Redigerer Elektrisk batteri (avsnitt)

== Sekundærbatterier ==
[[Fil:Akumulator.jpg|thumb|Blyakkumulator ofte kalt «bilbatteri» da denne type brukes som startbatteri i biler.]]
Sekundærbatterier blir også kalt '''[[akkumulator]]er'''. Det finnes flere forskjellige kjemiske oppbygginger for akkumulatorer. De mest brukte er:

* Pb &ndash; Blybatterier, 2,1&nbsp;V per celle
* NiCd &ndash; Nikkel-kadmium, 1,2&nbsp;V per celle
* NiMh &ndash; Nikkel-metallhydrid, 1,2&nbsp;V per celle
* [[Litium-ionbatteri|Litium-ion]] &ndash; 3,6&nbsp;V per celle

===Blybatterier===
Blybatterier er robuste og hovedsakelig brukt til motorstart for kjøretøy som bil, båt, fly og motorsykkel.
 
I forbrukerelektronikk som bærbare datamaskiner og mobiltelefoner, er litium-ion-batterier nesten enerådende på grunn av høy kapasitet og lav vekt. Disse batteriene er ømfintlige for feil behandling og inkluderer derfor elektronisk intelligens i batteripakken eller laderen for å overvåke og kontrollere ladning og utladning. Feil behandling kan medføre intern kortslutning med ekstrem hurtig utladning i form av varme. Dette kan i verste fall utløse brann eller eksplosjon. 

[[Fil:Hydrometer6455.png|thumb|Hydrometer]]
Blybatterier bruker flytende [[svovelsyre]] som [[elektrolytt]], og er dermed det eneste batteriet der elektrolytten er en separat komponent. Ladningstilstanden til et batteri kan anslås ved hjelp av en såkalt syremåler, som er et [[hydrometer]], hvis batteriet er utstyrt med skrukorker for hver celle. Elektrolyttens egenvekt påvirkes av ladetilstanden. 

Polene på et blybatteri består av blydioksid (PbO<sub>2)</sub> og metallisk bly (Pb). Elektrolytten er svovelsyre (H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub>). Under utladningen vandrer sulfationene (SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>) til elektrodene. Under oppladning blir prosessen reversert.

==== Sulfatering ====
Under utladning danner sulfationene en finkrystallisert struktur. Hvis dette laget blir liggende lenge, vil krystallene øke i volum og delvis isolere den interne strømveien. Krystallene er vanskelige å ta bort.

==== Lading og utladning ====
Åpne blybatterier er relativt ufølsomme for ladeprosessen. De lades vanligvis med en konstantspenningslader. Ladingen skjer ved at en har en spenningskilde som gir en konstant spenning, samt en maksimal strøm. Ved starten av ladingen er strømmen den begrensende faktor, når batterispenningen har nådd den spenning som laderen er innstilt på begynner strømmen å synke. 
Dersom spenningen ved lading tillates å øke, går den tilførte energien i stedet til dannelse av [[hydrogen]]gass og [[oksygen]]gass, også kalt [[knallgass]]. Dette forbruker vannet i cellen. Normal spenning for en lader for et 12-[[volt]]s blybatteri er på 14,4&nbsp;V. denne spenningen gjelder for romtemperatur (+20 C).

=== Nikkel-kadmium (NiCd) ===
[[Nikkel]]-[[kadmium]]-celler ble svært populære da de først ble tilgjengelige. De kunne gjenlades og kjemien var kapslet som hos primærceller. Dette gjorde dem velegnet for bruk i mobiltelefoner siden lading er billigere enn nykjøp. [[NiCd-batterier]] har [[kalilut]] som elektrolytt, og har en cellespenning på 1,2&nbsp;V. NiCd celler plages av spenningsdepresjon om de gjentatte ganger overlades. Den såkalte [[minneeffekten]] som gjør at de mister kapasitet når de lades uten å være helt utladet først, er fullstendig ubegrunnet. NiCd batteriet har derimot godt av kladdlading – såfremt det ikke overlades hver gang. Dette er ofte tilfellet med billige celler og/eller billige ladere.

