks (til 1972), [[Peter Shilton]] (fra 1970) og outsideren [[Ray Clemence]] (fra 1972). Shilton tok over rollen som førstevalg etter Banks, og fikk 125 landskamper frem til juli 1990, noe som er nåværende rekord for England.<ref>[http://www.englandstats.com/players.php?pid=867 Englandstats.com – Players, Peter Leslie Shilton] (Besøkt 20. januar 2013)</ref>

[[Fil:Kevin Keegan.jpg|thumb|upright|[[Kevin Keegan]] var en viktig spiller, men siden mindre suksessfull manager, for Englands landslag.]]
England fortsatte imidlertid å slite med europamesterskapet. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1972|EM i Belgia i 1972]] slo de {{F|Malta}}, {{F|Hellas}} og {{F|Sveits}} i gruppespill, men tapte for Vest-Tyskland over to runder i kvartfinalen. Men om denne kvalifiseringen var dårlig, ble den neste verre for Englands del. Under kvalifiseringen til [[VM i fotball 1974|VM i 1974]] havnet England i gruppe med {{F|Polen}} og Wales. Den avgjørende kampen ble mot Polen på Wembley, der England, som hadde rotet bort poeng mot Wales, måtte vinne. Takket være storspill av Polens målvakt [[Jan Tomaszewski]], endte kampen uavgjort, og Polen gikk videre til VM.<ref>[http://www.goal.com/en/slideshow/1010/9/title/ten-legendary-international-performances Jan Tomaszewski (England v Poland - 1973)] - goal.com, 15. november 2012, henet 7. januar 2013</ref> Dette medførte at Ramsey måtte gå av som landslagssjef etter at en komité hadde kommet til den konklusjonen.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2012/oct/11/forgotten-story-joe-mercer-england-manager The forgotten story of … England under Joe Mercer] - The Guardian, 11. oktober 2012, hentet 7. januar 2013</ref> FAs leder og faktotum [[Harold Warris Thompson]] kan personlig ha grepet inn for å få Ramsey sparket.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2009/may/21/seven-deadly-sins-football-alf-ramsey-england Hero cast aside - Sir Alf Ramsey, 1970s] - The Guardian, 21. mai 2009, hentet 7. januar 2013</ref> I Ramseys siste kamp, en vennskapskamp mot Portugal i april 1974, fikk både midtstopperen [[David Watson (fotballspiller født 1946|David Watson]] og midtbanespilleren [[Trevor Brooking]] sine respektive debuter. Begge etablerte seg siden på landslaget under Don Revie og ble viktige spillere i de kommende mesterskap.

Etter et kort opphold med [[Joe Mercer]] som midlertidig manager, tok treneren [[Don Revie]] over. Han hadde en vellykket trenerkarrière bak seg som klubbtrener for [[Leeds United AFC]]. Revie satset på en del alternative treningsmetoder, muligens for å skape sosialt samhold, som bingo og innendørs golf. Enkelte av spillerne som hadde hatt ham som sjef i Leeds merket også at han som landslagssjef for England var opptatt av å skaffe seg en relasjon til pressen.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2007/nov/25/football.newsstory The king of the damned] - The Guardian, 25. november 2007, henet 7. januar 2013</ref> England begynte kvalifiseringen til [[EM i fotball 1976|EM i 1976]] med hjemmeseier over Tsjekkoslovakia, som var regnet som den tøffeste motstanderen. En uavgjortkamp hjemme mot Portugal var regnet som uheldig, men etter en klar seier over {{F|Kypros}} var det fortsatt mulig å nå sluttspillet. Etter tap borte mot Tsjekkoslovakia så det mørkt ut, men Tsjekkoslovakia spilte siden uavgjort borte mot Portugal. Dersom England slo Portugal borte, ville de være likt poengmessig. Tsjekkerne hadde imidlertid slått Portugal 5–0 hjemme, så England måtte vinne med fire mål. I stedet endte kampen uavgjort, og Tsjekkoslovakia vant puljen. Av spillere som etablerte seg på landslaget i årene 1976/1977 var blant andre [[Phil Neal]] (Liverpool), [[Ray Wilkins]] (Chelsea), [[Steve Coppell]] (Manchester United) og [[Paul Mariner]] (Ipswich Town).

Da England skulle kvalifisere seg til [[VM i fotball 1978|VM i 1978 i Argentina]], kom de i gruppe med {{F|Italia}}, {{F|Finland}} og Luxembourg. Midtbanespilleren [[Kevin Keegan]] hadde blitt utnevnt til landslagskaptein, og Reavies England begynte som forrige gang, med seier hjemme og borte mot Finland, før nedturen kom med et bortetap mot Italia. Neste seier ble komfortable 5–0 mot Luxembourg. Den 11. juli 1977 trakk Revie seg gjennom ''[[Daily Mail]]'', etter å ha solgt en historie til avisen for 20 000 [[Britisk pund|pund]]. Dette var ikke det eneste tilfelle av rykter om grådighet. Det het at han forlangte £200 fra journalister som skulle intervjue [[Malcolm Macdonald]] etter at Macdonald scoret alle de fem målene mot Kypros i forrige kvalifisering. Da Revie forlot stillingen som trener for England, hadde han en avtale om å trene {{F|De forente arabiske emirater}} for en lønn på £340 000. Dette i tillegg til anklager om bestikkelser gjorde at Revie fort ble en upopulær mann.<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2007/nov/25/football.newsstory The king of the damned] - ''The Guardian'', 25. november 2007, hentet 7. januar 2013</ref>

[[Ron Greenwood]] tok over som midlertidig manager, men da han slo Italia 2–0 hjemme, fikk han tilliten på permanent basis, til tross for at England ikke kvalifiserte seg etter å ha fått dårligere målforskjell. England hadde mislyktes for fjerde turnering på rad. Blant Greewoods historisk viktigste avgjørelser var å gi midtbanespilleren [[Viv Anderson]] sjansen, noe som gjorde Anderson til den første fargede spilleren på landslaget. Greenwood ble anklaget for å ha valgt Anderson fordi han var sort, og ikke på spillerens kvaliteter, til hvilket han svarte «Gul, lilla eller svart - om de er gode nok, så tar jeg de ut.»<ref>[http://itsblackcurrent.com/blackcurrent-black-history-blog-day-15-viv-anderson-the-first-england-international/ BlackCurrent Black History Blog Day 15: Viv Anderson, The First England International]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Black Current, 22. oktober 2010, hentet 5. januar 2013</ref> Anderson selv var ikke opptatt av annet enn å spille godt nok til å få sjansen igjen.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-manchester-16274369 Viv Anderson recalls 1978 debut as first black England player] - BBC Sports Manchester, 20. november 2011, hentet 5. januar 2013</ref> En annen spiller som fikk sjansen av Greenwood var forsvareren [[Kenny Sansom]] ([[Arsenal FC]]), som kom til å sementere sin plass på venstrebacken gjennom nærmest hele 1980-tallet med sine 86 kamper.

Viv Anderson spilte imidlertid ikke i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1980|EM i 1980]], men en annen kommende storspiller som ble hentet inn til kvalifiseringen var [[Glenn Hoddle]] (Tottenham Hotspur). England hadde nå ikke kvalifisert seg siden 1970, og hadde røket ut i tur og orden for Vest-Tyskland, Polen, Tsjekkoslovakia og Italia. I kvalifiseringen til EM i 1980 kom England i pulje med Irland, {{F|Nord-Irland}}, Danmark og Bulgaria. Etter en knepen seier mot Danmark borte og en uavgjortkamp mot Irland, begynte det å gå bedre. England vant de resterende seks kampene med flere mål av Kevin Keegan. England hadde dermed endelig kvalifisert seg til et mesterskap igjen.

=== 1980–1990: Den lange veien tilbake ===
På 1970-tallet hadde England gjort det svært dårlig internasjonalt. Under EM i 1980 havnet England i gruppepulje med vertsnasjonen {{F|Belgia}} samt Italia og Spania. England og Spania hadde begge hatt svake resultater de senere årene. England åpnet med uavgjort mot Belgia og fortsatte med tap mot Italia. De hadde dermed mistet muligheten til å vinne gruppespillet, og de kunne følgelig heller ikke komme rett til finalen. Men dersom de vant kampen mot Spania – som også slet i gruppespillet – og kampen mellom Italia og Belgia ''ikke'' endte uavgjort, kunne England gå videre. England slo Spania, men Italia og Belgia spilte uavgjort 0–0, og dermed var England ute av EM.

Etter at man forandret på reglene slik at de to beste lagene i kvalifiseringen kom med til VM, kom England også til [[VM i fotball 1982|VM i 1982]]. Dette skjedde på tross av at England hadde rotet bort mange poeng, blant annet ved [[Norge–England 2–1|et flaut bortetap]] mot jumboen {{F|Norge}}, og også mot Romania og Sveits. England slo Ungarn i begge kampene, men Ungarn tapte ikke flere kamper, og med to uavgjort vant Ungarn puljen. England var uansett videre.

[[Fil:Anefo 934-2658, Bobby Robson, Netherlands, 14-06-1988.jpg|thumb|upright|[[Bobby Robson]] var Englands manager fra 1982 til 1990, og lyktes å få England til tre sluttspill.]]
I VM kom England i gruppe med Frankrike, Tsjekkoslovakia og {{F|Kuwait}} og slo dem alle. I andre runde møtte England igjen Vest-Tyskland og Spania, to lag som hadde skapt problemer for England før. Etter uavgjort mot Tyskland kunne England med seier mot hjemmelaget gå videre, mens Spania var ute uansett. Likevel endte kampen 0–0, og England var ute. Selv om Ron Greenwood hadde ledet England til både EM og VM, trakk han seg. Greenwood hadde allerede på et tidligere tidspunkt sagt at han ville trekke seg på grunn av de dårlige resultatene, men spillerne hadde da overtalt ham til å bli værende. Etter VM var det imidlertid over, og Greenwood, som allerede før han ble England-trener var på vei til å bli pensjonist, pensjonerte seg etter VM.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1510087/Ron-Greenwood.html Obituaries: Ron Greenwood] Daily Telegraph, 10. februar 2006, hentet 10. januar 2013</ref> Ny trener ble [[Bobby Robson]].

Robson valgte å ikke ta med Kevin Keegan i sin tropp, og fikk dermed [[Newcastle United FC]]-fans imot seg. Også pressen begynte å gå imot ham.<ref name="robson">[http://www.theweek.co.uk/people-news/20763/bobby-robson-hypocrisy-behind-headlines Bobby Robson: hypocrisy behind the headlines] {{Wayback|url=http://www.theweek.co.uk/people-news/20763/bobby-robson-hypocrisy-behind-headlines |date=20140622013714 }} - The Week, 22. september 2009, hentet 15. september 2013</ref> Tre spillere som likevel fikk mye spilletid de kommende år var målvakten [[Chris Woods]], høyrevingen [[Trevor Steven]] og backen [[Stuart Pearce]]. Også midtbanespilleren [[Neil Webb]] fikk tillit under Robson, og ble Englands landslagsspiller nummer 1000.<ref>[http://www.thecityofreading.com/famous-people/neil-webb/ TheCityOfReading.com – Famous People, Neil Webb] {{Wayback|url=http://www.thecityofreading.com/famous-people/neil-webb/ |date=20130410142514 }} (Besøkt 20. januar 2013)</ref> Under kvalifiseringen til [[EM i fotball 1984|EM i 1984]] var igjen England varierende resultatmessig, og en uavgjortkamp mot Hellas og tap for Danmark hjemme ble avgjørende. England var ett poeng fra å være kvalifisert, men røk likevel ut. I mai 1985 ble engelsk fotball preget av [[Heysel-tragedien]] og en påfølgende [[UEFA]]-utestengelse av engelske lag fra europeiske turneringer, men dette gjaldt ikke landslaget, som nå var eneste arena med internasjonalt spill for engelske fotballspillere i likhet med skotsk seriefotball i fem år fremover.

