Redigerer El (guddom) (avsnitt)

== Lingvistikk ==
Beslektete former av dette gudenavnet er funnet i samtlige [[semittiske språk]]. De omfatter [[ugarittisk]] ''ʾil'', flertall ''ʾlm''; [[fønikisk]] ''ʾl'', flertall ''ʾlm''; [[hebraisk]] ''ʾēl'', flertall ''ʾēlîm''; [[arameisk]] ''ʾl''; [[akkadisk]] ''ilu'', flertall ''ilānu''.

=== Semittisk ===
I nordvestlig semittisk ble ''ʾl'' brukt både som et generisk ord for en hvilken som helst «gud», og det spesielle navnet på en bestemt gud som adskilte seg fra andre guder ved være «guden», eller i en [[Monoteisme|monoteistisk]] bruk, [[Gud]].<ref>Smith, Mark S. (2001), s. 135.</ref> Ēli er listet som overhodet for mange gudeverdener, også blant kanaanittene.

Ettersom ordet imidlertid noen ganger refererte til en gud framfor den store guden Ēli er det ofte tvetydig og uklart om hvorvidt Ēli ble etterfulgt av et annet navn som betydde den store guden Ēli med en særskilt [[epitet]] knyttet til eller referert til en helt annen gud over hode. I [[ugarittisk]]e tekster har ''ʾil mlk'' underforstått betydningen «Ēli kongen», mens ''ʾil hd'' betydde «guden Hadad».

Det semittiske [[rot (ord)|rotordet]] ''ʾlh'' ([[arabisk]] ''ʾilāh'', [[arameisk]] ''ʾalāh'', ''ʾelāh'', [[hebraisk]] ''ʾelōah'') kan være ''ʾlu'' med en parasittisk h. I ugarittisk flertallsform i betydningen «guder» er ''ʾilhm'', likestilt med hebraisk ''ʾelōhîm'' (guder). Men i hebraisk er dette ordet også i bruk som semantisk entall «Gud» eller «gud».

Forstavelsen ''ʾl'' er funnet fremtredende i de tidligste språklagene av østsemittiske, nordvestsemittiske, og nordsemittiske grupper. Personnavn inkluderte forstavelsen ''ʾl'' har blitt funnet med lignende mønstre i både [[amorittisk]] (tidlig nordsemittisk språk) og i sør[[arabisk]], noe som antagelig indikerer at det allerede eksisterte i ursemittisk ''ʾl'' som både en generisk begrep for «gud» og det vanlige navnet eller tittelen for en særskilt «gud» eller «Gud».

Også i nordvestlig semittisk ble El oppfattet som hersker over [[månen]] og [[solen]]. I [[myte]]ne kjempet de ofte om å være favoritten hans. Døgnets forløp ble forklart slik at når det er dag, har solen seiret over månen, og når det er natt, har månen seiret over solen.

=== Ursinaittiske, fønikiske, arameisk og hettittiske tekster ===
En inskripsjon i en gruve på ur-sinaittisk fra [[Sinaifjellet]] leses ''lḏ'lm'', forstått som å bli vokalisert som '''il ḏū 'ôlmi'', «El Evig» eller «Gud den evige».

Den egyptiske guden [[Ptah]] hadde tittelen ''ḏū gitti'', «herre av [[Gat]]», i en prisme fra Laḫiš (Lakisj) som på sin motsatte side har navnet til farao [[Amenhotep II]] (ca. 1435–20 f.Kr.). Tittelen ''ḏū gitti'' er også funnet i serābitṭ-tekst 353. Forskeren Frank Cross<ref>Cross, Frank Moore (1973), s. 19</ref> har påpekt at Ptah ofte kalles «herren» av evigheten», og mener at denne identifikasjonen av El med Ptah førte til at epitetet ''’olam'' («evig») ble tilkjent El så tidlig og så konsekvent. Men i ugarittiske tekster ser Ptah ut til å bli identifisert med håndverksguden Kothar-wa-Khasis.<ref>Wyatt,Nick (2002), s. 43.</ref>

