Redigerer
Elsesro
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Skipsverft og lyststed== Rasmus Rolfsen (1760–1808) kom fra [[Kristiansand]] til Bergen julaften 1781 for å assistere bradbenkmester Gunder Eide. Da Eide døde allerede dagen etter, 1. juledag 1781, overtok Rolfsen som bradbenkmester. I 1783 fikk Rolfsen i oppdrag å bygge den store [[fregatt]]en «Anna Magdalena». Etter å ha fått problemer med å bygge skipet på [[Bradbenken]] kjøpte han i 1784 eiendommen i Sandviksbukten hvor han anla et skipsverft. Rundt 1785 ble midtbygningen på hovedbygget Elsero oppført. Bygningen skal ha vært flyttet fra [[Nordfjord]] eller [[Sogn]]. Et prospekt av [[Johan F. L. Dreier]] fra 1808-1814 viser at dette var en enetasjes bygning med saltak og midtark med svai. Stedet er oppkalt etter Rasmus Rolfsens kone, Elsebe. ===Masteboden=== I 1800-1801 ble «masteboden», den sørligste bygningen på eiendommen, oppført. Bakgrunnen var at et av de største skipene i den [[Paul I av Russland|russiske tsarens]] flåte, «St.Peter» («Sv.Petr») i november 1799 brakk baugspissen og alle tre master utenfor kysten av [[Austevoll]]. Skipet ble loset til Bergen med en besetning på 506 mann. Med ledsagende skip ankom det til Bergen tilsammen rundt 700 russere. Skipsbygger Rasmus Rolfsen fikk oppdraget med å reparere skipet, på tross av at det ikke fantes en bygning dimensjonert for dette arbeidet. Masteboden målte opprinnelig i overkant av 40 meter i lengde og 10 meter i bredde. Byggets dimensjoner var samsvarende med de største mastebodene man finner i [[Europa]]. Det tok 1 år og 8 måneder før «St.Peter» i juli 1801 igjen ble sjødyktig. Da Rasmus Rolfsen døde i 1808 overtok hans sønn, Tønnes Rolfsen (1784–1838) verftet og tittelen bradbenkmester. Etter en lang Europareise anla Tønnes Rolfsen rundt 1810 en romantisk park etter engelsk forbilde. Parken på Elsesro er blant annet utstyrt med buktende [[vannløp]], en gresk paviljong og en kinesisk tepaviljong. Trolig fikk også Tønnes Rolfsen oppført stallen i [[sveitserstil]] på 1820-tallet. Om dateringen er korrekt er bygningen den eldste i sveitserstil oppført i Norge. Tønnes Rolfsen bygde også på hovedhuset, bl.a. med sidefløyene. ===Malteriet=== I 1829 gikk Tønnes sønn, Rasmus Rolfsen d.y. (1811–1903), inn i ledelsen av verftet etter skipsbyggingsstudier i utlandet. Etter 1839 opphørte verftsdriften på Elsesro og man la om virksomheten. Rolfsen skal ha fattet interesse for [[malt]]- og brennevinsproduksjon på en gjennomreise i København. I masteboden startet han antakelig [[Vestlandet]]s første brenneri og malteri. Rundt midten av 1800-tallet opphørte brennevinsproduksjonen og virksomheten ble konsentrert om malt. Liggende parallelt, like nord for masteboden, ble malteriet på to etasjer oppført i mur i årene 1854-1856. Bygningen er rundt 53 meter lang, 14 meter bred og 8,6 meter høy. Bygningen i sen[[empire]] var i sin tid en av de største murbygningene i privat eie i Bergen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:5°Ø
Kategori:60°N
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon