Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

== Terminologi og komponenter ==
En [[Elektrisitet|elektrisk]] motor er en maskin som omformer [[elektrisk energi]] til [[mekanisk energi]],{{Efn|IEC ref 151-13-41}} oftest i form av rotasjon. Tre hovedtyper etter bruk av fysiske konsepter er ''elektromekaniske''-, ''elektrostatiske''- og ''piezoelektriske motorer''. Den første kategorien er den altoverveiende mest vanlige, og blir behandlet i denne artikkelen.

For flere typer av elektriske motorer er det ingen prinsipiell forskjeller fra en [[generator]]. Den samme maskinen kan altså drives både som motor og generator. Derfor snakker en heller om elektriske maskiner, enn om generatorer og motorer. Imidlertid finnes det mange motortyper som av forskjellige årsaker ikke brukes, eller ikke kan brukes, som generator. Det motsette er også tilfelle. Derimot spiller strømarten en forskjell, dermed gjør en ofte forskjell på [[vekselstrøm]]s og [[likestrøm]]smotorer, selv om det finnes unntak også fra denne regelen.

Ofte snakker en om spesialmotorer når det menes motorer for helt bestemte formål eller lave ytelser. Disse motorene egner seg ofte dårlig for andre formål enn den tiltenkte. Vanligvis dreier dette seg om motorer for enfaseforsyning, bruksområdet er små maskiner i husholdning, industri og kontorer.<ref name="DNTO488">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 488.]]</ref>

Mekanisk består en motor av disse hovedkomponentene:
* ''[[Rotor (maskindel)|Rotor]]'' som er den roterende del av en motor og som er direkte tilknyttet [[Aksling|akselen]]. Denne er trommelformet og konstrueres ofte av sammenpressede tynne [[Legering|spesiallegerte]] [[stål]]plater ([[Blikk (metall)|blikkplater]], ''dynamoblikk'')
* ''[[Stator]]en'' er den stasjonære del av en motor, også deler av den er ofte konstruert av blikkplater
* Akslingen som bærer rotor og overfører dens moment. Den kan eventuelt også ha påmontert kjølevifte, [[slepering]]er eller kommutator. Denne tilknyttes ''arbeidsmaskinen'' som motoren driver, for eksemeple en pumpe, [[mølle]], kompressor, etcetera
* Bærende og førende deler som ramme, hus, fundament, lager (ofte [[kulelager]]e eller glidelagre) for aksling og annet

Elektriske hoveddeler:
* ''Sleperinger'' eller ''kommutator'' alt etter maskintype, vanligvis brukes sleperinger i vekselstrømsmaskiner og kommutator i likestrømsmaskiner
* ''Børster'' som er den elektriske forbindelsen mellom den roterende sleperingen/kommutatoren og den  eksterne elektriske kretsen
* ''Viklingene'' er de elektriske ledningene som er anbrakt i enten stator eller rotor, eller begge steder. Disse er elektrisk [[Isolator|isolert]] med et materiale som tåler [[Elektrisk spenning|spenningen]] som benyttes, samt høy temperatur. Typisk har viklingene mange omdreininger; en enkelt omdreining kalles vinding. Fortrinns brukes såkalt [[Kobber|elektrolyttkobber]]<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 29]]</ref> for å få mins minst mulig [[elektrisk motstand]], enten rundt- eller flattråd anvendes. I større motorer brukes mer kompliserte former.
* ''Ankeret'' er en betegnelse på ''arbeidsviklingene'' i motoren. Det er disse som fører ''hovedstrømmen'' som leveres fra den ytre kretsen, vanligvis et kraftsystem. I likestrømsmotorer ligger ankerviklingene på rotor mens de ligger i stator i vekselstrømmotorer.
* ''Feltet'' er kortform for [[magnetfelt]]et i en elektrisk maskin. Felt dannes med ''[[elektromagnet]]er'' eller eventuelt fra ''permanentmagneter'' i mindre motorer. En kaller disse for poler med hentyding til at de har forskjellig magnetisk polaritet, enten nord- eller sørpol
* ''[[Magnetisk krets|Magnetkretsen]]'' er de delene av maskinen som gjennomløpes av magnetiske felter, først og fremst gjelder dette statoren/polene og rotoren. Til dette brukes materialer som lett lar seg magnetiseres, slik at feltene lar seg styre og den [[magnetomotorisk spenning|magnetomotoriske spenningen]] holdes lav. Støpestål og valsestål brukes der flukstetheten er lav, ellers brukes tynne blikkplater der magnetfeltene veksler.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 28-29.]]</ref>
* ''Luftgapet'' er klaringen mellom rotor og stator, og er ofte bare noen få millimeter. Dette er den delen av magnetkretsen med størst [[magnetisk reluktans]] (motstand).
* ''Magnetiseringsutrustningen'' sørger for [[elektrisk strøm]] til feltet dersom det dannes av elektromagneter. Magnetiseringen kan skje ved:
:* ''Egenmagnetisering'' der maskinen selv skaffer strøm for formålet
:* ''Fremmedmagnetisering'' der en egen utrusting sørger for strøm til feltet. Dette kan være fra [[batteri]]er, kraftelektronisk omformer eller fra en egen mindre likestrømsgenerator.