En fønikisk [[amulett]] med en inskripsjon fra 600-tallet f.Kr. fra Arslan Tash (oldtidens Hadātu) i Syria, kan referere til El.<ref>Rosenthal (1969), s. 658</ref> Den oversatte teksten er:
:<blockquote>''Et evig bånd har blitt fastslått for oss. Ashshur har fastslått (det) for oss, og alle guddommelige vesener og de fleste fra gruppen av de hellige, via himmels og jordens bånd for evig...''</blockquote>

Frank Cross{{Hvem}}<ref>Cross, Frank Moore (1973), s. 17</ref> har imidlertid oversatt teksten noe annerledes:<blockquote>
:''Den evig ene (olam) har avlagt en bindende ed med oss,''
:''Asjera har avlagt (en pakt) med oss''
:''og alle Els sønner,''
:''alle de helliges store råd.''
:''med eder til himmelen og den gamle jord.''
</blockquote>I en del inskripsjoner har navnet ''Ēl qōne 'arṣ'' betydningen «El jordens skaper», som i en sen inskripsjon ved Leptis Magna i Tripolitania ([[Libya]]) datert til 100-tallet e.Kr. (''KAI.'' 129). I hettittiske tekster ble dette forvansket til Ilkunirsa, ektefellen til Asherdu ([[Asjera]]) og far til 77 eller 88 sønner.<ref>Binger, Tilde (1997), s. 92.</ref>

I en [[hurrittisk]] hymne til El (utgitt i ''Ugaritica V'', tekst ''RS 24.278'') er han kalt ''’il brt'' og ''’il dn'', noe som fikk Cross til å tolke som henholdsvis «Paktens El» og «dommeren El».<ref>Cross, Frank Moore (1973), s. 39</ref>

Se [[Ba'al|Ba'al Hammon]] for muligheten at Eli var identifisert med Ba‘al Hammon (kjent i [[Bibelen]] som [[Baal]]) som ble dyrket som den øverste gud i [[Kartago]].

=== Amorittiske tekster ===
[[Amoritter]]nes inskripsjoner fra Zinčirli i [[Kappadokia]] henviser til tallrike guder, enten med navn eller tittel, særlig slike titler som ''ilabrat'' («folkets gud» (?)), ''il abīka'' («din fars gud»), ''il abīni'' («vår fars gud»), og videre. Ulike familieguder er nedtegnet, guddommelige navn oppført som tilhørende en særskilt familie eller stamme, enten med tittel eller navn, inkludert navnet Il, «gud». I amorittiske personnavn er de vanligste guddommelige elementene Il ('Gud'), Hadad/Adad og Dagan. Trolig er Il også ofte guden som i akkadiske tekster kalles Amurru eller Il Amurru.{{tr}}

=== Ugarittiske tekster ===
For [[kanaan]]ittene var Eli eller Il øverste gud, far til menneskeheten og alle vesener.<ref>Kugel, James L (2007), s. 423</ref> El var far til mange guder, men de viktigste var Hadad, Yam, og Mot, som alle hadde likhetstrekk med de [[Gresk mytologi|gresk]]-[[Romersk mytologi|romerske]] gudene [[Zevs]], [[Poseidon]] og [[Hades]].

Tre lister over gudeverdener er funnet i Ugarit. De begynner med de fire gudene ''’il-'ib'' (som ifølge Cross<ref>Cross, Frank Moore (1973), s. 14.</ref> er navnet på en generisk form for guddom, kanskje folkets guddommelige [[stamfar]]), ''Ēl, Dagnu'' (Dagon), og ''Ba’l Ṣapān'' (Haddu eller Hadad). Selv om Ugarit hadde et stort tempel innviet til Dagon og et annet til Hadad, fantes det ikke noe eget tempel for Ēl.

Ēl er kalt på nytt og på nytt for ''Tôru ‘Ēl'' («Okse Ēl» eller ''«okseguden»). Han er bātnyu binwāti'' («Skaperen av alle vesener»), ''’abū banī ’ili'' («far av gudene»), og ''‘abū ‘adami'' («menneskets far»). Han er ''qāniyunu ‘ôlam'' («Den evige skaper»), entitet ''‘ôlam'' opptrer i hebraisk form i det hebraiske navnet for Gud, ''’ēl ‘ôlam'', «evige Gud», i ''[[Første Mosebok]] 21.33''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=21 Første Mosebok 21.33] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=21 |date=20111116100749 }}: «Abraham plantet en [[tamarisk]] i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herren, den evige Gud».</ref> Han er ''ḥātikuka'' («din patriark»). Ēl er den gråskjeggete gamle, full av visdom, ''malku'' («konge»), ''’abū šamīma'' («årenes far»), og ''’ēl gibbōr'' («Ēl krigeren»). Han er også navngitt som ''lṭpn'' som man ikke har funnet noen betydning i, ulikt gjengitt som Latpan, Latipan, eller Lutpani.<ref>Forsøksvis oversettelse som «lik-ansikt» i Strongs ''Hebrew Concordance''</ref>

