Redigerer Emil Røyrvik (avsnitt)

== Forskning ==
Røyrvik arbeider særlig med etnografi og tema knyttet til kultur, kapitalisme som samfunnsform, politisk økonomi, teknologi, organisasjon og ledelse. Han har publisert en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler nasjonalt og internasjonalt, og er en aktiv samfunnsdebattant. Noen av hans publikasjoner inkluderer antologiene ''Trangen til å telle. Objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis'' (med Tord Larsen, 2017)<ref>{{Kilde www|url=https://scandinavianacademicpress.no/boker/trangen-til-a-telle|tittel=Trangen til å telle - ISBN 9788230402139 - Scandinavian Academic Press|besøksdato=2019-03-14|verk=scandinavianacademicpress.no}}</ref>, og ''Det skapende mennesket. Antropologiske dialoger om tegn, ting og tolkning'' (med Harald Aspen and Malin Noem Ravn, 2015)<ref>{{Kilde www|url=https://scandinavianacademicpress.no/boker/det-skapende-mennesket|tittel=Det skapende mennesket - ISBN 9788230401736 - Scandinavian Academic Press|besøksdato=2019-03-14|verk=scandinavianacademicpress.no}}</ref>, og monografien ''The Allure of Capitalism: An Ethnography of Management and the Global Economy in Crisis'' (publisert av Berghahn Books, 2011).<ref>{{Kilde www|url=http://www.berghahnbooks.com/title/RoyrvikAllure|tittel=The Allure of Capitalism: An Ethnography of Management and the Global Economy in Crisis|besøksdato=2019-03-14|verk=www.berghahnbooks.com}}</ref>

Han startet sin forskningskarriere med en publikasjon (med Torgeir Dingsøyr) om kunstig intelligens i 1998, med tittelen «Virkelig kunstig liv: Et kort sveip langs grensene for det fødte og det skapte» i filosofitidsskriftet Parabel om mulighetene og begrensningene knyttet til realiseringen av kunstig intelligens via utvikling av kunstig liv. Samme år publiserte han hovedfagsoppgaven i sosialantropologi, basert på feltarbeid blant Rom-folk i Bulgaria, med fokus på etniske stereotypier, klassifikasjon og makt. Han skrev i 2021 (sammen med antropologen og konen Marianne Blom Brodersen) om den [[Europeiske union]]ens arbeid med den sosiale «konstruksjonen» og «standardiseringen» av kategorien «Romani» og noen konsekvenser for ''gitanos'' i Spania.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The stable stranger: Constructing “the Roma” within the European neoliberal culture complex| publikasjon=Focaal| doi=10.3167/fcl.2021.011101| url=https://www.berghahnjournals.com/view/journals/focaal/2022/92/fcl920107.xml|dato=2022-03-01|fornavn=Marianne Blom| etternavn=Brodersen| etternavn2=Røyrvik|fornavn2=Emil André|serie=92|språk=en|bind=2022|sider=98–111|issn=1558-5263|besøksdato=2023-06-29}}</ref> Han arbeidet i mange år som forsker og seniorforsker ved SINTEF der han fokuserte på temaer knyttet til «kunnskapsøkonomien» og «kunnskapssamfunnet», herunder tema som ledelse i kunnskapsøkonomien, narrativ kunnskap, og utviklet her mange begreper, metoder og modeller knyttet til samskaping, samarbeid og språk i forskningsprosessen (spesielt etnografi).