Redigerer England (avsnitt)

== Etymologi og bruk == 
[[Fil:Athelstan.jpg|thumb|[[Adalstein av England]] (895-939) fra illuminert manuskript av Bedas ''[[Cuthbert av Lindisfarne|Livet til sankt Cuthbert]]'', ca. 930. Opprinnelig fra Corpus Christi College, Cambridge.]]

England har fått sitt navn etter [[Anglere|anglerne]], den største av de [[Germanerne|germanske stammene]] som bosatte seg i England på 400- og 500-tallet. Anglerne har antagelig navn etter halvøya [[Angeln]], som i dag er [[Danmark]] og [[Tyskland|Nord-Tyskland]].<ref>''The American Heritage Dictionary of the English Language'', fjerde utgave.</ref> (Den videre etymologien til stammens navn er fortsatt usikker, selv om en populær teori sier at man ikke trenger å lete lengre enn til selve ordet ''[[Vinkel|angle]]'', og refererer da til en fiskekrokformet region i [[Holstein]].<ref> Pyles, Thomas; Algeo, John (1993): ''Origins and development of the English language''. 4. utg., New York: Harcourt, Brace, Jovanovich.</ref>

Den gammelengelske ([[angelsaksisk]]e) betegnelsen var Engla land, bokstavelig «landet til anglerne», benyttet samtidig med Angelcynn, «det engelske folk», som blant annet viser at angelsakserne tenkte mer på stammer og folk enn på sted. Ved sen angelsaksisk tid hadde begge ord kommet til å bli benyttet i en klar betydning av sted, ikke et folk. Det var faktisk en [[Danmark|danske]], [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]], som var den første som kalte seg for «konge av England».<ref name="Etymology">[http://www.etymonline.com/index.php?term=England&allowed_in_frame=0 «England (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Hvordan og hvorfor en betegnelse for en germansk stamme som var mindre betydningsfull enn andre, slik som [[Saksere|sakserne]], kom til å betegne hele landet er ikke kjent. Det kan synes som om det ble en skikk å kalle germanske folk i Britannia for ''Angli Saxones'' for å skille dem fra de kontinentale saksere (''Eald-Seaxe'') i [[Gamle Sachsen]] mellom elvene [[Weser]] og [[Eider]] i nordlige Tyskland.<ref> Crystal (2004), s. 26–27</ref> Blant keltisktalende folkene ble alle de germanske folkene uansett stamme kalt for «saksere», noe de fortsatt gjør, som på moderne skotsk, hvor englender omtales som en «sassenach»,<ref name="Matthew_7"> Matthew, Donald (2005): ''Britain and the Continent 1000-1300'', London: Hodder Arnold, s. 7</ref> og «Sasunn» for hele England,<ref>Forbes, John (1848): ''The Principles of Gaelic Grammar''. Edinburgh: Oliver, Boyd and Tweeddale.</ref> og samme begrep benyttes i Irland. Tilsvarende var det walisiske navnet for engelsk språk «Saesneg». Det var større grunn til at England skulle ha blitt hetende «Sakseland», men det skjedde ikke.<ref name="Matthew_7"/>

Den mest plausible årsaken er kulturell. Etter at de ulike germanske stammene hadde akseptert kristendommen ble de forstått av kirkehistorikeren [[Beda den ærverdige|Beda]] i [[Northumbria]] at de alle delte en felles enhet innen den vestlige kirke og ettersom Northumbria hadde blitt bosatt av anglere framfor saksere, kalte Beda sin kirkehistorie ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'', det vil si ''Anglernes kirkes historie''<ref>Beda (1979): ''Anglernes kirkes historie''. Oversatt av Else Schjøth. Aschehoug, Thorleif Dahls kulturbibliotek. ISBN 82-03-09780-4 ; ISBN 82-03-09781-2; på latin: [http://la.wikisource.org/wiki/Historia_Ecclesiastica_gentis_Anglorum ''Historia Ecclesiastica gentis Anglorum''], Wikisource</ref> og refererte til folket som anglere, ''Angli'' på [[latin]], og ikke som saksere, uten tvil spilte bevisst på likheten med ordet ''Angli, angeli'' ([[engel]]), et ordspill som Beda selv tilskrev pave [[Gregor I den store]].<ref name="Matthew_7"/>

Begrepet ble den gang benyttet i betydningen «landet befolket av de engelske» og omfattet også engelske folk som i dag er sørøstlige Skottland, men den gang var en del av det angelsaksiske (engelske) kongeriket Northumbria. ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' nedtegnet at ''[[Domesday Book]]'' av 1086 dekket hele England, det vil si det engelske kongerike, men noen få år senere slo Krøniken fast at kong [[Malcolm III av Skottland|Malcolm III]] dro «ut av ''Scotlande'' og inn [[Lothian]] i ''Englaland''», således benyttet det i den mer gamle betydning.<ref> Molyneaux (2015), s. 6–7.</ref> I henhold til ordboken ''[[Oxford English Dictionary]]'' er den moderne stavingen først benyttet i 1538.<ref> [http://www.oed.com/view/Entry/62243 «England»], ''Oxford English Dictionary''. </ref> Tapet av doble stavelser er et tilfelle av den historiske fonetiske prosess som kalles [[haplologi]].<ref name="Etymology"/>

