Redigerer Elektronikk (avsnitt)

== Historie ==
I 1873 oppdaget [[Frederick Guthrie]] det grunnleggende prinsippet bak av termioniske dioder.<ref>[http://nobelprize.org/physics/laureates/1928/richardson-lecture.pdf 1928 Nobel Lecture:] Owen W. Richardson, "Thermionic phenomena and the laws which govern them," December 12, 1929</ref> Guthrie fant at et positivt ladet [[elektroskop]] kunne utløses ved å bringe en [[Jording| jordet]] hvitglødende metallbit nær det (men ikke berøre det). Det samme gjelder ikke for et negativt ladet elektroskop, noe som indikerte at strømmen bare var mulig i én retning. [[Thomas Edison]] gjenoppdaget prinsippet uavhengig av Guthrie i 1880.
[[Fil:Bardeen Shockley Brattain 1948.JPG|thumb|[[John Bardeen|Bardeen]], [[Walter Houser Brattain|Brattain]] og [[William Shockley|Shockley]] i 1948]]
[[John Ambrose Fleming]] hadde vært ansatt av Edison, men jobbet i [[Marconi Company]] da han i 1904 tok patent på det første vakuumrøret. Denne oppfinnelsen har av flere blitt kalt «en av de viktigste utviklingene innen elektronikkens historie», og banet vei for ytterlige framskritt i årene som fulgte. I 1906 tok både østerrikeren [[Robert von Lieben]] og amerikaneren [[Lee De Forest]] uavhengig av hverandre ut patenter på teknologi som skulle bli viktige for utviklingen av [[triode]]n. Med slik teknologi var man i stand til å forsterke radiosignaler med en ikke-mekanisk innretning. Utviklingen skjøt virkelig fart under [[andre verdenskrig]] hvor man så utviklingen av komponenter som [[magnetron]]er og [[klystron]]er.<ref name="SNLelektronikk">{{kilde www | url=http://snl.no/elektronikk | tittel = Elektronikk | utgiver=[[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|Store norske leksikon]] | forfatter=Finn Lied og Thor Hansen | besøksdato= 25. november 2012}}</ref> 

Dagens elektronikk benytter seg i stor grad av [[halvleder]]e. Det første patentet på en innretning som skulle erstatte trioden ble tatt ut allerede i 1925,<ref>Vardalas, John, [http://www.todaysengineer.org/2003/May/history.asp Twists and Turns in the Development of the Transistor]   {{Wayback|url=http://www.todaysengineer.org/2003/May/history.asp |date=20150108082709 }} ''IEEE-USA Today's Engineer'', May 2003.</ref> men denne manglet en fungerende prototype. Produksjonen av materialer som fungerte godt som halvledere var heller ikke kommet langt nok til at teknologien kunne utvikles effektivt. Det var ikke før [[John Bardeen]], [[Walter Houser Brattain|Walter Brattain]] og [[William Shockley]] presenterte den første [[transistor]]en i 1948 at arbeidet med halvledere i elektronikkomponenter skjøt fart. Trioen fikk også [[nobelprisen i fysikk]] for denne prestasjonen i 1956.

Fordi transistoren var mindre spenningskrevende og plasskrevende, mer solid og rimeligere å produsere tok det ikke lang tid før den utkonkurrerte trioden.<ref name="SNLelektronikk" /> Etterhvert som stadig mer effektive halvledere så dagens lys ble komponentene stadig mindre, og i dag er det plass til flere millioner komponenter per kvadratmillimeter.<ref name="SNLelektronikk" />