Den mystiske ugarittiske teksten ''Sjakar og Sjalim''<ref>engelsk gjengivelse som Shachar & Shalim; Day, John: ''Yahweh and the gods and goddesses of Canaan'', Sheffield Academic Press 2002, s. 180</ref> forteller om hvordan (kanskje i begynnelsen av alle ting) hvordan Ēl kom til kysten og så to kvinner som bevegde seg støtvis opp og ned. Ēl begjærte dem begge og tok dem med seg, drepte en fugl ved å kaste en stang på den, og stekte den over et ildsted. Han ba kvinnene om å si fra til ham når fuglen var helt stekt, og deretter til å kalle ham enten som ektefelle eller som far, for han ville fra den tid av oppføre seg slik som de kalte ham. De hilste ham som ektefelle, og han lå da med begge, og de satte til verden Sjakar (daggry) og Sjalim (skumring). Igjen lå Ēl med sine hustruer som satte til verden «de nådige guder», «havenes kløyver», «havets barn». Navn på disse kvinnene er direkte gjengitt, men en del forvirrende titler i innledningen nevner gudinnen [[Asjera]] som ellers err Ēls fremste hustru og gudinnen Rahmaj («nådefulle»), ellers ukjent.<ref>[http://www.thaliatook.com/OGOD/rahmaya.html Rahmay(a)], dog uten referanser</ref>

I den ugarittiske Baal-syklusen introduseres El som bosatt på (eller i) fjellet Lel (Lel kan muligens bety «natt») ved to elvers utspring. Han bor i telt. ifølge flere tolkninger av teksten, noe som kan forklare hvorfor han ikke hadde noe tempel i Ugarit. De to elvene kan referere til virkelige elver, eller til de [[mytologi]]ske kildene til [[saltvann]] og [[ferskvann]], eller vannene over himmelen og vannene under jorden.

I episoden «Baals palass» inviterte Baal/Hadad «Athirats ([[Asjera]]s) 70 sønner» til et gjestebud i sitt nye palass. Antagelig er disse sønner av El, da de i de neste avsnittene synes å være guder (''’ilm''). De eneste sønnene til Ēl som er nevnt enkeltvis, er Yamm («hav»), Mot («død») og Ashtar, som kan være [[høvding]] for de fleste av Ēls sønner. Baal/Hadad er noen ganger kalt for «Ēls sønn» i stedet for som ellers «Dagans sønn», muligens på grunn av Ēls posisjon som gudenes stamfar.

Den fragmentariske teksten ''RS 24.258'' beskriver et gjestebud hvor El inviterte alle andre guder, men vanæret seg selv ved å bli stupfull og besvime i spy og ekskrementer, etter å ha konfrontert en ellers ukjent Hubbaj, «han med horn og hale».<ref>Rendsburg, Gary A. (1988): [http://jewishstudies.rutgers.edu/index.php?option=com_docman&task=doc_view&gid=64&Itemid=158 ''The Mock of Baal in 1 Kings 18:27'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF); Barstad, Hans M. (1984): [http://books.google.no/books?id=VJQ3AAAAIAAJ&pg=PA137&lpg=PA137&dq=RS+24.258&source=bl&ots=37hz3g90Er&sig=zFoNg8yqbL7KFO0bLHANrqTBJB8&hl=no&ei=pqwgTfndO82VOrrlta8J&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CC4Q6AEwBA#v=onepage&q=RS%2024.258&f=false ''The religious polemics of Amos'']: ''studies in the preaching of Am 2, 7B-8; 4,1-13; 5,1-27; 6, 4-7; 8, 14''; Brill Archive, s. 137</ref>