Redigerer Elektronoverføring dissosiasjon (avsnitt)

== Historie ==
Elektronfangst dissosiasjon (ECD) ble utviklet i 1998 for å fragmentere store proteiner for massespektrometrisk analyse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Electron Capture Dissociation of Multiply Charged Protein Cations. A Nonergodic Process|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja973478k|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ja973478k|dato=April 1998|fornavn=Roman A.|etternavn=Zubarev|etternavn2=Kelleher|fornavn2=Neil L.|etternavn3=McLafferty|fornavn3=Fred W.|serie=13|språk=en|bind=120|sider=3265–3266|issn=0002-7863|besøksdato=2021-04-17}}</ref> Fordi ECD krever en stor mengde nesten-termiske elektroner (<0,2 eV), ble den opprinnelig brukt utelukkende med [[Fourier-transform ion syklotron resonans|fourier-transform ion syklotron resonans massespektrometri]] (FTICR), den dyreste formen for MS-instrumentering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Electron capture dissociation of gaseous multiply charged ions by Fourier-transform ion cyclotron resonance|publikasjon=Journal of the American Society for Mass Spectrometry|doi=10.1016/S1044-0305(00)00223-3|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jasms.8b01582|dato=Mars 2001|fornavn=Fred W.|etternavn=McLafferty|etternavn2=Horn|fornavn2=David M.|etternavn3=Breuker|fornavn3=Kathrin|etternavn4=Ge|fornavn4=Ying|etternavn5=Lewis|fornavn5=Mark A.|etternavn6=Cerda|fornavn6=Blas|etternavn7=Zubarev|fornavn7=Roman A.|etternavn8=Carpenter|fornavn8=Barry K.|serie=3|språk=en|bind=12|sider=245–249|issn=1044-0305|besøksdato=2021-04-17}}</ref> Mindre kostbare alternativer som [[Hybrid massespektrometer#Kvadrupol-flyvetid|kvadrupol flyvetid]] (Q-TOF), [[kvadrupol ionefelle]] (QIT) og [[Kvadrupol ionefelle#Lineær ionefelle|lineære kvadrupolionefelle]] (QLT) -instrumenter brukte den mer energiintensive [[Kollisjonsindusert dissosiasjon|kollisjonsinduserte dissosiasjonsmetoden]] (CID), noe som resulterte i tilfeldig fragmentering av peptider og proteiner.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Collision‐Induced Dissociation (CID) of Peptides and Proteins|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0076687905020057|utgiver=Elsevier|oppslagsverk=Methods in Enzymology|dato=2005|besøksdato=2021-04-17|isbn=978-0-12-182807-3|side=148–185|bind=402|doi=10.1016/s0076-6879(05)02005-7|språk=en|fornavn=J.|etternavn=Mitchell Wells}}</ref> I 2004 Syka et al. kunngjorde etableringen av ETD, en dissosieringsmetode som ligner på ECD, men bruker et billig, allment tilgjengelig kommersielt spektrometer. De første ETD-eksperimentene ble kjørt på et QLT-massespektrometer med en [[Elektronsprayionisering|elektrosprayioniseringskilde]] (ESI).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Peptide and protein sequence analysis by electron transfer dissociation mass spectrometry|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.0402700101|url=http://www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.0402700101|dato=2004-06-29|fornavn=J. E. P.|etternavn=Syka|etternavn2=Coon|fornavn2=J. J.|etternavn3=Schroeder|fornavn3=M. J.|etternavn4=Shabanowitz|fornavn4=J.|etternavn5=Hunt|fornavn5=D. F.|serie=26|språk=en|bind=101|sider=9528–9533|issn=0027-8424|pmc=PMC470779|pmid=15210983|besøksdato=2021-04-17}}</ref>