Redigerer Endorheisk bekken (avsnitt)

== Dannelse av endorheiske bekken ==
Selv om endorheiske bekken kan forekomme i ethvert klima, så vil de i praksis som regel finnes i varme [[ørken]]områder.  På steder med større [[nedbør]]smengder vil vann[[erosjon]] som regel grave ut dreneringskanaler (spesielt under [[flom]]) som etter hvert vil bryte gjennom [[vannskille]]t mellom det endorheiske systemet og det større, eksterne [[hydrologi]]ske systemet.  [[Svartehavet]] var en gang en slik innsjø, som var et uavhengig hydrologisk system, før [[Middelhavet]] brøt gjennom terrenget som skilte de to.

I varme ørkener er netto tilførsel av vann lavt og fordampningstapet høyt, noe som drastisk hindrer dannelsen av komplette, åpne dreneringssystemer.  Den innelukkede vanntransporten i denne type dreneringssystemer fører ofte til konsentrasjon av [[salt]]er og andre [[mineral]]er i innsjøen; i og med at oppløste mineraler fra det omkringliggende landskapet avsettes i det endorheiske bekkenet, og blir liggende igjen når vannet som fraktet dem dit fordamper.  Derfor inneholder endorheiske bekken ofte omfattende [[saltslette]]r og [[saltsjø]]er (på engelsk også kalt «salt pans», «alkali flats» eller «playas»).  Disse områdene, som som regel er store, meget flate og med harde overflater, blir av og til brukt som store, billige rullebaner for fly, eller til fartstesting og rekordforsøk for biler.

Både permanente og sesongmessige sjøer kan dannes i endorheiske bekken. Noen slike bekken er essensielt inaktive, ettersom nedbøren der er blitt redusert til et så lavt nivå at en innsjø ikke lenger kan dannes.  Selv med permanente endorheiske sjøer, så endrer de fleste størrelse og fasong dramatisk over tid, slik at de i tørketiden ofte blir svært mye mindre, eller splittes opp i flere mindre deler.  Etter hvert som mennesker har ekspandert inn i tidligere ubeboelige ørkenområder er elvesystemene som forsyner mange endorheiske sjøer blitt endret ved bygging av [[demning]]er og [[akvedukt]]er.  Som et resultat har mange endorheiske sjøer skrumpet dramatisk inn.  Dette medfører ofte en kraftig økning i saltholdighet, høyere konsentrasjon av forurensinger, med påfølgende sammenbrudd i innsjøens [[økosystem]].