Redigerer Elizabeth Jane Gardner (avsnitt)

== Utenlandsk kvinne i Paris ==
Gardner var født i [[Exeter (New Hampshire)|Exeter]] i [[New Hampshire]], og studerte ved Lasell Female Seminary i [[Auburndale (Massachusetts)|Auburndale]] i [[Massachusetts]]. Gardner mottok minimal trening i kunstartene som var typisk for kvinner i høyere klasser, å tegne omriss fra kort og drive med [[akvarell|vannfarger]]. Ved Lasell ble hun venn med sin lærer, Imogene Robinson, en kvinne som dristig hadde reist til [[Tyskland]] for å studere i [[Düsseldorf]] på midten av [[1800-tallet]]. Mens Gardner kopierte kopier av gamle mestre i [[Boston]] innså hun at hennes tegneferdigheter var mangelfulle og hun trengte også å skaffe seg europeisk utdannelse. Hun besluttet å bli en del av bølgen med kunstnere og kunststudenter i USA som etter [[den amerikanske borgerkrigen]] dro til Paris for studere samtidig og eldre kunst. I [[1864]] seilte hun til Europa sammen med Robinson. 

I Frankrike var det forbudt for kvinner å studere ved prestisjeskoler som [[École des Beaux-Arts]]. For å komme rundt denne diskrimineringen måtte hun skaffe seg privat undervisning. I Paris studerte hun først hos den figurative og sentimentale franske maleren [[Hugues Merle]] (1823–1881), hos salongmaleren [[Jules Joseph Lefebvre]] (1836–1911), og til sist under William-Adolphe Bouguereau (1825–1905). Etter at Bouguereaus kone døde ble Gardner hans ''paramour'' (elskerinne) og etter at hans mor døde, som bittert hadde satt seg imot forholdet, giftet hun seg med ham i [[1896]]. Hun tilpasset og adopterte hans emner, komposisjoner og selv hans glatte, jevne flatebehandling, faktisk så dyktig at en del av hennes verk ble mistenkt å være hans. Gardners best kjente verk kan være «Hyrden David triumferer» (1895), som viste den unge [[David av Israel]] med lammet han hadde reddet. Blant hennes andre verk var «Cinderella», «Cornelia og hennes juveler», «Corinne», «Skjebnefortelleren», «Maud Muller», «Daphne og Chloe», «Ruth og Naomi», «Bondens datter», «Bretonsk bryllup», og flere portretter.

Religiøse, historiske og [[mytologi]]ske emner dominerte hennes verk i den første delen av hennes karrière. Hun anerkjente at hennes verk var tungt influert av Bouguereau, men skapte etter hvert sin egen måte å skape verk i monumental stil og med emner som hovedsakelig ble assosiert med mannlige kunstnere. Etter hennes ektemanns død i 1905 fortsatte hun å produsere fire større malerier i året inntil reumatisme forhindret henne fra å arbeide. Hun fikk ikke bare anerkjennelse i sitt nye hjemland, men hennes studio i [[Rue Notre Dame des Champs]] ble et samlingssted for besøkende amerikanere på reise utenlands.