Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Shackleton hadde høstet offentlig anerkjennelse for prestasjonene på [[Nimrod-ekspedisjonen]] i 1907–09, men han var ikke klar for å falle til ro med det.<ref>Huntford, s. 348</ref> Han ønsket å vende tilbake til Antarktis, men hans framtidsplaner var avhengige av resultatet av Scotts [[Terra Nova-ekspedisjonen|Terra Nova-ekspedisjon]] som hadde seilt fra [[Cardiff]] i juli 1910. Nyheten om Amundsens erobring av Sørpolen nådde Shackleton 11. mars 1912. Dette innebar en endring av fokus, uavhengig av hva Scotts ekspedisjon måtte oppnå. Shackleton skrev: «Oppdagelsen av Sørpolen vil ikke bli slutten for antarktisutforskning».<ref name="Huntford50">Huntford, s. 50</ref> Det neste oppdraget ville bli «en transkontinental ferd fra hav til hav, kryssing av polen».<ref name="Huntford350">Huntford, s. 350</ref> Imidlertid var det andre som satset på dette målet. Den 11. desember 1911 hadde [[Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13|en tysk ekspedisjon]] under ledelse av [[Wilhelm Filchner]] seilt fra Sør-Georgia med hensikt å trenge dypt inn i Weddellhavet, etablere en sørlig base, og derfra forsøke å krysse kontinentet til Rosshavet.<ref name="Murphy87">Murphy s. 87–102</ref> Mot slutten av 1912 returnerte Filchner til Sør-Georgia etter å ha mislykkes i å etablere en base.<ref name="Murphy87" /> Imidlertid ble hans oppdagelse av mulige ilandstigningssteder i [[Vahselbukta]], ved om lag 78° grader sørlig bredde, lagt merke til av Shackleton og innlemmet i hans ekspedisjonsplaner.<ref>Shackleton, s. 2</ref>