England greide seg bedre i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986|VM i 1986]]. Det ble riktignok fire uavgjortkamper, mot Finland, Romania og Nord-Irland, men det ble også fire seire, noe som holdt til gruppeseier. I VM møtte England Polen, Portugal og {{F|Marokko}}. England tapte for Portugal og spilte uavgjort mot Marokko, men slo Polen 3–0 etter samtlige mål av angriperen [[Gary Lineker]], og endte på andreplass i gruppa bak noe overraskende Marokko. England møtte {{F|Paraguay}} i sekstendedelsfinalen og vant kampen 3–0 etter to mål av Lineker og ett av [[Peter Beardsley]]. England var i kvartfinalen igjen, men der England hadde kontroversene på sin side 20 år tidligere, gikk de motsatt vei i 1986. Argentinas angriper [[Diego Maradona]] vant en luftduell mot Englands keeper Peter Shilton ved bruk av hånden. Denne manøveren, som Maradona kalte «Guds hånd» (mest som en bortforklaring), ble blant de mest kontroversielle situasjonene i Fotball-VMs historie. Imidlertid var Maradonas andre mål svært imponerende, han driblet seg gjennom hele det engelske forsvaret før han scoret. Kampen endte 2–1 til Argentina.

England lyktes endelig å kvalifisere seg til et europamesterskap under kvalifiseringen til [[EM i fotball 1988|EM i 1988]]. De slo {{F|Tyrkia}}, Nord-Irland og Jugoslavia i kvalifiseringen, og endte med fem seire og en uavgjort, borte mot Tyrkia. Dette var Englands beste kvalifisering på lang tid. Selve EM gikk dårlig, hvor England kom i gruppe med Irland, Sovjetunionen og {{F|Nederland}}. England tapte først mot Irland med 0–1, og deretter med 1–3 mot Nederland. Midtbanespilleren [[Bryan Robson]] scoret for England, mens den nederlandske angriperen [[Marco van Basten]] scoret [[hat trick]] for Nederland. I den siste kampen tapte de med samme sifre for Sovjetunionen, denne gangen med midtstopperen [[Tony Adams]] som Englands eneste målscorer. De to vinnerne av puljen, Nederland og Sovjetunionen, møttes siden i finalen. Media var ikke nådig mot Robson nå heller; ''[[Daily Mirror]]'' hadde overskriften «I Guds navn, gå.»<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/england/5951447/Sir-Bobby-Robson-Even-when-he-was-really-hurting-Bobby-never-let-it-show.html Sir Bobby Robson: Even when he was really hurting, Bobby never let it show] - ''Daily Telegraph'', 31. juli 2009, hentet 15. september 2012</ref> Etter en uavgjortkamp mot Saudi-Arabia, fulgte ''Daily Mirror'' opp med overskriften «Gå, i Allahs navn, gå», mens ''[[The Sun]]'' kommenterte «England Mustafa new boss».<ref name="robson" />

Bobby Robson, som hadde levert inn sin avskjedssøknad både etter den mislykkede kvalifiseringen til EM i 1984 og etter det mislykkede EM fire år etter, avsluttet sin trenerkarriere med [[VM i fotball 1990|VM i Italia i 1990]].<ref>[http://www.englandfootballonline.com/teammgr/Mgr_Robson.html England Managers] - England Football Online, hentet 1. januar 2013</ref> England kvalifiserte seg til verdensmesterskapet ved å komme på andreplass i gruppen, bak Sverige, men foran Polen og {{F|Albania}}. Sverige og England spilte uavgjort, men det var Englands uavgjort borte mot Polen som gjorde at Sverige kom foran. Et ikonisk øyeblikk fra denne kvalifiseringen var da midtstopperen [[Terry Butcher]] fikk et dypt kutt i pannen tidlig i kampen mot Sverige, men til tross for å ha sydd kuttet og bandasjert hodet ble såret slått opp igjen på grunn av hans stadige hodestøt på ballen. Dette førte til at bandasjen og den hvite landslagstrøyen hans ble dekket av blod.<ref>[http://img.dailymail.co.uk/i/pix/2008/02_01/ButcherBloodACTION_228x367.jpg Dailymail.co.uk – Bilde av Terry Butcher etter kampslutt mot Sverige den 6. september 1989] (Besøkt 4. juni 2011)</ref> VM gikk langt bedre for England, men de havnet i en tøff gruppe med Irland, Nederland og {{F|Egypt}}. Alle kampene endte uavgjort bortsett fra Englands kamp mot Egypt, som England vant 1–0. Forsvareren [[Mark Wright]] ble Englands matchvinner i puljen. Englands andre kamper endte 1–1 mot Irland med Gary Lineker som Englands målscorer, og 0–0 mot Nederland. Dette medførte at England vant puljen, og gikk til åttendedelsfinale med to scorede mål i gruppen.

Også i åttendedelsfinalen ble det et målløst oppgjør, denne gangen mot Belgia. I det siste spilleminuttet av andre ekstraomgang scoret imidlertid midtbanespilleren [[David Platt]], og dermed var England videre til kvartfinale. Der møtte de {{F|Kamerun}}, et lag som hadde fått mye publikumsstøtte etter at de hadde slått lag som Argentina og {{F|Colombia}}. Kampen var spennende, England tok ledelsen, igjen ved David Platt, før Kamerun snudde i det 61. og 65. minutt med to mål, et av dem på straffespark. Mot slutten av kampen fikk England straffe, og Gary Lineker scoret fra straffemerket. I ekstraomgangene var England sterkere, og fikk nok en straffe som Gary Lineker igjen scoret på. England gikk dermed videre til semifinale.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=103/index.html England maul fellow lions Milla, Cameroon] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=103/index.html |date=20080314091947 }} - FIFA.com, hentet 1. januar 2013</ref> I semifinalen møtte de Vest-Tyskland. Kampen ble tøff, og den har fått en nær legendarisk status.<ref>[http://footballfanaticos.blogspot.no/2010/03/greatest-world-cup-matches-west-germany.html Greatest World Cup matches: West Germany-England (1990)] Football Fanaticos, 21. mars 2010, hentet 7. januar 2013</ref>

Midtbanespilleren [[Paul Gascoigne]] fikk gult kort etter en stygg takling, noe som betydde at han ikke fikk spille finalen dersom England kom dit. Den påfølgende reaksjonen, en bevegelig underleppe, ble fanget opp på kameraene og ble historisk.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=159/index.html Gazza weeps as Germans prevail]   {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match%3D159/index.html |date=20120309082327 }} - FIFA.com, hentet 7. januar 2013</ref>. Kampen endte uavgjort etter både ordinær tid og tilleggstid. For første gang i Englands historie skulle de gå ut i [[straffesparkkonkurranse]]. Det endte med at høyrebacken Stuart Pearce og vingen [[Chris Waddle]] bommet på sine straffer og England røk ut. Dette var første gang England var med i straffesparkkonkurranse, og i ettertid fikk kampen en ny betydning, ettersom England senere ble kjent som laget som aldri vant straffesparkkonkurranser.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sport/euro2012/article-2164153/England-penalty-shoot-history.html Euro 2012 defeat is just the latest in this long line of England shoot-out woe] - Daily Mail, 24. juni 2012, hentet 7. januar 2013</ref>

Imidlertid var dette bare den andre gangen England hadde spilt seg til semifinale i et verdensmesterskap og den tredje gangen om man tar med europamesterskap. I bronsefinalen tapte England mot Italia. Dette ble Bobby Robsons siste kamp som trener. Han hadde allerede fått seg ny jobb som trener for [[PSV Eindhoven]], men sluttet i hovedsak på grunn av sterk kritikk fra egen presse i forkant av VM i Italia. Den gode innsatsen til England stilnet delvis kritikerne.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/england/5949048/Sir-Bobby-Robson-The-England-years-1982-1990.html Sir Bobby Robson: The England years 1982-1990] - ''The Daily Telegraph'', 31. juli 2009, hentet 7. januar 2013</ref>

=== 1990-2001: En nedadgående trend ===
[[Fil:Graham Taylor.jpg|thumb|upright|[[Graham Taylor]] ble trener for England etter en suksessfull karriere som manager for [[Aston Villa FC]].]]Ny trener i 1990 ble [[Graham Taylor]]. Taylor lyktes i å kvalifisere England til [[EM i fotball 1992|EM i Sverige i 1992]], ved å bli best i sin kvalifiseringsgruppe med Irland, Tyrkia og Polen. Det skilte imidlertid bare to poeng mellom England på første og Polen på tredje. Taylor gav også noe spilletid for kommende storspillere som [[David Seaman]] (målvakt), [[David Batty]] (midtbane), [[Alan Shearer]] (angrep), [[Paul Ince]] (midtbane) og [[Teddy Sheringham]] (angrep), som alle kom til å bli bærebjelker på landslaget i de kommende mesterskap.

Selve EM i 1992 ble imidlertid en stor fiasko for England, som dro til EM uten de to midtbanespillerne Paul Gascoigne og [[John Barnes]], som begge var ut med skader. I tillegg var forsvarsspilleren Mark Wright skadet, men så sent at ingen kunne erstatte ham.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/people/profiles/graham-taylor-do-i-not-like-that--its-euro-92-all-over-again-7817917.html Graham Taylor: 'Do I not like that' - it's Euro 92 all over again] The Independent, 6. juni 2012, hentet 9. januar 2013</ref> I gruppe med Danmark, Sverige og Frankrike tok England to poeng etter uavgjort 0–0 mot Danmark og Frankrike, og 1–2 for vertsnasjonen Sverige. Englands mål mot Sverige, scoret av David Platt, ble også lagets eneste. England endte sist i sin gruppe, og innsatsen regnes for å være blant Englands dårligste i et sluttspill. I den siste kampen ble den da legendariske angriperen Gary Lineker byttet ut til fordel for [[Alan Smith (fotballspiller født 1962)|Alan Smith]] i hans siste landskamp, noe som provoserte mange.<ref name="England's past Euro exploits">[http://www.dailymail.co.uk/sport/article-299094/Englands-past-Euro-exploits.html England's past Euro exploits] - Daily Mail, 6. mai 2004, hentet 7. januar 2013</ref>

Det ble imidlertid verre i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1994|VM i USA i 1994]]. England havnet i gruppe med Nederland, Norge, {{F|San Marino}}, Polen og Tyrkia. De to sistnevnte var også motstandere i forrige kvalifisering. Men med uavgjort hjemme mot Norge og Nederland og uavgjort borte mot Polen gjorde England det vanskelig for seg selv, og da de tapte mot både Nederland og Norge borte, var kvalifiseringen over. England spilte også borte mot San Marino, som bare hadde to plussmål, null poeng og svært mange baklengsmål scoret etter kun åtte sekunder. England snudde dog kampen og vant 7–1, men baklengsmålet fikk mest oppmerksomhet i pressen etter kampen.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/england/9602472/Former-England-manager-Graham-Taylor-says-San-Marino-will-haunt-him-forever.html Former England manager Graham Taylor says San Marino will haunt him forever] - ''Daily Telegraph'', 11. oktober 2012, hentet 9. januar 2013</ref> Graham Taylor fikk følgelig sparken, og ble er erstattet av [[Terry Venables]].

