Redigerer Enevelde (avsnitt)

== Bakgrunn og navn ==

Selve begrepet enevelde ble skapt under [[den franske revolusjon]].<ref>Hobson 2015, s. 40</ref> Bakgrunnen for utviklingen av tanken om et enevelde var [[middelalderen]]s [[makt]]struktur, hvor [[føydalisme]]n var den rådende [[styreform]]en, og kongene fortsatt i den juridisk realiteten på relativt likefot med [[adel]]en. Kun biskopen av Roma, [[Pave]]n, var suveren. Med dannelsen av en sentralisert administrasjon og en stående hær, økte monarkens makt i forhold til adelen. Samtidig var byråkratiet lite og stort sett begrenset til hoffet, kongen var nødt til å styre gjennom de privilegerte stendene, adelen og kirken.<ref>Hobson 2015, s. 46–47</ref>

Selv under eneveldet og standssamfunnet var kongen avhengig av et samarbeide med adelen, det gjaldt også for det mest typiske eksemplet på enevelde i Europa, kongeriket [[Danmark-Norge]].<ref>Hobson 2015, s. 40–41</ref> Det eneste  europeiske riket på denne tiden hvor monarken kan beskrives som absolutt eneveldig var [[Det russiske keiserdømmet]].<ref>Hobson 2015, s. 49</ref>

===Guddommelige rettigheter===
Tidlige [[Absolutisme|absolutister]] bygde kongens rett på å styre på guddommelig rett. Dette var tanken om ''eneveldet av Guds nåde''. Blant disse var [[Jean Bodin]]. Tanken var at monarken kun sto til ansvar overfor Gud.

===Thomas Hobbes===
[[Hobbes]] hadde et mer verdslig utgangspunkt for sin teori om eneveldet. Han presenterte sine tanker i sitt politisk-filosofiske hovedverk, ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]''. Her rettferdiggjør han staten generelt og eneveldet spesielt med utgangspunkt i overveielser omkring den såkalte ''[[naturtilstanden]]'', det vil si den tilstanden man ville få «uten» noen overordnet myndighet. Mer presist rettferdiggjør han eksistensen av en slik myndighet ved forestillingen om en «frivillig» underordning, gjennom en [[samfunnskontrakt]], med sikte på bedre å ivareta grunnleggende interesser, verdier og plikter.

Hobbes er ikke alene om en slik [[kontraktteori]], men i motsetning til for eksempel [[John Locke]], som ønsker maktdeling, går Hobbes altså inn for et enevelde. Troen på eneveldets fortrinn må imidlertid ikke blandes sammen med hans [[statsabsolutisme]]; læren om statens ubegrensede makt knyttes ikke til noen bestemt styreform, den gjelder for demokratiet og aristokratiet like mye som for monarkiet.

===Det opplyste enevelde===
I [[opplysningstida]] oppsto tanken om det [[opplyste enevelde]].  Blant franske filosofer ble det argumentert for at bare en opplyst monark kunne gjennomføre progressive reformer for å begrense adelen og et reaksjonært presteskap.<ref>Hobson 2015, s. 41–42, 50–51</ref> 

Frem mot, og etter [[den franske revolusjon|den franske]] og [[den amerikanske revolusjon]] vant gradvis tanken om [[folkesuverenitet]] fram på bekostning av eneveldet.<ref>Hobson 2015, s. 50–51</ref>{{tr|Trenger flere referanser, UL}}