Redigerer Eldfell (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Island tilhører et område med hyppige, vulkanske utbrudd på grunn av sin plassering midt på [[Den midtatlantiske ryggen]], der [[den nordamerikanske plate]]n og den eurasiske platen beveger seg bort fra hverandre, og også plasseringen over den islandske [[søylestrøm]]men, noe som drastisk øker den vulkanske aktiviteten. Det er estimert at rundt en tredjedel av all [[basalt]]isk lava fra vulkanutbrudd i verden i historisk tid, har blitt produsert ved islandske utbrudd.

[[Vestmannaeyjar]]-øygruppen ligger utenfor sørkysten av Island og består av flere små øyer som alle er dannet av vulkanutbrudd i [[Holocen|den holocenske tidsepoken]]. Heimaey, som er den største øya i øygruppen og den eneste bebodde, består også av litt materiale fra [[Pleistocen|den pleistocenske tidsepoken]]. Det mest synlige landskapstrekket på Heimaey før 1973, var [[Helgafell]] &ndash; en 200 meter høy vulkankjegle som ble dannet i et utbrudd for rundt 5&nbsp;000 år siden.

Øygruppen ble bosatt første gang rundt [[874]], opprinnelig av rømte, [[Irland|irske]] [[slave]]r tilhørende [[viking]]er på det islandske fastlandet. Disse bosetterne ga øygruppen sitt navn &ndash; da Irland var vest for den skandinaviske fastlandet. Selv om øya har vært plaget av dårlig vannforsyning og piratvirksomhet gjennom store deler av sin historie, har den likevel blitt det viktigste senteret for Islands fiskeindustri, med en av de få gode havnene på sørsiden av landet, og med en plassering midt på en god fiskebanke.

Siden området ble bosatt, har det ikke vært noen kjente utbrudd på øygruppen før i [[1963]] da øya [[Surtsey]] ble skapt gjennom et nesten 4 år langt utbrudd som begynte i havet rundt 20 kilometer sørvest for Heimaey. Undersjøiske utbrudd kan forøvrig også ha funnet sted i [[1637]] og [[1896]]. Forskere har spekulert i om vulkanske aktivitet ved øygruppen kan ha økt på grunn av sørlig propagering på riftsonen som krysser Island.