Redigerer Elias Khoury (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Elias Khoury vokste opp i [[Beirut]] i det overveiende kristne distriktet [[Ashrafieh]]<ref>{{Literatur |Autor=Georgia Makhlouf |Titel=Le goût du Liban |TitelErg=Interroger le silence des victimes |Verlag=Éditions Mercure de France |Ort=Paris |Datum=2021 |Reihe=Le petit mercure |HrsgReihe=Jean-Michel Décimo |ISBN=978-2-7152-5760-3 |Seiten=65–68, hier S. 68}}</ref> i en [[gresk-ortodoks]] familie. Han begynte å lese den libanesiske forfatteren [[Jurji Zaydan]]s verker i en alder av åtte år, som han senere sa hadde lært ham mer om islam og hans arabiske bakgrunn. Senere ble Khoury interessert i klassisk arabisk litteratur, russiske romaner av [[Pusjkin]] og [[Tsjekhov]], og modernistisk litteratur.<ref name=":13">{{Cite journal|last1=Cachia|first1=Pierre|last2=Campbell|first2=Robert B.|date=Juli 1998|title=A Aʿlām al-adab al-ʿarabī al-muʿaṣir: Siyar wa siyar dhātiyya. English Title Page: Contemporary Arab Writers: Biographies and Autobiographies|journal=Journal of the American Oriental Society|volume=118|issue=3|pages=410|doi=10.2307/606073|issn=0003-0279|jstor=606073}}</ref>

I 1966 fikk han vitnemål fra den videregående skole ''al-Ra'i al-Saleh'' i Beirut. På det tidspunkt han ble uteksaminert, ble det libanesiske intellektuelle liv mer polarisert, med opposisjonsgrupper som vedtok pro-palestinske, radikale arabiske nasjonalistiske holdninger.

===Aktiv i ''al-Fatah''===
Året etter, i 1967, reiste en 19 år gammel Khoury til Jordan, hvor han besøkte en palestinsk flyktningleir og vervet seg til [[Fatah]], den største motstandsorganisasjonen i [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]] (PLO). 

Samtidig studerte han historie og sosiologi ved [[Université Libanaise]] i Beirut fra 1968 og fullførte studiene fra 1970 til 1973 med diplom fra [[Ecole Pratique des Hautes Etudes]] i Paris.

Han forlot Jordan etter at tusenvis av palestinere ble drept eller utvist i kjølvannet av et kuppforsøk mot kong Hussein, hendelser senere kjent som [[Sorte september i Jordan|''den Svarte September'']].<ref>{{cite news|url=http://www.haaretz.com/news/world/.premium-1.597182 |title=Interview|work=[[Haaretz]]}}</ref>

===Virke 1973–2004===
Mellom 1973 og 1979 var han ansatt ved [[PLO]]s forskningssenter i Beirut. I løpet av denne tiden begynte han å publisere sine første essays og romaner. Han reiste til [[Turkmenistan]] tre ganger.

Fra 1975 til 1979 var han ansvarlig redaktør for tidsskriftet ''Shu'un Falestina'' (omtrentlig oversettelse: ''Palestinske anliggender''), og samarbeidet da med den palestinske dikteren [[Mahmoud Darwish]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aub.edu/doctorates/recipients/Pages/Elias_Khoury.aspx|tittel=Elias Khoury|besøksdato=2024-09-17|verk=www.aub.edu|sitat=He collaborated with renowned Palestinian poet Mahmoud Darwish while he was managing editor of Shu'un Falastinia (Palestine Affairs) between 1975 and 1979. Prior to that, he was the editor of the series Thakirat Al-Shu'ub in Beirut, editorial director of the cultural section of Al-Safir newspaper (1983-1990), and director and editor of Al-Mulhaq, the cultural supplement of Annahar newspaper (1992-2009). {{!}} Between 1992 and 1998, he directed the Theatre of Beirut and co-directed the Ayloul Festival of Modern Arts in Beirut. His three plays have been performed in Beirut, Paris, Berlin, Vienna, and Basel. He also participated in the writing of two prize-winning films: Bab Al-Shams (Gate of the Sun), 2002 and Kharej Al-Hayat (Hors la Vie), 1992. {{!}} Elias Khoury has published 15 novels, a collection of short stories, and literary studies. Many of his books have been translated into multiple languages including French, Hebrew, German, English, Swedish, Norwegian, Italian, Turkish, Polish, and Spanish. In addition to Gate of the Sun, his major novels include Awlad Al-Ghetto (Children of the Ghetto), 2016, 2018; Ka-annaha Na'imah (As Though She Were Sleeping), 2012; Yalo, 2002; Rahlat Gandhi Al Saghir (The Journey of Little Gandhi), 1989; Al Jabal Al Saghir (Little Mountain), 1977; Bab Al-Shams (Gate of the Sun), 1998; and Mamlakat Al-Guraba (The Kingdom of Strangers), 1993.}}</ref>

