Redigerer Elektrolyse (avsnitt)

== Prinsipp ==
[[Fil:Elektrolyseapparat.jpg|thumb|Et typisk elektrolyseapparat.]]
Elektrolyse gjøres ved å sende en elektrisk [[likestrøm]] gjennom en [[elektrolytt]] som inneholder elektrisk ladete [[ion]]er. Strømmen drives ved en elektrisk spenning som er lagt over to [[elektrode]]r som er innsatt i elektrolytten. De tiltrekker [[ion]]er med motsatt ladning. Den elektroden som er negativt ladet, kalles [[katode]]. Positivt ladete ioner blir trukket mot denne og kalles derfor for '''kationer'''. Ved katoden tar hvert slikt ion til seg ett eller flere [[elektron]]er og blir derved [[redoksreaksjon|redusert]]. Samtidig beveger de negativt ladete ioner seg mot den positivt ladete [[anode]]n og kalles derfor '''anioner'''. Der gir de fra seg et eller flere [[elektron]]er i en tilsvarende [[redoksreaksjon|oksidasjonsprosess]].

Grunnen til at ionene vil spalte seg og gå til hver sin elektrode, er at de metallene som ligger til venstre i periodesystemet har lettere for å gi et elektron fra seg enn å ta et til seg fordi de har fire eller færre elektroner i ytterste skall. Den motsatte tendensen har man for atomer som ligger desto lengre høyre i periodesystemet. Dette er det fysiske grunnlaget for alle [[elektrokjemisk celle|elektrokjemiske celler]]. På denne bakgrunnen kan den elektriske spenningen som behøves for å drive elektrolysen, regnes ut fra kjennskap til den [[standard reduksjonspotensial|elektrokjemiske spenningsrekken]] som summerer opp disse egenskapene ved stoffene.

For at elektrolysen skal gjennomføres, må stoffet man skal bruke være løst i et passende [[løsemiddel]]. Det kan være [[vann]] eller smeltede ioniske forbindelser. Løsemiddelet (elektrolytten) må ha den egenskap at saltet løses på ioneform. Man plasserer katoden(-) og anoden(+) i løsemiddelet eller det oppløste saltet og setter [[likestrøm]] gjennom så man får en sluttet krets.