Venables' England hadde som vertsnasjon ingen kvalifiseringsgruppe, men spilte privatlandskamper. Han begynte med seks hjemmekamper på Wembley i 1994. Det ble fire seire, over Danmark, Hellas, USA og {{F|Nigeria}} og to uavgjortkamper, mot Norge og Romania. Bare Romania lyktes å score på dem i en 1–1-kamp. I 1995 ble det litt flere kamper. Det begynte med den første bortekampen under Venables, mot Irland. Kampen ble avbrutt etter 27 minutter etter problemer med tilskuere, på resultatet 1–0 til Irland. Kampen ble erklært ikke godkjent, men spillerne fikk likevel godkjent kampen på kampstatistikken.<ref>[http://www.englandstats.com/matches.php?mid=709 Rep of Ireland 1 - 0 England] - englandstats, hentet 15. januar 2013</ref> Deretter ble det flere hjemmekamper på rad, inkludert ''Umbro Cup'' mot {{F|Japan}}, Sverige og Brasil. England vant den første kampen, mot Japan, på straffespark i sluttminuttene, de snudde fra 1–3 til 3–3 i det 89. minutt og på overtid, mens de tapte 1-3 mot Brasil etter å ha tatt ledelsen. Tapet for Brasil ble det eneste til Venables.

Etter turneringen, som England kom på andreplass i, spilte de uavgjort mot Colombia og Norge (sistnevnte i den første av to gjennomførte bortekamper for Venables). Deretter slo England Sveits og spilte igjen uavgjort, nå mot Portugal. I perioden mot det kommende mesterskapet på hjemmebane i 1996, ble en ny generasjon spillere hentet inn på landslaget. Dette var blant andre [[Steve McManaman]] (Liverpool), [[Darren Anderton]] (Tottenham Hotspur), [[Gary Neville]] (Manchester United), [[Gareth Southgate]] (Aston Villa), [[Paul Scholes]] (Manchester United), [[Nicky Butt]] (Manchester United), [[Sol Campbell]] (Tottenham Hotspur) og [[David James]] (Liverpool).

Venables hadde gjort det bra med England, men hadde samtidig en rekke rettssaker rundt hans mislykkede forsøk på å overta [[Tottenham Hotspur FC]]. Venables uttalte at på grunn av de mange rettssakene, ville han trekke seg etter EM fordi dette kunne virke forstyrrende på VM-kvalifiseringen.<ref>[http://www.standard.co.uk/sport/terry-venables-factfile-6357330.html Terry Venables factfile] - Evening Standard 4. september 2000, henet 15. januar 2013</ref> Men Venables hadde ansvaret for England under [[EM i fotball 1996|EM på hjemmebane i 1996]]. Etter en uavgjortkamp mot {{F|Sveits}} fortsatte England med seier over Skottland (2–0) og Nederland (4–1). Den sistnevnte kampen regnes blant Englands beste på flere år.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=1996/matches/round=227/match=52487/postmatch/report/index.html England hit high notes to down Dutch] UEFA.com, 6. oktober 2003, hentet 15. januar 2013</ref> England vant gruppen klart, og møtte Spania i kvartfinalen. Avisene hadde hausset opp stemningen, og særlig ''[[Daily Mirror]]'' viste en noe partisk tone da de foran kampen oppsummerte alt som var feil med motstanderen [[Spania]].<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/blog/2012/jun/22/joy-of-six-european-championship-controversies The Joy of Six: European Championship controversies] - ''The Guardian'', 22. juni 2012, hentet 9. januar 2013</ref> Kampen endte dog 0–0, og gikk til straffesparkkonkurranse. Det var Englands andre, og den første, samt per 2012 den eneste, England vant. I semifinalen ventet Tyskland. Der ''Daily Mirror'' hadde vært ufine før, var de langt over kanten med sin forside foran den kampen. Med klare referanser til [[andre verdenskrig]] trykket de forsiden ''«Achtung! Surrender! For you Fritz, ze Euro 96 Championship is over»'' (omtrent: ''Advarsel! Kapitulasjon! For deg Fritz, er Euro 96 Championship over'').<ref>[http://blogs.telegraph.co.uk/news/edwest/100122683/the-british-are-not-anti-german-theyre-just-ignorant-of-german-culture/ The British are not anti-German: they're just ignorant of German culture] {{Wayback|url=http://blogs.telegraph.co.uk/news/edwest/100122683/the-british-are-not-anti-german-theyre-just-ignorant-of-german-culture/ |date=20130125105015 }} - ''Daily Telegraph'', 9. desember 2011, hentet 9. januar 2013</ref> Forsiden regnes fortsatt blant de styggeste i engelsk pressehistorie.<ref>[http://www.guardian.co.uk/media/shortcuts/2011/dec/13/anti-german-headlines Achtung! No more anti-German headlines] - ''The Guardian'', 13. desember 2011, hentet 9. januar 2013</ref> Kampen endte 1–1, og gikk til straffesparkkonkurranse igjen. Som forrige gang i 1990, tapte også England denne gangen mot Tyskland. Terry Venables trakk seg etter denne turneringen.

[[Fil:David Beckham.jpg|thumb|upright|[[David Beckham]], her fra 2006, ble tatt inn i varmen av [[Glenn Hoddle]].]]
Ny trener ble i 1996 ble den tidligere storspilleren [[Glenn Hoddle]]. Under Hoddle ble England igjen kvalifisert til VM, da kvalifiseringen til [[VM i fotball 1998|VM i Frankrike i 1998]] ble vunnet. England slo ut {{F|Georgia}}, {{F|Moldova}} og Polen, mens Italia kom på andreplass og gikk til kvalifisering. Hoddle hadde inkludert midtbanespilleren [[David Beckham]] på landslaget, noe som Venables ikke hadde gjort. Under VM hadde imidlertid Hoddle tatt med seg en [[healer]] med navn Eileen Drewery, som hadde skapt kontroverser.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/glenn-hoddle-im-ready-to-be-englands-caretaker-at-the-euros-7584860.html Glenn Hoddle: 'I'm ready to be England's caretaker at the Euros], ''The Independent'', 26. mars 2012, hentet 1. januar 2013</ref> England kom i gruppe med {{F|Colombia}}, {{F|Tunisia}} og Romania. England begynte med å slå Tunisia 2–0, før de tapte 1–2 mot Romania i en kamp preget av forsvarsfeil og dårlig utnyttelse av sjanser for Englands del.<ref>[http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun22.htm World Cup: Romania shocks England; Colombia down Tunisia] {{Wayback|url=http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun22.htm |date=20130510102126 }} Soccertimes.com,22. juni 1998, hentet 8. januar 2013</ref>

I den siste kampen vant England 2–0 mot Colombia, med to gode skudd, et fra kloss hold av midtbanespilleren Darren Anderton og et fra frispark av David Beckham. Kampen var kvalitetsmessig bedre enn den forrige.<ref>[http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun26.htm World Cup: Quarterfinals feature Argentina-England matchup] {{Wayback|url=http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun26.htm |date=20130510095152 }} Soccertimes.com, 26. juni 1998, hentet 8. januar 2013</ref> England møtte deretter Argentina i åttendedelsfinalen. David Beckham, hvis mål mot Colombia ble regnet blant de bedre i VM, markerte seg negativt i denne kampen. Han ble først lagt i bakken av argentineren [[Diego Simeone]], før han fra liggende stilling hevnsparket Simeone. Beckham fikk rødt kort for hendelsen etter 47 minutter. På det daværende tidspunktet var stillingen 2–2 etter et straffemål til hvert lag, en soloprestasjon av angriperen [[Michael Owen]] og en utlikning av Argentinas [[Javier Zanetti]]. Kampen endte 2–2. og gikk til straffesparkkonkurranse, som England til slutt tapte.

Da Glenn Hoddle uttalte seg i mediene at [[karma]] kunne være en forklaring for hvordan noen hadde fysiske og psykiske begrensninger, ble dette tolket som et angrep på [[Funksjonshemning|funksjonshemmede]]. Dette medførte at Hoddles avgang ble fremskyndet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/sport/football/270194.stm Hoddle sacked] - BBC, 3. februar 1999, hentet 1. januar 2013</ref> Etter en kort mellomperiode der [[Howard Wilkinson]] trente laget i to kamper, var den tidligere storspilleren [[Kevin Keegan]] klar. Keegan arvet kvalifiseringen til [[EM i fotball 2000|EM i 2000]] fra Hoddle, som kun hadde tapt borte mot Sverige og spilt uavgjort hjemme mot Bulgaria. Keegan fikk England videre til andreplassen, knepent foran Polen. Under selve mesterskapet gikk det derimot dårligere. I den første kampen rotet England bort en 2–0-ledelse og tapte i stedet 2–3. I den andre slo de Tyskland for første gang i konkurranse siden 1966 med 1–0, mens i den siste kampen rotet de bort en 2–1-ledelse og tapte igjen 2–3, denne gangen for Romania. Kevin Keegan trakk seg deretter som landslagssjef etter anklager om at hans spillestil var for faglig svak.<ref name="England's past Euro exploits" />

=== 2001-2012: Impulser fra utlandet ===
[[Fil:Sven-Goran Eriksson 2012.jpg|thumb|upright|[[Sven-Göran Eriksson]] (1948–2024) var den første ikke-engelske treneren for England.]]
Alf Ramsey hadde vært manager for England i ti år, mens Bobby Robson hadde vært det i ni. På 1990-tallet hadde ingen holdt lenger enn tre år. Det ble imidlertid litt stabilitet da svensken [[Sven Göran Eriksson]] ble valgt til landslagstrener. Som den første ikke-engelske treneren var Eriksson offer for mistenksomhet og skepsis i mediene, og der hans forgjengere hadde blitt kritisert for saker som for mange private rettssaker (Venables), overtro (Hoddle) og manglende taktiske evner (Keegan), var det privatlivet til Eriksson som fikk gjennomgå.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/feb/09/england-managers-fabio-capello An England manager's essential quality: be different from the last one] The Guardian, 9. februar 2012, hentet 1. januar 2013</ref>

