Redigerer Empati (avsnitt)

==Etymologi==
Empati kommer opprinnelig fra det gammelgreske ordet ''empatheia'', som kan deles opp i «en» som betyr inn og «pathos» som betyr følelse, dermed blir empati å forstå som en måte å trenge inn i en annens følelsesliv på<ref>[http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap2s.pdf Sosial kompetanse] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap2s.pdf |date=20131101111827 }} - gyldendal.no</ref>. I dagens greske dagligtale brukes ikke empatheia lenger, men det er naturlig å anta at den opprinnelig karakteriserte en menneskelig tilstand eller væremåte hvor man var oppslukt av følelser, i motsetning til [[apati]] (apatheia)<ref name="david_depew_2005">David Depew: [http://ir.uiowa.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1033&context=poroi Empathy, Psychology, and Aesthetics: Reflections on a Repair Concept] {{Wayback|url=http://ir.uiowa.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1033&context=poroi |date=20131101085333 }}.  IowaResearchOnline 2005</ref>. Den tyske psykologen [[Theodore Lipps]] knyttet i 1910 termen "empatheia" til den tyske termen "einfühlung" slik den ble benyttet innenfor fagfeltet [[estetisk psykologi]]. Dermed ble termen knyttet til en måte å forholde seg til ''eksterne objekter'' på. Å forholde seg til et objekt, vanligvis et kunstverk, med empatheia/einfühlung, betydde, for Lipps, å være følelsesmessig oppslukt i objektet i en slik grad at man opplevde at det uttrykte ens egen personlighet <ref name="david_depew_2005"/>, i motsetning til å forholde seg til det på en analyserende eller distansert måte. Lipps forståelse i en mellommenneskelig situasjon ville være analog med at man projiserer sin egen opplevelse av situasjonen på den andre og dermed lever i den illusjon av at den andre opplever ting på nøyaktig samme måte som en selv.