Redigerer Ekskommunikasjon (avsnitt)

== Historie ==
Ekskommunikasjon er en av de eldste kirkelige straffeformer. Man begynte tidlig å skille mellom to typer, større og mindre ekskommunikasjon. Den større utelukket en person helt fra det kirkelige fellesskap, mens den mindre utelukket ham eller henne fra å motta [[sakrament]]ene og fra å holde kirkelige embeter. Etterhvert gikk denne distinksjonen mer og mer ut av bruk, og man brukte heller mildere straffer for de lettere tilfellene, og ekskommunikasjon bare for det som ble oppfattet som svært alvorlige overtredelser.

Selv om den som lyses i bann blir utelukket i større eller mindre grad, var hen ikke helt avskåret fra kirken; ekskommunikasjon kan heves. Når den ekskommuniserte er i livsfare kan normalt enhver prest heve straffen umiddelbart. Straffen er også sett som en jordisk straff; i motsetning til hva mange tror er det ikke slik at de kirkesamfunn som praktiserer denne formen for straff har trodd at den som dør under ekskommunikasjon automatisk er fortapt.

Straffen er fortsatt i bruk i noen kirkesamfunn, men omfanget har gått betraktelig ned i forhold til tidligere tider, i det minste i forhold til ekskommunikasjoner som blir pålagt av [[biskop]]er eller andre kirkelige myndigheter. I den katolske og den ortodokse kirke er det dog en rekke forhold som fører til automatisk ekskommunikasjon. I den katolske kirke omtales dette som ekskommunikasjon ''ved selvfelt dom'' ([[latin]] ''latae sententiae''). Blant handlinger som fører til dette er å selv ta [[abort]] eller utføre abort på andre, eller å melde seg inn i et annet kirkesamfunn ([[apostasi]], [[skisma]] eller [[heresi]]).