Redigerer Engelsk renessanse (avsnitt)

== Betydelige navn i engelske renessanse ==
Engelsk renessanse blir stundom også referert til som «Shakespeares tid» eller «elisabethansk tid» og har navn henholdsvis fra nasjonens mest berømte forfatter og den mest betydelige monark, men det blir en upresis forenkling da [[William Shakespeare]] ikke var den mest berømte forfatteren i sin egen tid, og engelsk renessanse dekker en periode som strekker seg både før og etter [[Elizabeth I av England|Elizabeth Is]] regime.

Poeter som [[Edmund Spenser]] og [[John Milton]] skapte verker som demonstrerte en økende interesse i å forstå engelsk [[Kristendom|kristen]] tro, som i henholdsvis den [[allegori]]ske representasjon av Tudor-dynastiet i diktverket ''[[The Faerie Queen]]'' (''Alvedronningen'') og gjenfortellingen av menneskehetens fall fra paradiset i ''Paradise Lost'' (''[[Det tapte paradis]]''). Skuespillforfattere som [[Christopher Marlowe]] og [[William Shakespeare]] skrev teaterstykker som representasjoner av den engelske forestillingen av liv, død og historie. Mot slutten av Tudortiden utga filosofer som [[Thomas More]] og [[Francis Bacon]] deres egne ideer om menneskelighet og aspekter for et perfekt samfunn, og presset [[metakognisjonen]] (tenking om tenking) av sin tid. England kom nærmere å oppnå å lære moderne vitenskap med «Bacons metode», en forløper til den [[vitenskapelige metode]].

[[Fil:Elizabeth I (Armada Portrait).jpg|thumb|Dronning Elizabeth I er et annet bilde, ved siden av Shakespeare, på engelsk renessanse.]]Litterære hovedfigurer i den engelske renessanse er nå generelt betraktet å være poeten Edmund Spenser; filosofen Francis Bacon; poetene og skuespillforfatterne Christopher Marlowe, William Shakespeare og [[Ben Jonson]]; og poeten [[John Milton]].

Thomas More er ofte betraktet som en av de første forfatterne av den engelske renessansen. [[Thomas Tallis]], [[Thomas Morley]], og [[William Byrd]] var de mest kjente engelske musikerne i sin tid, og er ofte blitt sett på som en del av den samme kunstneriske bevegelse som inspirerte de ovennevnte forfattere. Dronning Elizabeth I var selv et produkt av den renessansens [[humanisme]], opplært av [[Roger Ascham]], og skrev selv stundom dikt som eksempelvis ''On Monsieur’s Departure''.