På tross av dette ble Eriksson en av Englands mest suksessfulle trenere. Han måtte snu et hjemmetap mot Tyskland og en uavgjortkamp borte mot {{F|Finland}} i kvalifiseringen til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]], og begynte med seier over Finland hjemme i sin første kamp. Etter seier borte mot Albania og Hellas hadde England mulighet for hevn, og laget vant hele 5–1 borte mot Tyskland, og påførte Tyskland sitt andre tap i kvalifiseringskamper noensinne. I tillegg til sin fotballfaglige kunnskap, var Erikssons evne til å rydde opp etter Hoddle og Keegans manglende disiplin viktig for å få suksess i laget.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2011/aug/21/gary-neville-england-glenn-hoddle Gary Neville reveals bizarre England methods under Glenn Hoddle] The Guardian, 21. august 2011, hentet 7. januar 2013</ref>

I VM i 2002 tok England ledelsen mot Sverige, men kampen endte 1–1. I neste kamp møtte England igjen Argentina, og etter to tap på rad i VM, greide England å slå Argentina, da 1–0 etter mål på straffespark scoret av David Beckham. Kampen ble oppfattet som en «hevn» fra 1998 både for Beckhams og for Englands del. Diego Simeone spilte for Argentina, som så røk ut allerede i gruppespillet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport3/worldcup2002/hi/matches_wallchart/argentina_v_england/default.stm England's sweet revenge] - BBC Sport, 7. juni 2002, hentet 7. januar 2013</ref> England spilte uavgjort mot {{F|Nigeria}} i den siste kampen, og kom på andreplass med færre scorede mål enn Sverige. I åttendedelsfinalen møtte de Danmark og vant komfortabelt 3–0. England var dermed i kvartfinale for første gang siden 1990. I kvartfinalen møtte England Brasil, og tapte 1–2. På tross av at England ikke utnyttet et overtallsspill, var det Erikssons manglende animerte tilstand som fikk kritikk. Han ble sett på som iskald og følelsesløs av media.<ref>[http://www.thefreelibrary.com/Football%3A+SVEN+FEELING+NO+PRESSURE%3B+Ice+cool+boss+plans+to+sit+down...-a091082345 SVEN FEELING NO PRESSURE; Ice cool boss plans to sit down with players] Liverpool Echo via The Free Library, 3. september 2002, henet 4. januar 2013</ref>

Media og supportere var imidlertid begeistret for fotballspillerne, som de ofte kalte «den gyldne generasjonen». Generasjonen inkluderte spillere som Michael Owen, David Beckham, [[Steven Gerrard]], [[Rio Ferdinand]], [[Frank Lampard]], [[Joe Cole]], [[Gareth Barry]], [[Ashley Cole]], [[Wayne Rooney]], [[John Terry]] og [[Jermain Defoe]].<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/sam-wallace-golden-generation-fell-short-of-the-highest-standards-ndash-but-england-will-miss-them-2345567.html Sam Wallace: 'Golden generation' fell short of the highest standards – but England will miss them] - The Independent, 29. august 2011, hentet 5. januar 2013</ref> Det skulle imidlertid vise seg å ikke være fullt så enkelt. To av de største navnene var de sentrale midtbanespillerne Gerrard og Lampard. De to spilte ofte på landslaget, for det meste sammen, men kombinasjonen Lampard og Gerrard var sjelden samspilt, noe som skapte hodebry for samtlige trenere fra og med Eriksson.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2010/may/31/fabio-capello-gerrard-lampard-england Is Fabio Capello falling into the old Gerrard and Lampard trap?] - The Guardian, 31. mai 2010, hentet 5. januar 2013</ref> Wayne Rooney, som da var regnet for å være et av de beste engelske talentene på lang tid, varierte fra strålende til middelmådig, og med et uberegnelig temperament var han vanskelig å forutse.<ref>[http://www.nytimes.com/2011/10/12/sports/soccer/12iht-soccer12.html?_r=0 The Frustrations of Coaching Wayne Rooney] - New York Times, 12. oktober 2011, hentet 5. januar 2013</ref>
[[Fil:England team.jpg|thumb|upright|England foran kampen mot {{F|Paraguay}} i [[VM i fotball 2006|VM i 2006]].]]
I kvalifiseringen til [[EM i fotball 2004|EM i 2004]] ble England igjen gruppevinner. De slo Tyrkia hjemme, og på tross av en overraskende uavgjort hjemme mot {{F|Nord-Makedonia}}, endte England først i sin gruppe, poenget foran Tyrkia. I gruppespillet, som også besto av {{F|Liechtenstein}} og {{F|Slovakia}}, var det Michael Owen og David Beckham som var de mestscorende, men også [[Wayne Rooney]] markerte seg. I selve turneringen kom England i gruppe med {{F|Kroatia}}, regjerende europamester Frankrike og Sveits. England tok ledelsen mot Frankrike, og holdt den til overtid i andre omgang, da den franske storspilleren [[Zinedine Zidane]] snudde kampen med sine to mål. England vant komfortabelt 3–0 mot Sveits etter to mål av Rooney og ett av Gerrard. Mot Kroatia kom de tidlig under, men snudde til 3–1. Kroatia reduserte, men kort tid etter gikk England opp til 4–2, og vant dermed kampen. I kvartfinalen møtte England vertsnasjonen Portugal, og spilte uavgjort 1–1 etter et mål i hver side av kampen: England tok ledelsen etter tre minutter med mål av Owen, mens Portugal utliknet etter 83 minutter. Begge lag scoret i ekstraomgangene, og dermed ble det straffesparkkonkurranse, som England tapte igjen.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2004/matches/round=1582/match=1059188/postmatch/report/index.html Portugal hold their nerve against England] - UEFA.com, 25. juni 2004, hentet 2. januar 2013</ref>

England kvalifiserte seg til [[VM i fotball 2006|VM i Tyskland i 2006]] gjennom å beseire Polen hjemme og borte. Ellers overrasket de negativt med tap hjemme mot Nord-Irland og uavgjort borte mot Østerrike. Det var likevel de eneste poengtapene England hadde i kvalifiseringen. I mesterskapet kom England i gruppe med Sverige, Paraguay og {{F|Trinidad og Tobago}}. England slo både Paraguay og Trinidad og Tobago, mens det ble uavgjort for andre VM på rad mot Sverige. England vant gruppen og gikk til åttendedelsfinale mot {{F|Ecuador}}. David Beckham scoret kampens eneste mål, og England var igjen i kvartfinale. Der ble det også en gjentakelse, da de møtte Portugal og spilte uavgjort over 120 minutter før de igjen tapte på straffesparkkonkurranse. Dette ble Erikssons siste kamp for England.

Eriksson hadde hatt flere problemer med engelsk presse ettersom han hadde hatt en affære med mediepersonligheten [[Ulrika Jonsson]] i 2002, som fikk like mye presseoppmerksomhet som VM, fordi han uttalte til journalister utkledd som [[sjeik]]er at det foregikk korrupsjon blant managere og fordi han stadig ble knyttet til storklubber mens han var landslagsleder. I januar 2006 erklærte han derfor sin avgang.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/4641682.stm Eriksson to quit after World Cup] - BBC Sport 23. januar 2006, hentet 3. januar 2013</ref> Sven-Göran Eriksson var populær blant tilhengerne i begynnelsen, og var med sine resultater blant de mest fremgangsrike trenerne England hadde hatt. Den generelle kommentaren var at Eriksson ikke hadde fått nok ut av spillerne.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=121771 -Latterlig utvisning] - VG, 2. juli 2006, hentet 5. januar 2013</ref> Ny landslagssjef ble [[Steve McClaren]], som tok over jobben i håp om å ordne dette. 
[[Fil:Fabio-Capello.jpg|thumb|upright|[[Fabio Capello]] var manager fra 2008 til 2012.]]
I kvalifiseringen til [[EM i fotball 2008|EM i 2008]] havnet McClaren i gruppe med {{F|Kroatia}} (gruppespillet i VM 2006), {{F|Russland}} (ikke kvalifisert til VM 2006), {{F|Israel}}, Nord-Makedonia, {{F|Estland}} og {{F|Andorra}}. Etter oppskriftsmessige seire mot Andorra og Nord-Makedonia begynte det å gå verre. Først uavgjort hjemme mot Nord-Makedonia, så tap borte mot Kroatia og deretter uavgjort borte mot Israel. McClarens lag fulgte opp med fem seire på rad, inkludert hjemme mot Russland, men det ble også bortetap mot Russland. England måtte slå Kroatia hjemme i siste kamp den 21. november 2007 for å kvalifisere seg, men tapte kampen 2–3, og røk ut. England endte på tredjeplass foran Israel på innbyrdes oppgjør. Dagen etter kampen fikk McClaren sparken.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/internationals/7100393.stm McClaren sacked as England coach] - BBC, 22. november 2007, hentet 8. januar 2013</ref>

England prøvde igjen en utenlandsk manager, denne gangen [[Fabio Capello]]. Han kom i [[VM i fotball 2010|VM]]-kvalifiseringsgruppe med Kroatia og Andorra igjen, men også {{F|Ukraina}}, {{F|Belarus}} og {{F|Kasakhstan}}. Under Capello gikk det langt bedre. England vant de åtte første kampene sine, og bare et tap mot Ukraina borte i den niende runden hindret en perfekt kvalifisering. England ikke bare vant, men vant ofte overbevisende, som 5–1 hjemme mot Kroatia. I [[VM i fotball 2010|VM i Sør-Afrika i 2010]] kom England i gruppe med USA, {{F|Slovenia}} og {{F|Algerie}}. England begynte med uavgjort mot amerikanerne etter å ha sluppet inn utlikning på keepertabbe, og deretter igjen uavgjort mot Algerie, mens det ble seier over Slovenia med 1–0. Det holdt til sekstendelsfinale. I åttendedelsfinalen møtte England Tyskland og tapte med klare 1–4. Kritikere tok opp lagets manglende samspill eller eventuelt om hele laget var oppskrytt.<ref>[http://www.stuff.co.nz/sport/fifa-world-cup/blog-onside/3863006/The-brutal-truth-about-England The brutal truth about England] - stuff.co.nz, 28. juni 2010, hentet 7. januar 2013</ref><ref>[http://www.goal.com/en-gb/news/2890/world-cup-2010/2010/06/27/1998167/world-cup-2010-england-inquest-no-nerves-but-no-class-and-no World Cup 2010 England Inquest: No nerves, but no class and no clue - England's 'golden' generation deliver the worst showing in their sad history] - Goal.com, 27. juni 2010, hentet 9. januar 2013</ref>

Capello fortsatte å trene England, og lyktes i å kvalifisere England til [[Kvalifisering til EM i fotball 2012|EM i 2012]]. De vant gruppe D med {{F|Montenegro}}, Sveits, Bulgaria og Wales. England spilte tre uavgjort, to av dem mot Montenegro og en mot Sveits, og vant resten. Det ga en seier med seks poeng.