Ordet «England» er ofte hverdagslig – og feilaktig – brukt for å henvise til [[Storbritannia (øy)|øya Storbritannia]] eller [[Storbritannia|Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] i sin helhet.<ref name="england_definition"> [https://en.wiktionary.org/wiki/England «England»], Wiktionary</ref> Det er mange eksempler på denne bruken gjennom historien hvor henvisninger til England faktisk var tenkt å omfatte Skottland og Wales også.<ref name="nelson">For eksempel, «England expects that every man will do his duty», slik admiral [[Horatio Nelson]] sendte ut som beskjed fra sitt flaggskip før [[slaget ved Trafalgar]] i 1805.</ref> Betegnelsen brukes rundt om i hele verden og selv av engelskmenn; bruken er problematisk og fører til forargelse mange steder i Storbritannia.

Et alternativ navn for England er Albion. Dette navnet refererte opprinnelig til hele [[Storbritannia (øy)|øya Storbritannia]]. Det formelt eldste vitnemålet av navnet opptrer i ''Corpus Aristotelicum'' (tekstene til den greske filosofen [[Aristoteles]]), særskilt i teksten ''[[De Mundo]]'' (''Om universet'')<ref name="Massey_440"> Massey (2007), s. 440.</ref> fra 300-tallet f.Kr.: «Bortenfor [[Herkulessøylene]] er havet som flyter rundt Jorden. I den er det to meget store høyer som kalles Britannia; disse er Albion og Ierne.»<ref name="Forster_ea_360"> Gresk «... ἐν τούτῳ γε μὴν νῆσοι μέγιστοι τυγχάνουσιν οὖσαι δύο, Βρεττανικαὶ λεγόμεναι, Ἀλβίων καὶ Ἰέρνη, ...», translitterasjon «... en toutoi ge men nesoi megistoi tynchanousin ousai dyo, Brettanikai legomenai, Albion kai Ierne, ...», oversettelse «... Det er to meget store øyer i det, kalt for de britiske øyer, Albion og Ierne; ...»; Aristoteles eller Pseudo-Aristoteles. «On the Cosmos, 393b12». [https://archive.org/details/onsophisticalref00arisuoft ''On Sophistical Refutations. On Coming-to-be and Passing Away. On the Cosmos''], oversatt av Forster, E. S.; Furley, D. J. William Heinemann LTD, Harvard University Press. s. 360–361. Hos Open Library Project.DjVu</ref> Moderne forskning tilskriver ''De Mundo'' ikke til Aristoteles, men til [[Pseudo-Aristoteles]] ettersom det ble skrevet senere i den gresk-romerske epoken eller enda senere. Ordet Albion (Ἀλβίων) eller insula Albionum har to mulige opprinnelser. Det er enten avledet fra en [[Kognat (lingvistikk)|kognat]] (ordslektning) av latinske ''albus'' i betydningen hvit, en referanse til [[de hvite klippene ved Dover]] (den eneste delen av Britannia som synlig fra det europeiske fastlandet)<ref> Room (2006), s. 23.</ref> eller fra frasen «øya til albionerne»<ref> Major (2004), s. 84.</ref> i den nå tapte manuskriptet ''Massaliote Periplus'' som er bevitnet via [[Avienus]]’ ''Ora Maritima'',<ref> Avienus: ''Ora Maritima'', versene 111–112, dvs. ''eamque late gens Hiernorum colit; propinqua rursus insula Albionum patet''.</ref> noe den førstnevnte antagelig fungerte som kilde for. Albion benyttes nå som en mer poetisk omskrivning for England.<ref> Foster (1988), s. 9.</ref> Et annet romantisk navn for England er Loegria, beslektet med det walisiske ordet for England, ''Lloegr'', som ble gjort populært via at det ble benyttet i legendene om [[kong Arthur]].<ref> Pughe, William Owen (1803): [https://books.google.no/books?id=Dd5GAQAAMAAJ&pg=PT234&lpg=PT234&dq=Lloegyr&source=bl&ots=CMq3BxCEv_&sig=ZjCWdTXbf1sE2vsbxeHk3K7tMg0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjH5tyJpqTWAhVzSZoKHWZzAug4ChDoAQguMAY#v=onepage&q=Lloegyr&f=false ''A Dictionary of the Welsh Language, Explained in English...''], E. Williams, oppslagsord på LLO</ref><ref> [https://en.wiktionary.org/wiki/Loegria «Loegria»], Wiktionary</ref>