Redigerer Emanuele Clarizio (avsnitt)

==Liv og virke==
Emanuele Clarizio gikk på pavelig gutteseminar og presteseminar i Roma, ved [[Lateranuniversitetet]].Han tok grader i [[kirkerett]], teologi og filosofi.
===Prest===
Clarizio ble ordinert til prest 7. desember 1933 i [[Roma]].<ref name=can>{{cite web | access-date = 13. mai 2020 | url = http://www.nuntiatura.ca/en/history/ |website= Apostolic Nunciature in Canada   | title = History | archive-url= https://web.archive.org/web/20170427025612/http://www.nuntiatura.ca/en/history/ | archive-date= 27. april 2017 }}</ref> Som forberedelse til tjeneste i det pavelige diplomati begynte han på [[Det pavelige diplomatakademi]] i 1938.<ref>{{cite web|publisher=Pontifical Ecclesiastical Academy|language =it|access-date = 13. mai 2020 | title = Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949 |url = https://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_academies/acdeccles/documents/1900-1949.htm }}</ref> 

Hans første posteringer var ved [[Statssekreteriatet]] fra 1939 til 1947, og så utenlands ved de pavelige representasjoner i USA fra 1947 til 1949, Australia, New Zealand og Oceania fra 1949 til 1954, og Frankrike fra 1954 til 1958.<ref name=can/>

Hans første post som stasjonssjef fikk han den 10. juli 1958 da han ble den første apostoliske internuntius til Pakistan.<ref>{{cite book |pages= 664| access-date = 13. mai 2020 |url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-50-1958-ocr.pdf |date=1958|volume = L | title = Acta Apostolicae Sedis}}</ref>

===Titulærerkebiskop og nuntius til Den dominikanske republikk===
Den 5. oktober 1961 ble han utnevnt av [[pave Johannes XXIII]] til titulærerkebiskop av ''Claudiopolis in Isauria'' og [[apostolisk nuntius]] til [[Den dominikanske republikk]].<ref>{{cite book |pages=830 | access-date = 13. mai 2020 |url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-53-1961-ocr.pdf |date=1961 |volume = LIII | title = Acta Apostolicae Sedis}}</ref>  Kardinalstatssekretær [[Amleto Giovanni Cicognani]] bispeviet ham den 21. oktober samme år. Medkonsekrerende var titulærerkebiskopene [[Angelo Dell'Acqua]] som var substitutt i Statssekreteriatet, og  [[Martin John O'Connor]], som var president for Den pavelige kommisjon for kinomatografi, radio og fjernsyn og dessuten rektor for [[Pontifical North American College]].

I Den dominikanske republikk forsøkte han å lette de politiske spenninger ved å oppfordre til – eller forhandle om – løslatelse av politiske fanger.<ref>{{cite news | work= New York Times | access-date = 13. mai 2020 | date= 19. februar 1964 | url = https://www.nytimes.com/1964/02/19/archives/nuncio-asks-dominican-peace.html | title= Nuncio Asks Dominican Peace}}</ref><ref>{{cite news | work= New York Times | access-date = 13. mai 2020 | date= 9. februar 1966 | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1966/02/09/121571823.html | title=Bosch's Ex-Guard is Seized, Freed by Dominican Army }}</ref> I 1965 organiserte han en våpenhvile mellom regjeringen og opprørsstyrker.<ref>{{cite news | work = New York Times | access-date = 13. mai 2020 | date= 1. mai 1965 | first= John W. | last = Finney | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1965/05/01/issue.html | title= Nuncio Seeking Dominican Peace; Johnson Asks O.A.S. to Assure It; U.S. Troops in Action, One Killed }}</ref><ref>{{cite news | work = New York Times | access-date = 13. mai 2020 | date= 10. mai 1965 | first= Homer | last = Bigart | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1965/05/10/97199764.html | title= Nuncio's Mission: Aiding 'Good Guys' }}</ref> Hans kampanje mot regjeringssanksjonert voldsbruk – et engasjement som brøt mot den lokale kirkes mangeårige støtte til autoritært styre i landet – gav opphav til anklager om at han støttet kommunistene.<ref>{{cite news | work= New York Times | access-date = 13. mai 2020 | url = https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1966/01/23/87349164.html | date= 23. januar 1966 | title= Nuncio Criticized in Santo Domingo }}</ref>
===Apostolisk delegat til Canada===
I 1967 sendte pave Paul VI erkebiskop Clarizio som [[apostolisk delegat]] til Canada. I 1969 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av ''Antium'' og pro-nuntius til Canada.
===Den romerske kurie===
Fra 1970 til 1986 var han pro-prefekt for [[Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende]]. Den 17. november 1982 utnevnte [[pave Johannes Paul II]] ham til president for ''[[Administratio Patrimonii Sedis Apostolicae]]''.

Han innehadde også vervet som president for ''[[Peregrinatio ad Petri Sedem]]'', det organ i Vatikanet som tilrettelegger for pilegrimer til Roma, fra 17. november 1982<ref>{{cite book |page= 1310 | access-date = 13. mai 2020 | url = http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-74-1982-ocr.pdf |date=1982 |volume = LXXIV | title = Acta Apostolicae Sedis}}</ref>

Den 20. desember 1992 innvilget pavens hans aldersbetingede søknad om fratreden.

Han døde i en alder av 89 år den 16. april 2001.<ref>{{cite book | page= 416| access-date = 13. mai 2020 | url =  http://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-93-2001-ocr.pdf |date=2001 |volume = LXXXXIII | title = Acta Apostolicae Sedis}}</ref>