=== Roy Hodgson i ledertrøyen 2012–2016===
[[Fil:James Milner - Patrice Evra 20120611 (2).jpg|thumb|upright|[[James Milner]] (t.h.) mot [[Patrice Evra]] under Englands gruppespillkamp mot {{F|Frankrike}} under [[EM i fotball 2012]]. Kampen ble spilt på [[Donbass Arena]] i [[Donetsk]] den 11. juni 2012.{{byline|Foto: Станислав Ведмидь, Stanisław Wiedmid'|11. juni 2012}}]]
I forkant av [[EM i fotball 2012|europamesterskapet 2012]] ble Englands kaptein [[John Terry]] anklaget for å ha kommet med rasistiske utsagn om den engelske spilleren [[Anton Ferdinand]]. Skyldspørsmålet skulle avgjøres åtte dager etter EM-finalen.<ref name="Guardian030212">[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/feb/03/john-terry-euro-2012-captaincy-fa Risk of John Terry captaincy at Euro 2012 was too great for FA] - The Guardian, 3. februar 2012, hentet 18. januar 2013</ref> Dersom England skulle vinne EM, måtte FA samtidig risikere å ta avstand fra landslagets kaptein.<ref name="Guardian030212" /> FA tok ingen sjanser og fratok Terry kapteinsbindet på forhånd.<ref name="Guardian030212" /> Problemet var at Terry dermed også måtte betraktes som forhåndsdømt. Landslagets trener [[Fabio Capello]] tok bladet fra munnen og kritiserte FA. Den 8. februar 2012 trakk han seg også som trener i protest.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/news/article-2098386/Fabio-Capello-packs-bags-1-5m-pay-off.html apello's £1.5m reward for failure: Anger over huge pay-off as England boss takes a vow of silence] Daily Mail, 10. februar 2012, hentet 15. januar 2013</ref>

Den 1. mai 2012 ble [[Roy Hodgson]] ny trener. Han ble et symbol på det «trygge og engelske», var født i [[Croydon]] i Sør-London og startet sin karriere som spiller i klubben [[Crystal Palace FC]]. Fra 1976 og fremover hadde han hatt en ubrutt fartstid som trener, deriblant av landslagene til [[Sveits' herrelandslag i fotball|Sveits]], [[De forente arabiske emiraters herrelandslag i fotball|De forente arabiske emirater]] og [[Finlands herrelandslag i fotball|Finland]]. Han hadde også vært trener for en rekke klubber i Norge, Sverige, Danmark, England, Sveits og Italia.

Hodgson startet bra med 1-0 seier borte mot Norge i en treningskamp 26. mai og 1-0 seier hjemme mot Belgia i en treningskamp 2. juni. Det var likevel bekymringer fra mange hold om de mange skadene og om den gyldne generasjonen var på vei ut.<ref>[http://www.bbc.co.uk/sport/0/football/18347915 Low expectations as England arrive at Krakow base] - BBC Sport, 6. juni 2012, hentet 3. januar 2013</ref> I tillegg var toppscorer [[Wayne Rooney]] ute etter rødt kort i de to første kampene. Det ble klart at [[Rio Ferdinand]] kunne få problemer med å spille sammen med John Terry. Han var bror til Anton Ferdinand som anklaget John Terry for rasisme. Flere uttalte at England stilte med sitt svakeste lag på lang tid, eller at de var slitne etter et hardt kampprogram.<ref>[http://www.tv2.no/sport/fotball/landslag/englands-emtropp-er-klar-svakeste-tropp-paa-mange-mesterskap-3783672.html Englands EM-tropp er klar: – Svakeste tropp på mange mesterskap], TV2, 16. mai 2012, hentet 5. januar 2013</ref><ref>[http://fotball.itromso.no/internasjonal/article234993.ece Høgmo har ingen tro på England i EM] {{Wayback|url=http://fotball.itromso.no/internasjonal/article234993.ece |date=20120521195615 }} Avisen Tromsø, 3. mai 2012, 5. januar 2013</ref>
[[Fil:RoyHodgson.JPG|thumb|upright|[[Roy Hodgson]] var landslagstrener fra 1. mai 2012 til 27. juni 2016. Her er han avbildet i 2009 som trener for [[Fulham FC]].{{byline|Foto: Mikhail Slain|26. august 2009}}]]
England ble trukket i [[EM i fotball 2012 – Gruppe D|gruppe D]] med Frankrike, Ukraina og Sverige. Laget, nå med Steven Gerrard som kaptein, tok ledelsen mot Frankrike, men utlikningen kom kort tid etterpå, og kampen endte 1–1. I den andre kampen var det jevnt mellom England og Sverige lenge, men til slutt ble det seier til England etter at den unge angriperen [[Danny Welbeck]] satte inn 3–2 til engelskmennene i det 78. minutt. I den siste kampen var Rooney tilbake og scoret kampens eneste mål mot Ukraina.

England gikk til kvartfinale, men igjen stoppet det der. Italia dominerte kampen, men det endte 0–0, og det ble straffesparkkonkurranse. Italia, som selv ikke hadde en god statistikk på straffer, slo England 4–2.<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/season=2012/matches/round=15173/match=2003346/postmatch/report/index.html Spot-on Italy edge past England into semis] UEFA.com, 24. juni 2012, hentet 3. januar 2013</ref> I motsetning til de vanlige reaksjonene fra engelsk presse, var de færreste skuffet etter at England gikk ut.<ref>[http://www.nrk.no/sport/fotball/--mer-enn-ventet-om-england-vinner-1.8220226 Kommentatorlegende: – På dette stadiet er alt en bonus for England] - NRK.no, 24. juni 2012, 5. januar 2013</ref>
[[Fil:CRI ENG 24 06 2014 9636.JPG|thumb|310px|England tar [[hjørnespark]] mot [[Costa Ricas herrelandslag i fotball|Costa Rica]] den 24. juni 2014 under [[VM i fotball 2014|VM i 2014]].{{byline|Foto: Mario Roberto Duran Ortiz|24. juni 2014}}]]
England spilte fire treningskamper i 2013. Et hjemmemøte mot Brasil 6. februar endte 2&ndash;1, hjemme mot Irland 29. mai endte 1&ndash;1, mens et bortemøte mot Brasil 2. juni endte 2&ndash;2. En hjemmekamp mot Skottland 14. august endte 3&ndash;2.

I [[Kvalifisering til VM i fotball 2014 (UEFA)|kvalifiseringen til VM i 2014]] havnet England i gruppe H. England begynte med en sterk borteseier med hele 5-0 mot Moldova. Neste kamp endte uavgjort hjemme mot Ukraina etter at Ukraina ledet til det sto tre minutter igjen av kampen og England fikk straffe som Lampard satte i mål. Deretter fortsatte engelskmennene med en ny målrik seier etter 5-0 hjemme mot San Marino. Engelskmennene spilte deretter uavgjort borte mot Polen, og lå dermed to poeng bak Montenegro. Deretter vant England oppskriftsmessig hele 8-0 mot San Marino borte. I bortekampen mot Montenegro tok England ledelsen tidlig, men Montenegro utliknet mot slutten av kampen. England fortsatte deretter med 4&ndash;0 hjemme mot Moldova. Deretter endte det 0&ndash;0 borte mot Ukraina. I de to siste kvalifiseringskampene vant England 4&ndash;1 hjemme mot Montenegro, og 2&ndash;0 hjemme mot Polen. De vant dermed gruppe H med 22 poeng, mens Ukraina kom på andreplass med 21 poeng. På [[FIFAs verdensranking]] gikk England 17. oktober 2013 opp 7 plasser til 10.-plass.<ref>[http://www.fifa.com/worldranking/index.html The FIA/Coca-Cola World Ranking] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldranking/index.html |date=20140611040343 }}, 17. oktober 2013</ref> Playoff mellom gruppetoere i kvalifiseringen (andre runde) ble avsluttet 19. november. Den 28. november 2013 falt England tre plasser til 13.-plass,<ref>[http://www.fifa.com/worldranking/index.html The FIA/Coca-Cola World Ranking] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldranking/index.html |date=20140611040343 }}, 28. november 2013</ref>
[[Fil:Wayne Rooney.jpg|thumb|upright|[[Wayne Rooney]] var landslagskaptein fra 3. september 2014 til 27. juni 2016. Han har spilt 119 landskamper. Bare [[Peter Shilton]] har spilt flere landskamper (125). Med 53 landslagsmål er han Englands mestscorende spiller gjennom tidene.{{byline|Foto: ger1axg|19. juni 2006}}]]
Trekningen til [[VM i fotball 2014|VM 2014]] fant sted 6. desember 2013,<ref>{{Cite web|url=http://www.fifa.com/worldcup/final-draw/index.html|title=Final Draw|date=|work=FIFA.com|accessdate=15. oktober 2013|archive-date=2014-12-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20141230092619/http://www.fifa.com/worldcup/final-draw/index.html|url-status=yes}}</ref> og England kom i [[VM i fotball 2014 – Gruppe D|gruppe D]] sammen med [[Italias herrelandslag i fotball|Italia]], [[Uruguays herrelandslag i fotball|Uruguay]] og [[Costa Ricas herrelandslag i fotball|Costa Rica]]. Første kamp mot Italia ble spilt 14. juni 2014. Italia tok ledelsen etter 35 minutter, men [[Daniel Sturridge]] utlignet for England etter 37 minutter, og første omgang endte 1&ndash;1. Italia tok igjen ledelsen etter 50 minutter, og kampen endte 1&ndash;2. Neste kamp mot Uruguay ble spilt 19. juni. Uruguay tok ledelsen etter 39 minutter, og [[Wayne Rooney]] utlignet etter 75 minutter. Uruguay scoret så i det 85. minutt etter utspill fra mål, og kampen endte 1-2. Møtet med Costa Rica den 24. juni ble siste kamp i både gruppespillet og VM. Kampen endte 0&ndash;0. England kom sist i gruppen med 1 poeng, og røk ut sammen med Italia. Costa Rica vant gruppen med 7 poeng, Uruguay ble nr 2 med 6 poeng, mens Italia ble nr 3 med 3 poeng.

England spilte seks privatlandskamper i 2014. Et hjemmemøte mot Danmark 5. mars endte 1&ndash;0. Et hjemmemøte mot [[Perus herrelandslag i fotball|Peru]] 30. mai endte 3&ndash;0. Et bortemøte mot Costa Rica 4. juni endte 2&ndash;2. Et hjemmemøte mot [[Honduras' herrelandslag i fotball|Honduras]] 7. juni endte 0&ndash;0. Et hjemmemøte mot Norge 3. september endte 1&ndash;0, og et hjemmemøte mot Skottland 18. november endte 3&ndash;1. England spilte fire privatlandskamper i 2015. Et bortemøte mot Italia 31. mars endte 1&ndash;1. Et bortemøte mot Irland 7. juni endte 0&ndash;0. Et bortemøte mot Spania 13. november endte 2&ndash;0. Et hjemmemøte mot Frankrike 17. november endte 2&ndash;0.

