Redigerer Engelbert Dollfuß (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Engelbert Dollfuß ble født utenfor ekteskap av bondedatteren Josepha Dollfuß. Han vokste opp i [[Kirnberg an der Mank|Kirnberg]] hos pleiefaren Leopold Schmutz.

Dollfuß skal allerede fra barnealder ha hatt et ønske om å bli katolsk prest. Etter anbefaling fra sogneprest Simon Veith overfor biskop [[Johann Baptist Schneider]] fikk han et stipend for das [[Knabenseminar Hollabrunn|fürsterzbischöfliche Knabenseminar]] for [[erkebispedømmet Wien]] i [[Hollabrunn|Oberhollabrunn]]; der begynte han i 1904. I 1913 tok han [[matura]]. I noen få måneder studerte han så teologi ved [[Wiener Priesterseminar]]. Han gav opp dette studiet og begynte med rettsvitenskap ved [[universitetet i Wien]]. Dermed mistet han den kirkelige studiestøtte og hans økonomi ble svekket. 

Dollfuß tok [[jus|juraeksamen]] fra [[universitetet i Wien]] og bedrev studier i [[nasjonaløkonomi]] i [[Berlin]]. Han søkte verving innenfor det alpine ''Kaiserschützenregiment''. Han kjempet med fremgang under [[første verdenskrig]], skjønt han ble såret og holdt som krigsfange i [[Italia]] til [[1918]].

=== Politiker ===
I [[1920-årene]] vendte han seg mot politikken og steg hurtig innenfor det regjerende partiet, [[Christlichsoziale Partei]], for hvilket han ble utnevnt til en rekke poster. I [[1930]] ble han utnevnt til leder av det statlige østerrikske jernbaneselskapet, [[Österreichische Bundesbahnen]] (ÖBB), og inntrådte det følgende år i regjeringen som skogs- og landbruksminister.

=== Forbundskansler ===
Etter indre uroligheter som førte til [[Karl Buresch]]s avgang, tiltrådte Dollfuß 39 år gammel som forbundskansler for en svak majoritetsregjering bestående av ''[[Christlichsoziale Partei]]'', ''[[Landbund]]'' samt det høyrerekstreme ''[[Heimwehr]]'' (sosialdemokratene hadde krevd nyvalg, noe som hadde risikert å berøve de konservative kanslerposten). Regjeringspartiene hadde kun 83 mandater av 165 i nasjonalrådet og var derfor avhengig av Dollfuß egen stemme for å sikre majoritet.<ref>{{Bokref|titel = Österreich I (Die unterschätzte Republik) |efternavn = Portisch |fornavn = Hugo |författarlänk = Hugo Portisch |medförfatter = Sepp Riff |år = 1989 |udgiver = Verlag Kremayr und Scheriau |utgivningsort = Vienna, Austria |isbn = 3218004853 |side = 415 }}</ref>

Etter [[Adolf Hitler]]s maktovertagelse i [[Tyskland]] i januar [[1933]] kulminerte den politiske uroen, og det nasjonalsosialistiske partiet, [[DNSAP|''Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei'']] (DNSAP), krevde mer eller mindre åpent landets tilslutning til Tyskland. Etter at nasjonalrådets samtlige talsmenn ved en parlamentarisk krise i mars var avgått for å berøve regjeringens majoritet (manglen på talsmenn gjorde konstitusjonelt parlamentet maktesløst), lot Dollfuß med støtte fra president [[Wilhelm Miklas]] utforme et dekret som erklærte parlamentet som værende satt ut av spill, noe som ble fullbyrdet av politistyrker etter sesjonens avslutning. 

I en tid med sterke [[Pangermanisme|pan-tyske]] strømninger, der mange ønsket at Østerrike skulle bli en del av Tyskland, forsøkte han å bevare Østerrikes uavhengighet. Hitler støttet åpent [[Østerriksk nasjonalsosialisme|de østerrikske nasjonalsosialistene]], og i mai 1933 prøvde han å tvinge Dollfuß-styret i kne ved å frata Østerrike de viktige inntektene fra turisme. Tyskere som ønsket å feriere i Østerrike, måtte betale en avgift på 1&nbsp;000 mark. Dollfuß svarte med å arrestere en rekke nasjonalsosialister, og snart ble det østerrikske DNSAP forbudt.

=== Østerrikes diktator ===
Tre måneder etter demokratiets fall, i juni 1933, ble det utformet et regelrett forbud mot nazistpartiet. Sosialdemokratene, som hadde utrustet egne skytterenheter, ble knust under noen dagers kaotiske gatekamper ved [[Oppstanden i Wien i 1934]] (også kalt ''Den østerrikske borgerkrig'') i februar det påfølgende år, hvorpå Dollfuß etablerte et diktatur med støtte fra det [[fascist]]iske Italias diktator [[Benito Mussolini]]. Løftet om å bevare landets selvstendighet gjorde at opposisjonen forholdt seg passiv, ettersom alle de politiske partier erstattet med en av Dollfuß opprettet masseorganisasjon, ''[[Vaterländische Front]]'' (''VF''). Hitler roet seg nå etter å ha mottatt advarsler, ikke bare fra vestmaktene, men også fra Mussolini, som foretrakk å ha lille Østerrike som motspiller i problemet rundt [[Syd-Tirol]], fremfor et digert Tyskland.<ref>Henning Poulsen: ''Hitlers krig'' (s. 40), Gyldendal, 1990, ISBN 87-00-32462-0</ref>

Den [[1. mai]] [[1934]] utformet Dollfuß' regjering en ny forfatning (''Maiverfassung'') som forvandlet landet til en ''Ständesstaat'' etter korporative og [[fascist]]iske forbilder, forent med autoritær [[katolisisme]]. 

Den [[25. juli]] samme år ble han skutt ned og dødelig såret i et [[Nasjonalsosialisme|nazistisk]] angrep på forbundskanselliet (''[[Julikuppet (Østerrike)|Julikuppet]]''). Han ble nektet legehjelp og blødde langsomt i hjel. Hans kone og barn var da på ferie hos Mussolinis familie, og det var Mussolini som måtte overbringe dem nyheten.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 266), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Han ble etterfulgt noen dager senere av [[Kurt Schuschnigg]] etter at en forventet tysk invasjon var blitt forhindret, idet Mussolini truet med krig hvis Schuschnigg ble styrtet. Attentatsmennene, som etter den tyske invasjon i [[1938]] ble gjort til nazistiske martyrer, ble dømt til døden og henrettet ved hengning.

Engelbert Dollfuß var så kortvokst at østerrikerne spøkte med at [[frimerke]]ne viste ham i full legemsstørrelse.