Redigerer Elohim (avsnitt)

== Etymologi ==
Elohim er grammatikalsk flertallsubstantiv for «guder» eller «guddommer» i bibelsk hebraisk. I hebraisk indikerer endelsen ''-im'' flertall i hankjønn. Imidlertid, med referanse til den hebraiske Gud, er Elohim vanligvis forstått som grammatikalsk entall (det vil si at det styrer et verb i entall eller adjektiv). I moderne hebraisk er det ofte referert til i entall til tross for endelsen ''-im'' som betegner substantiv i hankjønn på hebraisk.<ref>Glinert, Lewis (2005): ''Modern Hebrew: An Essential Grammar'', Routledge Essential Grammars, 3. utg., ISBN 978-0415700825, s. 14, seksjonen 13 «(b) Agreement»</ref><ref>Gesenius, Wilhelm (1909): [https://en.wikisource.org/wiki/Gesenius'_Hebrew_Grammar ''Gesenius' Hebrew Grammar''], WikiSource</ref>

Det er generelt antatt at Elohim er avledet fra ''eloah'', en utvidet form av det [[Nordvestsemittiske språk|nordvestsemittiske]] substantiv ''’il''.<ref name="Toorn"> Toorn, K. van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der, red. (1999): ''Dictionary of deities and demons in the Bible'', 2. revi. utg., Brill, ISBN 90-04-11119-0, s. 274, 352-353</ref> De beslektede substantivene ''eloah'' ({{hebraisk|אלוה}}) og ''[[El (guddom)|el]]'' ({{hebraisk|אֵל}}) er benyttet som egennavn og generisk, i hvilket tilfelle de kan ombyttes med elohim.<ref name="Toorn"/> Begrepet inneholder en tilleggsbokstav, ''heh'', som semittisk rotord. Diskusjoner om [[etymologi]]en til elohim er i all vesentlighet opptatt av denne utvidelsen. Et nøyaktig kognat utenfor hebraisk er funnet i [[ugarittisk]] ''ʾlhm'', familien til [[El (guddom)|El]], skaperguden og hovedguden i den kanaanittiske gudeverden, i bibelsk [[arameisk]] ''ʼĔlāhā'' og senere [[gammelsyrisk]] ''Alaha'' («Gud») og i arabiske ''ʾilāh'' («gud, guddom») eller [[Allah]] som «den ene Gud».

«El» (grunnlaget for det ekspanderte rotordet ʾlh) er vanligvis forstått som utledet fra et rotord i betydningen «å være sterk» og/eller «å være i front/først».<ref name="Toorn"/>