Trekningen til [[kvalifisering til EM i fotball 2016]] fant sted 23. februar 2014,<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/finals/draws/index.html Qualifying draw], UEFA.com, 23. februar 2014</ref> og England kom i [[Kvalifisering til EM i fotball 2016, gruppe E|gruppe E]] sammen med [[Estlands herrelandslag i fotball|Estland]], [[Litauens herrelandslag i fotball|Litauen]], [[San Marinos herrelandslag i fotball|San Marino]], [[Slovenias herrelandslag i fotball|Slovenia]] og [[Sveits' herrelandslag i fotball|Sveits]]. Første møte var borte mot Sveits den 8. september 2014. England vant 2&ndash;0, etter scoringer av [[Danny Welbeck]] i 58. og 93. minutt. Neste møte var hjemme mot [[San Marinos herrelandslag i fotball|San Marino]] 9. oktober 2014. Kampen endte 5&ndash;0 etter scoringer av [[Phil Jagielka]] i 25. minutt, [[Wayne Rooney]] i 43. minutt, [[Danny Welbeck]] i 49. minutt og [[Andros Townsend]] i 72. minutt. I det 78. minutt scoret San Marino selvmål. Den 12. oktober vant de 1&ndash;0 borte mot Estland, etter scoring av Wayne Rooney i 74. minutt. Neste kamp var hjemme mot Slovenia 15. november og endte 3&ndash;1, etter scoringer av Wayne Rooney i 59. minutt (straffe) og Danny Welbeck i 66. og 72. minutt. Den 27. mars 2015 spilte England hjemme mot Litauen. Kampen endte 4&ndash;0 etter scoringer av Rooney i 7. minutt, Welbeck i 45. minutt, [[Raheem Sterling]] i 58. minutt og [[Harry Kane]] i 73. minutt. Halvspilt i gruppen hadde England vunnet alle fem kampene, og ledet gruppen suverent med 15 poeng, foran Sveits med 9 poeng. Den 14. juni vant England 3&ndash;2 borte mot Slovenia, etter scoringer av [[Jack Wilshere]] i 57. og 74. minutt, og av Wayne Rooney i 86. minutt. Den 5. september vant laget 6&ndash;0 borte mot San Marino, etter scoringer av Wayne Rooney på straffer i 13. minutt, selvmål i 30. minutt, [[Ross Barkley]] i 46. minutt, [[Theo Walcott]] i 68. og 78. minutt og [[Harry Kane]] i 77. minutt. Den 8. september fulgte 2&ndash;0 hjemme mot Sveits. Scorere var Harry Kane i det 67. minutt og Wayne Rooney på straffer i det 84. minutt. Den 9. oktober vant laget 2&ndash;0 hjemme mot Estland, etter scoringer av [[Theo Walcott]] i det 45. minutt og Raheem Sterling i det 85. minutt. Siste kvalifiseringskamp ble spilt 12. oktober borte mot Litauen. England vant 3&ndash;0 etter scoringer av [[Ross Barkley]] i 29 minutt, et selvmål i 35. minutt og av [[Alex Oxlade-Chamberlain]] i 62. minutt. England vant gruppen suverent med 30 poeng, foran Sveits med 21 poeng og Slovenia med 16 poeng.

[[EM i fotball 2016]] startet 10. juni 2016. England kom i [[EM i fotball 2016 – Gruppe B|gruppe B]] sammen med [[Russlands herrelandslag i fotball|Russland]], [[Slovakias herrelandslag i fotball|Slovakia]] og [[Wales' herrelandslag i fotball|Wales]]. Innledningskampen mot Russland den 11. juni endte 1&ndash;1. [[Eric Dier]] scoret i det 73. minutt, men Russland utlignet på to minutter på overtid. Den 16. juni møtte laget Wales. Kampen endte 2&ndash;1 etter scoringer av [[Jamie Vardy]] i det 56. minutt og av [[Daniel Sturridge]] etter 90+2 minutter. Den 20. juni møtte laget Slovakia, og kampen endte 0&ndash;0. Wales vant gruppen med 6 poeng, foran England med 5 poeng og Slovakia med 4 poeng. Åttendedelsfinalen ble spilt 27. juni 2016 mot [[Islands herrelandslag i fotball|Island]]. England tapte 1&ndash;2 etter scoring av Wayne Rooney i det 4. minutt (straffer), og England var ute av EM. Samme dag kunngjorde Roy Hodgson at han trakk seg som landslagstrener.<ref>[http://www.thefa.com/news/england/2016/jun/roy-hodgson-steps-down-as-england-manager-iceland Roy Hodgson steps down following loss to Iceland]</ref>

===Sam Allerdyce: Et kortvarig mellomspill (2016)===
[[Fil:Sam Allardyce Airport.png|thumb|upright|[[Sam Allardyce]] hadde en kortvarig karriere som landslagstrener fra 22. juli til 27. september 2016.{{byline|Foto: michael.kjaer - bilde fra [[Flickr]]|Februar 2009}}]]
Den 22. juli 2016 ble [[Sam Allardyce]] ny landslagstrener. I likhet med sin forgjenger, er også han engelsk. Han er født i [[Dudley]] i [[West Midlands]] og begynte sin karriere som spiller i [[Bolton Wanderers]]. I september 2016 avslørte [[Daily Telegraph]] at han var involvert i korrupsjon som dreide seg om spillerkjøp. Den 27. september 2016 trakk han seg i kjølvannet av dette.

===2016–2024: Perioden under Gareth Southgate ===
Den 27. september 2016 overtok [[Gareth Southgate]] som fungerende trener. Den 30. november 2016 ble han utnevnt til fast trener. Han er født i [[Watford]], og i likhet med Roy Hogdon startet han sin karriere som spiller i Crystal Palace FC. Southgate har også vært spiller for [[Aston Villa]] og [[Middlesbrough Football Club|Middlesbrough]].

England spilte fem privatlandskamper i 2016. Et bortemøte mot Tyskland 26. mars endte 3&ndash;2. Et hjemmemøte mot Nederland 29. mars endte 1&ndash;2. Et hjemmemøte mot Tyrkia 22. mai endte 2&ndash;1. Et hjemmemøte mot [[Australias herrelandslag i fotball|Australia]] 27. mai endte 2&ndash;1. Et hjemmemøte mot Portugal 2. juni endte 1&ndash;0. I 2017 spilte England to privatlandskamper: Et hjemmemøte mot Tyskland 10. november endte 0&ndash;0, og et hjemmemøte Brasil den 14. november endte også 0&ndash;0.

I [[Kvalifisering til VM i fotball 2018 (UEFA)|kvalifiseringen til VM 2018]] havnet England i gruppe F, sammen med Skottland, Slovenia, Litauen, Slovakia og Malta. Den 4. september 2016 møtte laget Slovakia borte, og kampen endte 1&ndash;0 etter scoring av [[Adam Lallana]] fem minutter på overtid. Den 8. oktober møtte de Malta hjemme; kampen endte 2&ndash;0 etter scoringer av [[Daniel Sturridge]] i 29. minutt og [[Dele Alli]] i 38. minutt. Den 11. oktober spilte de 0&ndash;0 borte mot Slovenia. Den 14. november vant de 3&ndash;0 hjemme mot Skottland, etter scoringer av Daniel Sturridge i 23. minutt, Adam Lallana i 50. minutt og [[Gary Cahill]] i 61. minutt. Den 26. mars 2017 vant de 2&ndash;0 hjemme mot Litauen, etter scoringer av [[Jermain Defoe]] i 22. minutt og [[Jamie Vardy]] i 66. minutt. Møtet borte mot Skottland 10. juni 2017 endte 2&ndash;2, etter scoringer av [[Alex Oxlade-Chamberlain]] i 87. minutt og [[Harry Kane]] tre minutter på overtid. Den 1. september 2017 vant de 4&ndash;0 borte mot Malta, etter scoringer av Harry Kane i 53 minutt og to minutter på overtid, [[Ryan Bertrand]] i 88. minutt og [[Danny Welbeck]] et minutt på overtid. Den 4. september 2017 vant de 2&ndash;1 hjemme mot Slovakia, etter scoringer av [[Eric Dier]] i 37. minutt og [[Marcus Rashford]] i 59. minutt. Den 5. oktober 2017 vant de 1&ndash;0 hjemme mot Slovenia, etter scoring av Harry Kane fire minutter på overtid. Den 8. oktober 2017 vant de 1&ndash;0 borte mot Litauen, etter scoring av Harry Kane i 27. minutt. England vant gruppen med 26 poeng, foran Slovakia og Skottland, som hver hadde 18 poeng.
[[Fil:ENG-PAN (22) 2018-6-69 Gareth Southgate.jpg|thumb|upright|[[Gareth Southgate]] ble ny trener den 27. september 2016.{{byline|Foto: Антон Зайцев|29. juni 2018}}]]
Trekningen til [[VM i fotball 2018|VM i 2018]] fant sted i [[Moskva]] den 1. desember 2017. England havnet i gruppe G, sammen med Belgia, Tunisia og [[Panamas herrelandslag i fotball|Panama]]. Åpningskampen mot Tunisia den 18. juni 2018 endte 2&ndash;1 etter scoringer av Harry Kane i det 11. og det 90. minutt. Andre kamp mot Panama den 24. juni endte 6&ndash;1, etter scoringer av [[John Stones]] i 8. og 40. minutt, av Harry Kane i det 22., det 45. og det 62. minutt og av [[Jesse Lingard]] i det 36. minutt. Tredje kamp mot Belgia den 28. juni endte 0&ndash;1, og England havnet på annenplass i gruppe G. England møtte Colombia i åttendedelsfinalen den 3. juli 2018. Kampen endte 1&ndash;1 etter ekstraomganger, med scoring av Harry Kane (str) i det 57. min. England vant straffespark-konkurransen 4&ndash;3 og gikk videre. Dette var for øvrig den første straffespark-konkurransen laget hadde vunnet på 22 år; under EM i 1996 slo laget Spania 4&ndash;2 i en straffespark-konkurranse. England møtte Sverige i kvartfinalen den 7. juli 2018; kampen endte 2&ndash;0 etter scoringer av [[Harry Maguire]] i det 30. minutt og [[Dele Alli]] i det 59. minutt. England gikk videre til semifinalen for første gang siden VM i 1990. Semifinalen ble spilt mot Kroatia den 11. juli 2018, og endte 1&ndash;2 etter ekstraomganger, etter scoring av [[Kieran Trippier]] i 5. minutt. Bronsefinalen mot Belgia ble spilt 14. juli 2018. England tapte 0&ndash;2 og endte på fjerdeplass. Dette var Englands nest beste plassering i VM-historien; den samme plasseringen fikk England under VM i 1990. Mesterskapets mestscorende spiller ble Harry Kane, med 6 mål.

Etter VM deltok England i den første sesongen av [[UEFA Nations League 2018-2019 divisjon A|UEFA Nations League divisjon A]], den øverste av fire divisjoner i [[UEFA Nations League]]. England havnet i gruppe 4, sammen med Spania og Kroatia. Den 8. september tapte England 1&ndash;2 hjemme mot Spania, den 12. oktober spilte laget 0&ndash;0 de Kroatia borte, den 15. oktober vant de 3&ndash;2 borte mot Spania og den 18. november vant de 2&ndash;1 hjemme mot Kroatia. England vant dermed sin gruppe. Semifinalen ble spilt 6. juni 2019 mot Nederland; England tapte 1&ndash;3. Bronsefinalen mot Sveits ble spilt 9. juni. England vant 6&ndash;5 på straffespark, etter at kampen endte 0&ndash;0 etter ekstraomganger.

