Redigerer Eldhus (avsnitt)

== Terminologi og utbredelse ==
[[Fil:Melbyloftet på Maihaugen 2021.jpg|thumb|left|[[Melbyloftet]] er ei loftstue som var eldhus i et større gardstun i Gudbrandsdalen. Nå på Maihaugen. ]]
Bygningen kalles på norrønt «steikara-hús» – som gjenspeiles i ''størhus'' og på dansk «stegers»{{tr}}. På norsk er navnene bakarstue, ''bryggerhus'', ''masstu'' eller mastu (matstue), ''struss'', ''størhus'' og sørpehus brukt.<ref name="SNL"/><ref name="AHT"/> 

=== Østlandet og Agder ===
På flatbygdene på Østlandet, omkring Oslofjorden og i Agder er ''bryggerhus'' blitt den vanlige betegnelsen på den hustypen som andre steder i landet kalles eldhus, dvs. et hus for alt grovere arbeid på en gard som krevde ild – slakting, brygging, baking, klesvask, farging og lysstøping. Bryggerhuset var opprinnelig en egen bygning, men ble fra 1700-tallet ofte et rom i et større våningshus. I hus fra slutten av 1800-tallet er som regel bryggerhuset et rom i kjelleren med grue og bakerovn. 

=== Østerdalen ===
Også i Østerdalen kalles det ''bryggerhus'', og vanlige funksjoner var baking, brygging, slaktning og klesvask.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Kåre (1941-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Glomdalsmuseet: veiviser til friluftsmuseet | utgivelsessted = Elverum | forlag = Glomdalsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061900089 | side = }}</ref> I Nord-Østerdalen skiller man mellom ''masstu'' til mjølkestellet, og ''eldhus'' som grovkjøkken forøvrig: til slakting, brygging, ysting, baking og vasking. Det kunne også brukes som oppholdsrom om sommeren – sommerstue.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spangen, Amund | utgivelsesår = 1993 | tittel = Bygge og bo i Nord-Østerdalen | isbn = 8253070390321 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120300020 | side = 122}} </ref> Skillet mellom ''masstu'' og ''eldhus'' er også kjent fra [[Budalen]] i [[Gauldalen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1968 | tittel = Norske gardstun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031408015 | side = 236}} </ref>

=== Trøndelag ===
I Trøndelag var den vanlige betegnelsen ''masstu'', men også ''eldhus'' og ''bekkstuggu'' brukes.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Trønderlåna - trøndertunet | isbn = 8252905692 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072206106 | side = 24}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dybdahl, Audun  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hus for folk og fe: hustyper og byggeskikk i Inn-Trøndelag | isbn = 8299186846 | utgivelsessted = Steinkjer | forlag = Steinkjer museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020501068 | side = 19}} </ref> 

=== Voss ===
På Voss ble huset kalt eldhus, og kunne gjerne være en tidligere årestue som var gått ut av bruk som bolighus. Oppgavene her var flatbrødbaking, ysting, klesvask, ølbrygging og kjøttarbeid etter slakting.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helleve, Aslak T. (1929-) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Garden og tunet | utgivelsessted = [Voss] | forlag = Voss folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112908043 | side = 10}} </ref>

=== Markesamisk ===
Eldhus er også kjent fra [[markesamer|markesamiske]] gårdsbruk i Ofoten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Myrvoll, Marit | utgivelsesår = 1995 | tittel = Markesamisk gårdstun: Gállogiedde i Evenes | isbn = 8291138206 | utgivelsessted = Bodø | forlag = Nordland fylkeskommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300028 | side = }} </ref> 

=== Sverige ===
Eldhus med samme funksjoner som i Norge (''kök, mat- och sovrum'') er kjent fra [[Dalarna]] og [[Härjedalen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1953 | tittel = Nordisk kultur. Bind 17 : Byggnadskultur | utgivelsessted = Stockholm | forlag = Bonnier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051504015 | side = 308}} </ref>