Redigerer Elektroencefalografi (avsnitt)

== Klinisk bruk ==
EEG er nyttig ved undersøkelse for flere tilstander, og etter hendelser som krever utredning.
* [[epilepsi]] og [[besvimelse]].
* [[søvnforstyrrelse]]
* personlighetsforandring eventuelt som del av akutt psykiatrisk sykdom.
* [[spiseforstyrrelse]]
* [[koma]] og [[hjernedød]].
* Overvåkning ved [[elektrosjokk]]behandling.

Når en person er skadet slik at videre liv er umulig, kan det i noen tilfelle være aktuelt med [[organdonasjon]]. Etter norsk [[Rettsregel|lov]] og mange andre lands lovgivning, skal det fastsettes med EEG og [[cerebral angiografi]] at personen er hjernedød.

EEG har blitt benyttet i forskning av overvåkning av behandling av [[depresjon (sykdom)|depresjon]]. EEG brukes også i overvåkningen av testpersoner under søvnforskningsforsøk.

Ved vanlig EEG opptak plasseres elektrodene på [[hud]]en på skallen ofte etter lett bruk av [[sandpapir]] og elektrisk ledende gele for å sikre god elektrisk kontakt. En variant av EEG utstyr består av en slags "badehette" med hull for elektrodene på fastsatte steder.

Plasseringen av elektrodene følger et fastsatt mønster som kalles 10-20-systemet. Dette sikrer at registreringen kan bli utført på samme måte flere ganger, og hindrer at forandringer i registreringen er forårsaket av forskjellig plassering av elektrodene.

Før [[computertomografi]] og [[MRI|MR]], magnetisk resonans bildedannelse ble tilgjengelig, var EEG den beste metoden for å finne hjernetumor og fastsette lokaliseringen av tumoren.

EEG er fremdeles den  teknikken med best tidsoppløsning for monitorering av funksjoner i hjernen.

Elektrodene kobles til inngangene på en differensial/operasjonsforsterker som gir en forsterkning av spenningsforskjellen på 60 - 100&nbsp;dB. Signalet passerer høy-pass filter på ca. 0,5&nbsp;Hz og lav-pass filter på ca. 35–70&nbsp;Hz. Disse filtrerer bort galvaniske forstyrrelser og muskel og hjerte-elektriske forstyrrelser. Signalene presenteres deretter på papir eller som bilde på en dataskjerm.

Amplituden (utslaget) på bølgene i EEGet er omtrent 100 µV med elektrode på huden på skallen, og 1-2 mV målt på hjernens overflate.

Spenningsforskjellene som registreres fremkommer på tre forskjellige måter:
* 1: Alle elektrodene måles i forhold til en felles referanseelektrode.
* 2: Utregnet gjennomsnittsreferanse. Gjennomsnittsspenningen fra alle elektrodene regnes ut og brukes som felles referanse.
* 3: Parvis referanse. To og to elektroder brukes sammen slik at forskjellen mellom dem er høydeutslaget som fremstilles på kurven.

=== Begrensninger ===
EEG har flere begrensninger. Elektrodene på hodebunnen er ikke følsomme nok til fange opp spenninger på små felter på hjernens overflate. For at nevronene skal generere et utslag i EEG må, må to kriterier være oppfylt. For det første må nevronene være orientert slik at det elektriske feltet nevronene produserer ved aktivitet når ut gjennom det ytre hjernevevet, hjernehinner og skallen. For det andre må disse nevronene være av et viss antall for at det feltstyrken på det genererte elektriske felt er sterkt nok til å bli målt. Det kan heller ikke påvises om en aktivitet er forårsaket av nevrotransmittere som kan være hemmende, modererende eller aktiverende.

=== Fordeler ===
EEG har flere kvaliteter som verktøy til å utrede hjerneaktivitet. Oppløsning i forhold til tid er beskrevet ovenfor. Siden hjernens funksjon er elektrisk aktivitet, er EEG den eneste måten å registrere og måle denne aktiviteten direkte. Andre hjernefunksjonsundersøkelser baserer seg på blodsirkulasjon eller stoffskifte som gir indirekte mål på hjerneaktivitet.

Det er gjort nyere forsøk med samtidig EEG, CT, MR, og SPECT, men slike undersøkelser er foreløpig på forskningsstadium.