I [[Englands herrelandslag i fotball i 2018|2018 spilte England]] seks privatlandskamper. Et bortemøte med Nederland den 23. mars endte 1&ndash;0, et hjemmemøte mot Italia den 27. mars endte 1&ndash;1, et hjemmemøte mot Nigeria den 2. juni endte 2&ndash;1, et hjemmemøte mot Costa Rica den 7. juni endte 2&ndash;0 og et hjemmemøte mot Sveits 11. september endte 1&ndash;0; den 15. november vant de 3&ndash;0 hjemme mot USA.
[[Fil:Raheem Sterling 2018-07-14.jpg|thumb|[[Raheem Sterling]] i kampen mot [[Belgias herrelandslag i fotball|Belgia]] under [[VM i fotball 2018|VM i 2018]].{{byline|Foto:Кирилл Венедиктов|14. juli 2018}}]]
Trekningen til [[kvalifisering til EM i fotball 2021]] fant sted 2. desember 2018 i {{ikkerød|Convention Centre Dublin}} i [[Dublin]], [[Irland]].<ref>{{cite news |url=https://www.uefa.com/uefaeuro-2020/news/newsid=2583593.html |title=UEFA EURO 2020 qualifying draw made in Dublin |website=UEFA.com |publisher=Union of European Football Associations |date=2. desember 2018 |access-date=2. desember 2018}}</ref> England havnet i gruppe A, sammen med [[Tsjekkias herrelandslag i fotball|Tsjekkia]], Bulgaria, Montenegro og [[Kosovos herrelandslag i fotball|Kosovo]]. I åpningskampen hjemme mot Tsjekkia den 22. mars 2019 vant England 5–0, etter scoringer av Raheem Sterling 24., 62., og 68. minutt, Harry Kane i 45. minutt (straffer) og [[Tomáš Kalas]] i 64. minutt (selvmål). Andre kamp var borte mot Montenegro den 25. mars, og England vant 5–1 etter scoringer av [[Michael Keane]] i 30. minutt, Ross Barkley i 39. og 59. minutt, Harry Kane i 71. minutt og Raheem Sterling i 81. minutt. England møtte Bulgaria hjemme den 7. september 2019. Kampen endte 4–0, etter scoringer av Harry Kane i 24. minutt, 50. minutt (straffe) og 73. minutt (straffe) og av Raheem Sterling i 55. minutt. Den 10. september 2019 møtte laget Kosovo hjemme. Kampen endre 5–3, etter scoringer av Raheem Sterling i 8. minutt, Harry Kane i 19. minutt, et selvmål i 38. minutt og to scoringer av [[Jadon Sancho]] i henholdsvis 44. minutt og 45+1 minutt. Den 11. oktober 2019 tapte England 1–2 borte mot Tsjekkia, etter scoring (straffe) av Harry Kane i 5. minutt. Den 14. oktober vant England 6–0 borte mot Bulgaria, etter scoringer av Marcus Rashford i det 7. minutt, Ross Barkley i det 20. og 32. minutt, Raheem Sterling i det 45+4. og 69. minutt og Harry Kane i det 85. minutt. Den 14. november spilte England hjemme mot Montenegro; denne kampen var historisk fordi den var Englands kamp nr. 1000. Kampen endte 7–0 etter scoringer av Alex Oxlade-Chamberlain i det 11.minutt, Harry Kane i det 18., 24. og 37. minutt, Marcus Rashford i det 30. minutt, selvmål av Aleksandar Šofranac i det 66. minutt og [[Tammy Abraham]] i det 84. minutt. England møtte Kosovo borte den 17. november; kampen endte 4–0 etter scoringer av [[Harry Winks]] i 32. minutt, Harry Kane i 79. minutt, Marcus Rashford i 83. minutt og [[Mason Mount]] i 90+1 minutt. England vant gruppen med 21 poeng, foran Tsjekkia som fikk 15 poeng.

Fire privatlandskamper ble avlyst i 2020 på grunn av [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronapandemien]]: Hjemme mot Italia 27. mars, hjemme mot Danmark 31. mars, borte mot Østerrike 2. juni og hjemme mot Romania 7. juni. Den 8. oktober spilte laget 3–0 hjemme mot Wales, og den 12. november spilte laget 3-0 hjemme mot Irland. England har spilt to vennskapskamper i 2021. Den 2. juni spilte laget 1–0 hjemme mot Østerrike, og den 6. juni spilte laget 1–0 hjemme mot Romania.
[[Fil:Come on England! (geograph 5800721).jpg|thumb|«Come on England!». Bildet er fra en privatlandskamp mot [[Costa Ricas herrelandslag i fotball|Costa Rica]] den 7. juni 2018. England vant 2&ndash;0.{{byline|Foto: Neil Theasby|7. juni 2018}}]]
[[UEFA Nations League 2020-2021 divisjon A]] startet 3. september 2020, og England havnet i gruppe 2 sammen med Belgia, Danmark og Island. Den 5. september vant England 1-0 borte mot Island, etter scoring av Raheem Sterling i 90+2 minutt. Møtet borte mot Danmark den 8. september endte 0–0. Den 11. oktober vant England 2–1 hjemme mot Belgia, og den 14. oktober tapte laget 0–1 hjemme mot Danmark. Den 15. november tapte England 0–2 borte mot Belgia, og den 18. november vant laget 4–0 hjemme mot Island. England havnet på 3. plass i gruppe 2, og mistet sluttspillet.

I [[EM i fotball 2021]] havnet England i Gruppe D, sammen med Kroatia, Skottland og Tsjekkia. Denne turneringen var opprinnelig ment å bli spilt i 2020, men på grunn av koronapandemien ble den utsatt til 2021. Åpningskampen mot Kroatia den 13. juni 2021 endte 1–0 etter scoring av Raheem Sterling i 57. minutt. Neste kamp mot Skottland den 18. juni 2021 endte 0–0. Den 22. juni spilte England mot Tsjekkia, og vant 1–0 etter scoring av Raheem Sterling i 12. minutt. England vant gruppen med 7 poeng, foran Kroatia med 4 poeng. 8-dels finalen ble spilt mot Tyskland den 29. juni 2021; kampen endte 2–0 etter scoringer av Raheem Sterling i 75. minutt og Harry Kane i 86. minutt. Kvartfinalen ble spilt 3. juli mot Ukraina. England vant 4–0 etter scoringer av Harry Kane i 4. og 50. minutt, Harry Maguire i 46. minutt og [[Jordan Henderson]] i 63. minutt. Semifinalen mot Danmark den 7. juli 2021 endre 2–1 etter ekstraomganger, med selvmål av [[Simon Kjær]] i 39. minutt og scoring av Harry Kane i 104. minutt. Dette var første gang England kom til en EM-finale. Finalen mot Italia ble spilt 11. juli 2021. Kampen endte 1–1 etter ekstraomganger, med scoring av [[Luke Shaw]] i 2. minutt. Italia vant 3–2 på straffespark.

Under [[Kvalifisering til VM i fotball 2022 (UEFA)|kvalifisering til VM i fotball 2022]] havnet England i gruppe I sammen med Ungarn, Albania, Polen, Andorra og San Marino. Åpningskampen hjemme mot San Marino den 25. mars 2021 endte 5–0, etter scoringer av [[James Ward-Prowse]] i 14. minutt, [[Dominic Calvert-Lewin]] i 21. og 53. minutt, Raheem Sterling i 31. minutt og [[Ollie Watkins]] i 83. minutt. Neste kamp borte mot Albania den 28. mars 2021 endte 2–0 etter scoringer av Harry Kane i 39. minutt og [[Mason Mount]] i 63. minutt. Den 31. mars 2021 spilte laget 2–1 hjemme mot Polen, etter scoringer av Harry Kane i 19. minutt (straffe), og Harry Maguire i 85. minutt. 2. september 2021 spilte laget borte mot Ungarn, og vant 4–0, etter scoringer av Raheem Sterling i 55. minutt, Harry Kane i 63. minutt, Harry Maguire i 69. minutt og [[Declan Rice]] i 87. minutt. Den 5. september spilte laget hjemme mot Andorra; England vant 4–0 etter scoringer av Jesse Lingard i 18. og 78. minutt, Harry Kane i 72. minutt (straffe) og [[Bukayo Saka]] i 85. minutt. Den 8. september spilte England borte mot Polen; kampen endte 1–1 etter scoring av Harry Kane i 72. minutt. Den 9. oktober 2021 spilte England borte mot Andorra. England vant 5–0 etter scoringer av [[Ben Chilwell]] i 17. minutt, Bukayo Saka i 40. minutt, [[Tammy Abraham]] i 59. minutt, James Ward-Prowse i 79. minutt og [[Jack Grealish]] i 86. minutt. Den 12. oktober 2021 spilte laget hjemme mot Ungarn; kampen endte 1–1 etter scoring av [[John Stones]] i 37. minutt. England spilte hjemme mot Albania den 12. november 2021; kampen endte 5–0 etter scoringer av Harry Maguire i 9. minutt, Harry Kane i 18., 33. og 45+2 minutt og Jordan Henderson i 28. minutt. Siste kamp i gruppe I ble spilt 
15. november 2021 borte mot San Marino. England vant 10–0 (den største seieren siden 1964), etter scoringer av Harry Maguire i 6. minutt, [[Filippo Fabbri]] i 15. minutt (selvmål), Harry Kane i 27. (straffe), 32., 39. (straffe) og 42. minutt, [[Emile Smith Rowe]] i 58. minutt, [[Tyrone Mings]] i 69. minutt, Tammy Abraham i 78. minutt og Bukayo Saka i 79. minutt. England vant gruppen med 26 poeng og gikk direkte til VM. Polen havnet på andre plass med 20 poeng, og gikk videre til play-off.

Trekningen til [[VM i fotball 2022]] fant sted 2. april 2022. England havnet i gruppe B sammen med USA, [[Irans herrelandslag i fotball|Iran]] og Wales.<ref>Ole Henrik Hansen, Trine Melheim Næss (Doha), Ole Henrik Hansen: [https://www.tv2.no/a/14691298/ Dette er VM-gruppene], tv2.no, 2. april 2022</ref> Første kamp ble spilt 21. november 2022 mot Iran; den endte 6-2 etter scoringer av [[Jude Bellingham]] i 33. minutt, Bukayo Saka i 43. og 62. minutt, Raheem Sterling i 45+1 minutt, Marcus Rashford i 71. minutt og Jack Grealish i 90. minutt. Andre kamp ble spilt 25. november mot USA og endte 0-0. Tredje kamp ble spilt 29. november mot Wales og endte 3-0 etter scoringer av Marcus Rashford i 50. og 68. minutt og [[Phil Foden]] i 51. minutt. England vant gruppen og fikk 7 poeng. I 8-delsfinalen møtte laget [[Senegals herrelandslag i fotball|Senegal]] den 4. desember 2022. England vant 3-0 etter scoringer av Jordan Henderson i 38. minutt, Harry Kane i 45+1 minutt og Bukayo Saka i 57. minutt. England møtte Frankrike i kvartfinalen den 10. desember 2022 og tapte 1-2, etter scoring av Harry Kane i det 54 minutt (str.).