Ved begynnelsen av [[den libanesiske borgerkrig]] ble Elias Khoury medlem av [[Den libanesiske nasjonalbevegelsen]]e, en allianse av venstreorienterte og pan-arabiske partier med hovedsakelig muslimsk støtte. Han ble såret under borgerkrigen, og var midlertidig blind.<ref>{{cite news |last1=Silverman |first1=Jacob |title=Elias Khoury: Profile of the Essential Arab Novelist Today |url=https://www.thedailybeast.com/elias-khoury-profile-of-the-essential-arab-novelist-today |access-date=11. januar 2023 |work=Daily Beast |date=13. juli 2017}}</ref>

På 1980-tallet jobbet han som foreleser i arabisk litteratur i ett år ved [[Columbia University]] i [[New York]] og ved forskjellige ungdomsskoler i Beirut. I 2003 var han gjesteprofessor i arabisk litteratur og sammenlignende litteratur ved [[New York University]]. 

Fra 1992 var Khoury redaktør for kulturbilaget ''al-Mulhaq'' til Beirut-dagsavisen ''An-Nahar''. ''Al-Mulhaq'' ble under Khourys ledelse et forum for motstand mot kontroversielle aspekter ved Beiruts gjenoppbygging etter borgerkrigen ledet av politikere og forretningsmenn som [[Rafiq al-Hariri]]. Ødeleggelsen av byens arkitektoniske arv i ''Bourj''-distriktet og det tidligere jødiske kvarter i ''Ouadi Abou Jamil''-gaten vakte spesielt{{utdyp}}

Fra 1992 til 1998 var han direktør for det eksperimentelle teater ''Masrah Bayrut''.<ref name=":0" /> Han var nestleder for den årlige Ayloul-festivalen for eksperimentell multimediakunst i Beirut. I 2010/11 var Elias Khoury stipendiat ved [[Wissenschaftskolleg zu Berlin]].
indignasjon.

I mars 2001 undertegnet Elias Khoury en petisjon sammen med tretten andre intellektuelle (som [[Mahmoud Darwish]], [[Samir Kassir]] og [[Ali Ahmad Said Asbar|Adonis]]), en petisjon mot avholdelse av en konferanse i Beirut som benektet eksistensen av [[Holocaust]], en petisjon som ble rost i Frankrike av Israels ambassadør i en artikkel i dagbladet ''[[Le Monde]]''. Khoury benyttet anledningen til å reagere på ambassadørens bemerkninger ved å fremheve Israels nedbryting av [[Al-Aqsa-intifadaen]].

Khoury ble sammen med Samir Kassir og andre intellektuelle og politiske aktivister involvert i opprettelsen av Den demokratiske venstrebevegelsen.

I sine romaner, skuespill og essays uttrykte Khoury seg kritisk om aktuelle sosiopolitiske spørsmål og Midtøsten-politikk. Han ble ansett som en engasjert intellektuell som kommenterte amerikansk og israelsk politikk, men også visse arabiske staters politikk. Hans romaner handler ofte om krigsrelatert emigrasjon og tap av hjem og identitet. 

Han ble tildelt Palestinaprisen i 1998 for sitt mest kjente verk ''Bâb al-Shams'' (på norsk i 2007 som ''Solens port''<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405158|tittel=Solens port|forfatter=Khuri, Ilyas|forlag=Aschehoug|isbn=8203207456|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>), som tar utgangspunkt i flyktningene i leiren [[Shatila]] og forteller historien om den kollektive opprykkelse av det palestinske folk fra dets hjemland. Denne romanen ble filmet i 2004 av [[Yousry Nasrallah]] i en samproduksjon med det fransk-tyske selskapet [[ARTE]].

Elias Khoury var gift og hadde barn. Han døde den 15. september 2024, i en alder av 75 år.<ref name=":13" />