Redigerer Emnekart (avsnitt)

==Hvordan ser datamodellen i emnekart ut?==
Emnekart lar forfattere representere meget komplekse strukturer og sammenhenger. Allikevel er de grunnleggende konseptene, som f.eks. beskrevet i Steve Peppers artikkel [https://web.archive.org/web/20050915123957/http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/tao.html «The TAO of Topic Maps»], eller beskrevet av Networked Planet (https://web.archive.org/web/20060620195856/http://networkedplanet.com/technology/topicmaps/intro.html), enkle å forstå. Kjernen i emnekartmetaforen er ''emner'', ''forekomster'' og ''assosiasjoner'', eller på engelsk: ''Topics'', ''Occurrences'' og ''Associations'' (TAO).

Et emnekart består av et sett med ''emner'' av forskjellige typer. Disse emnene er knyttet sammen i en grafstruktur gjennom ''assosiasjoner''. Et emne representerer et ''tema'' (eng. ''subject''). Et tema kan være hva som helst. Det kan være en bil, en biltype, en bilfabrikant eller til og med selve konseptet bil. Kort sagt kan temaer være alt mennesker kan snakke om.

'''Forekomster''' er data om emnet. En forekomst kan sees på som en peker fra indeksen til informasjon om temaet emnet representerer. I web-sammenheng kan dette være en hyperlenke til en nettside, men informasjonen kan også ligge direkte i emnekartet.

All informasjon forholder seg til emnet de handler om på litt forskjellige måter. Derfor er forekomster typet. De er ikke typet i klassisk datamodellerings forstand med ''integere'', ''flyttall'' eller ''tekst'', men heller hvordan informasjonen henger sammen med temaet.

Eksempler på forekomster er en lenke til en persons hjemmeside, en beskrivelse av en organisasjon eller antallet gjenværende varer av en bestemt varetype i en butikk.

En forekomsttype er et tema mennesker kan snakke om og representeres derfor av et emne i emnekartet. Denne gjenbruken av emner i store deler av datamodellen er det som på mange måter gjør emnekart internt konsistente og delvis selvdokumenterende.

'''Assosiasjoner''' sier noe om hvordan temaer henger sammen. F.eks. er [[Norge]] medlem av [[NATO]]. Alle slike relasjoner en ønsker å ha med i et emnekart legges inn som en assosiasjon mellom to eller flere emner.

Assosiasjoner går begge (eller alle) veier, så i eksemplet over vil emnekartet automatisk også si at NATO har Norge som medlem.

Merk at assosiasjonstypen her er temaet (eller konseptet) medlemskap. Den representeres også av et emne i emnekartet på samme måte som forekomsttypen over.

'''Assosiasjonsroller''' brukes til å vise hvem som er hva i en assosiasjon. Uten assosiasjonsroller vil en ikke kunne se om det er Norge som er medlem i NATO eller NATO som er medlem i Norge. I et emnekart som tar med denne assosiasjonen vil typisk Norge spilt rollen medlem, og NATO spilt rollen organisasjon.

Rolletypene er også temaer på samme måte som typen på assosiasjoner og forekomster.

Emner kan også ha flere '''navn'''. Et lett gjenkjennelig eksempel er hvordan landet Norge heter Norway på engelsk. Disse skilles ved å bruke ''perspektiver'' (eng. ''scopes''). Et perspektiv er et sett med emner, i dette eksemplet et sett som inneholder et emne som representerer temaet engelsk og et annet for temaet norsk.

I tillegg kan navn også ha flere ''varianter''. Eksempler på varianter er flertallsnavn og sorteringsverdi.

I den neste utgaven av ISO standarden forventes navn å få typer på samme måte som forekomster.

'''Temaidentifikatorer'''
Noe av poenget med å lage en slik datamodell er å gjøre det mulig for datamaskiner å forstå når det snakkes om samme ting eller tema. Dette løses ved å gi hvert enkelt emne en identitet. Identiteten angis ved å benytte en eller flere URI-er. Disse utgjør en såkalt ''temaidentifikator''.

Temaidentifikatorene kan brukes til å flette emnekart sammen.