Det ble spilt to vennskapskamper i 2022. Den 26. mars vant England 2–1 hjemme mot Sveits, og den 29. mars vant England 3–0 hjemme mot [[Elfenbenskystens herrelandslag i fotball|Elfenbenskysten]].

I UEFA Nations League A 2022–23 spilte England 1–0 borte mot Ungarn den 4. juni 2022. Den 7. juni spilte laget 1–1 borte mot Tyskland, og den 11. juni 2022 ble det 0–0 hjemme mot Italia. Den 14. juni tapte England 0–4 hjemme mot Ungarn. Den 23. september tapte laget 0–1 borte mot Italia, og den 26. september ble det 3–3 hjemme mot Tyskland. England havnet på siste plass i League A.

Trekningen til [[EM i fotball 2024]] fant sted den 9. oktober 2022 i Festhalle i [[Frankfurt]].<ref>{{cite news |url=https://www.uefa.com/euro-2024/news/026e-136b9cbbd4b1-46642268b5fe-1000/ |title=UEFA Euro 2024 qualifying group stage draw to be staged in Frankfurt in 2022 |website=UEFA.com |publisher=Union of European Football Associations |date=7. oktober 2021}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.uefa.com/euro-2024/draws/2024/2001084/ |title=UEFA EURO 2024 qualifying draw |website=UEFA.com |publisher=Union of European Football Associations |access-date=28. september 2022}}</ref> Under [[kvalifisering til EM i fotball 2024]] havnet England i [[Kvalifisering til EM i fotball 2024, gruppe C|gruppe C]] sammen med Ukraina, Italia, Nord-Makedonia og Malta. England møtte Italia på bortebane 23. mars 2023 og vant 2&ndash;1, etter scoringer av Declan Rice i 13 minutt og Harry Kane i 44 minutt (straffe). Den 26. mars 2023 møtte England Ukraina hjemme og vant 2&ndash;0, etter scoringer fra Harry Kane i 37. minutt og Bukayo Saka i 40. minutt. Den 16. juni vant England 4&ndash;0 borte mot Malta; scorerne var Ferdinando Apap i 8. minutt (selvmål), [[Trent Alexander-Arnold]] i 28. minutt, Harry Kane i 31. minutt (straffe) og [[Callum Wilson]] i 83. minutt (straffe). Den 19. juni 2023 vant england 7&ndash;0 hjemme mot Nord-Makedonia, etter scoringer av Harry Kane i 29. minutt og 73. minutt (straffe), Bukayo Saka i 38., 47. og 51. minutt, Marcus Rashford i 45. minutt og [[Kalvin Phillips]] i 64. minutt. Kampen borte mot Ukraina den 9. september 2023 endte 1&ndash;1 etter scoring av [[Kyle Walker]]. Hjemme mot Italia den 17. oktober 2023 vant  England 3&ndash;1 etter scoringer av Harry Kane i 32. (straffer) og 77. minutt og Marcus Rashford i 57. minutt. England vant 2&ndash;0 hjemme mot Malta den 17. november 2023, etter scoring i 8 minutt (selvmål) og av Harry Kane i 75 minutt. Siste kamp var borte mot Nord-Makedonia 20. november 2023 og endte 1&ndash;1, med selvmål i 59. minutt. England vant gruppen med 20 poeng og Italia kom på andre plass med 14 poeng.

En vennskapskamp mot Skottland 12. september 2023 endte 3&ndash;1. En vennskapskamp hjemme mot Australia den 13. oktober 2023 endte 1&ndash;0. En vennskapskamp mot Brasil 23. mars 2024 endte 0&ndash;1. En vennskapskamp hjemme mot Belgia 25. mars 2024 endte 2&ndash;2. En vennskapskamp hjemme mot Bosnia-Herzegovina 3. juni 2024 endte 3&ndash;0. En vennskapskamp hjemme mot Island 7. juni 2024 endte 0&ndash;1. 

EM i fotball 2024 startet 14. juni. England havnet i gruppe C sammen med Slovenia, Danmark og Serbia. I innledningskampen mot Serbia 16. juni vant England 1&ndash;0 etter scoring av [[Jude Bellingham]] i 13. minutt. Den 20. juni spilte laget mot 1&ndash;1 Danmark, etter scoring av Harry Kane i 18. minutt. Den 25. juni endte kampen mot Slovenia 0&ndash;0, og England vant gruppe C. Åttendedelsfinalen mot Slovakia ble spilt 30. juni. Kampen endte 2&ndash;1 etter ekstraomganger, etter scoringer av Jude Bellingham i 90+5 og Harry Kane i 91. minutt. Kvartfinalen mot Sveits den 6. juli endte 1&ndash;1 etter ekstraomganger, etter scoring av Bukayo Saka i 80. minutt. England vant 5&ndash;3 på straffespark. Semifinalen mot Nederland fant sted 10. juli. England vant 2&ndash;1 etter scoringer av Harry Kane i det 18 minutt (straffe) og av [[Ollie Watkins]] i det 90 minutt. Finalen ble spilt mot Spania 14. juli. England tapte 1&ndash;2, etter scoring av [[Cole Palmer]] i 73. minutt.

===2024: Et mellomspill med Lee Carsey===
[[Fil:Lee Carsley.png|thumb|[[Lee Carsley]] den 15. desember 2007.]]
Den 16. juli 2024 utlyste FA stillingen som landslagstrener på sine hjemmesider.<ref>Ragna Kristine Sandholt, Tobias Hovland: [https://www.nrk.no/sport/southgate-er-ferdig-som-england-trener_-_-det-er-pa-tide-med-forandring-1.16966711 Ferdig som England-sjef: – Det er på tide med forandring], nrk.no, 16. juli 2024 kl 12:15, oppdatert 15:28</ref> Den 9. august 2024 ble [[Lee Carsley]] midlertidig trener etter Gareth Southgate.<ref>{{cite web |url=https://www.englandfootball.com/articles/2024/Aug/09/lee-carsley-appointed-england-mens-interim-head-coach-20240908 |title=Lee Carsley appointed as England men's interim head coach |publisher=England Football |date=9. august 2024}}</ref> England spilte 6 kamper under Carsley; 5 endte med seier og 1 med tap.

I UEFA Nations League B gruppe 2 2024–25 spilte England 2–0 borte mot Irland den 7. september 2024. Den 10. september vant laget 2–0 borte mot Finland. Den 10. oktober tapte laget hjemme 1–2 mot Irland. Den 13. oktober vant laget 3–1 hjemme mot Finland. Den 14. november vant laget 3–0 borte mot Hellas. Og den 17. november vant laget 5–0 hjemme mot Irland. England vant gruppen med 15p; Hellas (også 15p) kom på 2. plass.

===2025–: Thomas Tuchel i ledertrøyen===
[[Fil:Thomas Tuchel.jpg|thumb|[[Thomas Tuchel]] som trener for [[Borussia Dortmund]] den 10. september 2016.]]
Den 16. oktober 2024, kunngjorde FA at den tyske treneren [[Thomas Tuchel]] overtar trenerjobben 1. januar 2025. Dermed ble han den tredje utenlandske treneren i stillingen. Tuchel var trener for [[Chelsea FC]] da laget vant [[UEFA Super Cup]] og [[VM i fotball for klubblag]] i 2021&ndash;2022. Deretter var han trener for [[FC Bayern München]] i 2022&ndash;2023.
<ref>{{citenews|url=https://www.englandfootball.com/articles/2024/Oct/16/thomas-tuchel-appointed-as-england-mens-senior-head-coach-20241610|title=Thomas Tuchel appointed as England men's senior head coach|publisher=England Football|date=16. oktober 2024}}</ref>

Kvalifiseringen til VM 2026 starter 21. mars 2025.

Den 21. mars 2025 spilte England 2&ndash;0 hjemme mot Albania. Den 24. mars 2025 spilte England 3&ndash;0 hjemme mot Latvia. Den 7. juni 2025 spiller England borte mot Andorra.

===FIFAs verdensranking===
Tabellen nedenfor viser et utvalg av Englands plasseringer på [[FIFAs verdensranking]] siden 9. mai 2013.<ref>[https://www.fifa.com/fifa-world-ranking/men?dateId=id13603 The FIA/Coca-Cola World Ranking], 31. mars 2022</ref> Disse rangeringer finner sted hver måned, men her har vi begrenset oss til å vise endringer i tabellplasseringen. I mai 2014 havnet for eksempel laget på 11.-plass. Dette var samme plassering som i april 2014, og rangeringen er derfor ikke vist i denne oversikten.

{| class="wikitable" style="float:left;margin-right:1em;"
! 3. plass
|-
|16. september – 21. oktober 2021
|-
|30. november 2023 – 4. april 2024
|-
! 4. plass
|-
|4. april 2019 – 12. august 2021
|-
|19. november 2021 – 10. februar 2022
|-
|29. juni – 30. november 2023
|-
|4. april – 20. juni 2024
|-
! 5. plass
|-
|25. oktober 2018 – 4. april 2019
|-
|21. oktober 2021 – 19. november 2021
|-
|10. februar 2022 – 29. juni 2023
|-
|20. juni 2024 – 
|}
{{clear}}

{| class="wikitable" style="float:left;margin-right:1em;"
|-
! Dato
! Plassering
|-
|9. mai 2013
|7
|-
|6. juni 2013
|9
|-
|4. juli 2013
|15
|-
|8. august 2013
|13
|-
|5. september 2013
|17
|-
|17. oktober 2013
|12
|-
|27. november 2013
|13
|-
|13. februar 2014
|15
|-
|13. mars 2014
|12
|-
|10. april 2014
|11
|-
|4. juni 2014
|10
|-
|14. juli 2014
|20
|-
|18. september 2014
|18
|-
|23. oktober 2014
|20
|-
|27. november 2014
|13
|-
|12. februar 2015
|15
|-
|12. mars 2015
|17
|-
|9. april 2015
|14
|-
|4. juni 2015
|15
|-
|9. juli 2015
|9
|-
|6. august 2015
|8
|-
|3. september 2015
|10
|-
|5. november 2015
|9
|-
|7. april 2016
|10
|-
|2. juni 2016
|11
|}
{| class="wikitable" style="float:left;"
|-
! Dato
! Plassering
|-
|14. juli 2016
|13
|-
|15. september 2016
|12
|-
|18. november 2016
|13
|-
|9. mars 2017
|14
|-
|1. juni 2017
|13
|-
|6. juli 2017
|12
|-
|10. august 2017
|13
|-
|14. september 2017
|15
|-
|16. oktober 2017
|12
|-
|23. november 2017
|15
|-
|18. januar 2018
|16
|-
|12. april 2018
|13
|-
|7. juni 2018
|12
|-
|16. august 2018
|6
|-
|25. oktober 2018
|5
|-
|4. april 2019
|4
|-
|16. september 2021
|3
|-
|21. oktober 2021
|5
|-
|19. november 2021
|4
|-
|10. februar 2022
|5
|-
|29. juni 2023
|4
|-
|30. november 2023
|3
|-
|4. april 2024
|4
|-
|20. juni 2024
|5
|-
|5. april 2025
|5
|}
{{clear}}