Redigerer Enebakk kirke (avsnitt)

==Finansiering og eierskap==
De første kirkene ble bygget etter påbud fra konge og geistlighet, og har nok vært bekostet ved hjelp av gaver og inntekter fra kongelige og kirkelige skatter for menigmann. Rundt 1125 innførte [[Sigurd Jorsalfare]] plikt til å betale [[tiende]]. Mange gårder i Enebakk betalte direkte til kirken (såkalt kirkeskyld). I [[1152]] ble det anledning til å testamentere gaver til kirken.

Ved [[reformasjonen]] i [[1536]] overtok kongen alt kirkegods og kirkene. Da [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]] kom i pengevanskeligheter etter [[den store nordiske krig]] ([[1700]]&ndash;[[1721]]), fant han på å selge kirkene for å skaffe kontanter. Det var flere forskjellige eiere i den første tiden etter salget:
* I [[1723]] solgte kongen kirken til Matias Rosenberg for 705 [[riksdaler]].
* I [[1749]] solgte Rosenberg den videre til Nils Bechman for 2&nbsp;300 riksdaler.
* I [[1753]] solgte Bechman kirken til oberstløytnant Michelet og holtzførster Clemmet Hansen på Østenbøl for 2 576 riksdaler.
* I [[1756]] solgte Michelet sin halvdel for 1&nbsp;636 riksdaler til Hansen, og han blir da eneeier. Eierne av denne gården hadde kirken til 1880. De eide også Mari kirke fra [[1764]].
* I [[1880]] kjøpte Enebakk kommune begge kirkene for 14&nbsp;000 kroner.