Redigerer Eksamen (avsnitt)

==Historie==
[[File:Examination hall, Peking.jpg|thumb|Eksamenslokale, Beijing, 1899.]]
Kina var trolig det første landet som innførte en landsdekkende, standardisert prøve kalt den keiserlige eksamen eller [[den kinesiske embedsmannseksamen]]. Forståelse av og kjennskap til [[Konfucianisme|konfusianske]] klassikere var en sentral del av eksamen som var stilistisk svært rigid. Formålet med prøven var å velge egnede kandidater til bestemte stillinger i staten. Denne eksamenen hadde bakgrunn i [[Han-dynastiet]]<ref name=":0" /> og ble opprettet [[Sui-dynastiet]] i år 605, og nådde et høydepunkt i vanskegrad og rigiditet under [[Qing-dynastiet]]. Det ble avskaffet av [[Guangxu-keiseren]] i 1905, etter 1300 og seks år før Kinas keiserdømme ble oppløst. Ideen med det kinesiske systemet var å velge personer med best evner og prestasjoner til å drive den keiserlige administrasjonen, i stedet for å velge personer etter familiebakgrunn eller forbindelser. Systemet skulle også sikre lojale og dyktige medarbeidere. Eksamen var åpen for allmuen, men var en utdanning til en elite av [[mandarin]]er. Eksamen var anonym og var et prinsipp innført under [[Song-dynastiet]].<ref>Feng, Y. (1995). From the imperial examination to the national college entrance examination: The dynamics of political centralism in China's educational enterprise. ''The Journal of Contemporary China,'' 4(8), 28-56.</ref> England tok i bruk dette systemet etter kinesisk mønster i 1806 for å velge kandidater til Her Majesty's Civil Service (Storbritannias sentraladministrasjon).

Kinas utdanningssystem ble utviklet under [[Zhou-dynastiet]] der offentlige skoler var innrettet for å utdanne offentlige tjenestemenn.<ref name=":0">Niu, W. (2007). Western influences on Chinese educational testing. ''Comparative Education'', 43(1), 71-91.</ref>

Jesuitten [[Matteo Ricci]] oppholdt seg lenge i Kina og beundret keiserlig byråkrati og dets system av ledende embetsmenn («[[mandariner]]»). Ricci noterte at karrieren var basert utelukkende på prestasjoner på eksamen slik at også begavede personer fra enkle kår kunne nå til topps i et «meritokratisk» system: Jo høyere og mer krevende eksamen som ble bestått, desto høyere stilling kunne man oppnå i imperiets statsadministrasjon.<ref>Ronnie Po-Chia Hsia: ''Matteo Ricci and the Catholic Mission to China, 1583–1610''. </ref>