==== Lading ====
NiCd-batterier må lades med omtanke fordi det er mulig å overlade dem. Hvis batteriet lades videre når det alt er fullt, vil den tilførte energien gå over til varme i stedet for til kjemisk energi. Dette sliter på systemet, og batteriet eldes fortere. Intelligente ladeapparater for NiCd-batterier kan enten sjekke cellenes temperaturstigning eller følge med i små endringer i cellens spenning for å bestemme tidspunktet for å avbryte ladningen.

==== Reversering ====
NB: Andre batterier har tilsvarende effekter.<br /><br />
: U<sub>min</sub>= U<sub>batteri</sub>–U<sub>cellespenning</sub><br />
: U<sub>min</sub>= Minste spenning før reversering.<br />
: U<sub>batteri</sub>= Batterispenning oppgitt <br />
: U<sub>cellespenning</sub>= Cellespenningen (avhenging av type batteri)<br /><br />

Når et batteri (flere celler i serie) dyputlades (tømmes helt), kan det oppstå reversering av enkelte celler. Nikkelelektroden i batteriet vil få negativ spenning, når den overskrider –0,2&nbsp;V begynner den å produsere [[hydrogen]]gass. Etter hvert vil den andre elektroden også reverseres og da oppstår [[oksygen]]gass som ikke kan nøytraliseres. Etter hvert som reverseringen skjer, vil det bli mer trykk i cellen, og det vil til slutt ventilere. 

Dette kan unngås ved at batteriet ikke lades helt ut. Mye nytt utstyr som er laget for akkumulatorer, har elektronikk som hjelper mot dette. Hver enkelt NiCd celle kan godt lades helt ut.

=== Nikkel-metallhydrid (NiMh) ===
Nikkel-metallhydridbatteriene kom i kjølvannet av NiCd, og har også en cellespenning på 1,2&nbsp;V. Det har ikke en uttalt memoryeffekt, men er kresen på god behandling ved lading og utlading for langt liv. Kapasiteten er langt høyere enn for NiCd for samme størrelse. I kulde avtar kapasiteten vesentlig.

=== Litium-ion === 
{{utdypende artikkel|Litium-ionbatteri}}
[[Fil:Nokia Battery.jpg|thumb|right|Litium-ion batteri]]
Disse batteriene, ofte kalt Li-ion-batterier (LIB), er ofte brukt i moderne elektronikk. Cellespenningen er hele 3,7&nbsp;V, avhengig av type.
Litium-ion-batteriet er oppladbart. 
Batteritypen er følsomme for feilbehandling, det er en ikke ubetydelig fare for brann om batteriene feilbehandles. En brann i en LiIon-celle kan i praksis ikke slukkes, da cellen inneholder både oksidasjonsmiddel og sterkt brennbar elektrolytt. Store mengder vann eller annen ikke brennbar væske er eneste virksomme middel. Det slukker ikke den cellen som brenner, men brannen hindres i å spre seg ved at de øvrige cellene i et batteri ikke blir så varme at de antenner. 

Det meldes til stadighet om at forskjellige firmaer har/er i ferd med å utvikle LiIon-batterier som har en levetid på titusenvis av sykler. Det er helt riktig at det forskes på dette, men ennå er ingen produkter kommersialisert.

Verdens største LIB (per desember 2017) ble bygd av [[Tesla (selskap)|Tesla]] og installert i [[Sør-Australia]] i 2017. Den har en kapasitet på 100 mega-watt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Elon Musk's Battery Boast Will Be Short-Lived|avis=Bloomberg.com|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-11-30/musk-s-battery-boast-will-be-short-lived-as-rivals-go-bigger|besøksdato=2017-12-02|dato=2017-11-30}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tesla has built the world's biggest battery in Australia|avis=CNNMoney|url=http://money.cnn.com/2017/11/23/technology/tesla-south-australia-battery-wind-farm/index.html?iid=EL|besøksdato=2017-12-02|etternavn=Pham|fornavn=Sherisse}}</ref><!-- Utdatert og med utilgjengelige kilder. Både effekt og energikapasitet bør angis.-->