Redigerer Elizabeth Garrett Anderson (avsnitt)

== Tidlig liv ==
Elizabeth Garrett Anderson ble født [[9. juni]] [[1836]] i [[London]] som den andre av elleve barn av [[Newson Garrett]] (1812–1893) fra Leiston i [[Suffolk]], og hans kone, Louisa født Dunnell (1813–1903), fra London.
Garretts forfedrene hadde vært børsemakere og smeder i [[East Suffolk]] siden det tidlige syttende århundre. Newson var den yngste av tre sønner og ikke akademisk anlagt, men han hadde besatt familiens gründerånd. Da han fullførte skolen, byen [[Leiston]] tilbød så lite, dro han til London for å arbeide og tjene sin formue. I London ble han forelsket i hans brors svigerinne, Louisa Dunnell, datteren av gjestgiveren med opprinnelse fra Suffolk. Etter deres bryllup, dro paret for å leve i en pantelåner-butikk ved 1. Commercial Road, [[Whitechapel]].

Garretts hadde sine første tre barn i rask rekkefølge: Louie, Elizabeth og deres bror, Dunnell Newson, som døde etter 6 måneder. Mens Louisa sørget etter tapet av deres sønn, var det ikke lett å oppdra to døtre i London på den tiden. Da Elizabeth var tre år, flyttet familien til 142 Long Acre, hvor de bodde i to år, mens ett barn til ble født og faren rykket opp i status. Han ble leder for en større pantelånerbutikk, men var også sølvsmed.

Elizabeths bestefar, en jernsmed, døde i 1837 og forlot virksomheten Richard Garrett & Sons til sin eldste sønn, Elizabeths onkel. Til tross for mangel på kapital, var Newson bestemt på bli vellykket, og i 1841 i en alder av 29 år, flyttet han familien til Suffolk, hvor han kjøpte en bygg- og kullforretning i Snape, og bygde Snape Maltings, et fint utvalg av bygninger for maltbygg.

Familien bodde i ett firkantet Georgian hus midt imot kirken i Aldeburgh frem til 1852. Newsons maltvirksomhet utvidet seg og flere barn ble født; Edmund (1840), Alice (1842), Agnes (1845), [[Millicent Fawcett|Millicent]] (1847) som skulle bli leder i den konstitusjonelle kampanjen for kvinners stemmerett, Sam (1850), Josephine (1853) og George (1854).

Ved 1850 var Newson en velstående forretningsmann, og var i stand til å bygge Alde House, et herskapshus på en høyde bak Aldeburgh. Et «biprodukt av den industrielle revolusjonen», Garrett Anderson vokste opp i en atmosfære av «triumferende økonomiske pionerer», og Garrett-barna skulle vokse opp til å bli dyktige personer i de profesjonelle klassene i det sen-viktorianske England..

Elizabeth ble oppfordret til å ta en interesse i lokalpolitikken, og i motsetning til praksis på den tiden fikk hun frihet til å utforske byen og dens nærliggende saltmyrer, stranden og den lille havnen i Slaughden med sine båtbyggere og seilmakerloft.