Redigerer Ekebergbanen (avsnitt)

== Historikk ==
Banen ble bygd av A/S Ekebergbanen som en forlengelse av den såkalte Oslolinjen ([[Gamlebylinjen]]) – skinnegangen mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] og [[Oslo Hospital]]. A/S Ekebergbanen hadde gjort en avtale med [[Kristiania Sporveisselskab]] om å få bruke Oslolinjens skinner mellom Oslo hospital og  Stortorvet.

=== Ekebergbanen åpnes ===
Ekebergbanen fram til [[Sæter (Oslo)|Sæter]] ble åpnet 11. juni 1917. Linja ble bygget med dobbeltspor opp til [[Sjømannsskolen holdeplass|Sjømannsskolen]]. Derfra til [[Sæter holdeplass|endeholdeplassen på Sæter]] var det enkeltspor, med møtespor på Holtet.<ref>Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening, side 9 (1992) ISBN 82-91223-00-9</ref> På Holtet var det også vognhall og verksted. Banen var bygd med en driftsspenning på 1200 [[volt]], men materiellet kunne også kjøre på 600 V spenning. Ekebergbanens tog kunne derfor kjøre på bytrikkens spor, mens bytrikkens materiell ikke kunne kjøre på Ekebergbanen dersom det skulle bli behov for forsterkning. I Oslo gate ved bunnen av [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] var det en dødseksjon på kjøreledningen som skilte 600 V fra 1200 V spenning.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://digitaltmuseum.no/011012629076/
 |tittel = Ekebergbanen ved Oslo Hospital
 |besøksdato = 2015-02-16
 |utgiver = Digitalt Museum
 |dato = 
}}</ref>

=== Busslinjer ===
Selskapet etablerte også egne busslinjer først på 1920-tallet, Ankertorget-Abilsø og Sæter-Godheim. Disse ble senere slått sammen til linje 71, Østmarkruten, Østbanen-Sværsvann. Ekebergbanens busser var sølvgrå med bred rød stripe under vinduene (Sporveien hadde sølvfarge med blå stripe).

=== Dobbeltspor til Kastellet ===
I 1930–1931 ble banen bygget ut med dobbeltspor fram til [[Kastellet holdeplass|Kastellet]]. Dobbeltsporet Sportsplassen – Holtet ble tatt i bruk 16. januar 1930 og strekket Holtet – Kastellet 12. februar 1931. Dobbeltsporet fra Sjømannsskolen opp til Sportsplassen ble først ferdig 30. september 1931, siden det krevde store omlegginger med sidespor til den nye [[Simensbråtenlinja]].<ref>Bjørn Andersen: ''Ekebergbanen 75 år'', Lokalhistorisk Forening, side 17-18 (1992) ISBN 82-91223-00-9</ref>

=== Sidelinje til Simensbråten (1931–1967) ===
I 1931 ble denne sidelinja tvers over [[Ekebergsletta]] til [[Simensbråten]] satt i drift. Denne tok av fra [[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]] og gikk via [[Ekebergparken holdeplass]] og [[Smedstua holdeplass]] fram til [[Simensbråten holdeplass]]: 5,3&nbsp;km fra Jernbanetorget, 146,7 meter over havet. Planen var at denne linja skulle forlenges via [[Brattlikollen]] til [[Lambertseter]], derav tilnavnet Ryenlinjen. Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten.  I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud]].

=== Forlengelse til Ljabru ===
[[File:Den indiske elefanten Letzie ved Cirkus Berny.jpg|thumb|Den indiske elefanten Letzie, som har rømt fra [[Cirkus Berny]], møter Ekeberg-trikken på Grønland Torg i 1954. Foto: Arne Køpke, [[Billedbladet Nå]].]]
I 1941 ble Ekebergbanen forlenget til [[Ljabru]]. Forlengelsen besto fra 1979 av dobbeltspor, med unntak av brua over Nordstrandsveien. Først i 2014 kom dobbeltspor over selve brua på plass, da det ble anlagt ny bru og ny, oppgradert [[Sæter holdeplass]].<ref>«Når blir det buss for trikk i over et halvt år». Side 8. ''[[Nordstrands Blad]]'' 27. februar 2014</ref>

=== Nedleggingsplaner ===
1. juli [[1965]] fikk Ekebergbanen linjenummer 16 etter at driften samt personale ble overtatt av [[Oslo Sporveier]]. Driften av AS Ekebergbanens busslinjer var blitt overført allerede [[1953]].

Det ble samtidig foreslått at Ekebergbanen skulle nedlegges høsten 1967. Dette førte til motstand blant befolkningen, og driften av linje 16 ble i stedet forlenget til Skøyen fra 4. 1969. Bakgrunnen for dette var at man samtidig kunne spare inn linje 8 Østbanen-Skøyen. Nye nedleggelsesforslag førte til stor lokal motstand, samtidig som banen trengte fornyelse. Det ble etter lange og harde politiske debatter besluttet å bygge om banen til 600 volt dritsspenning samt klargjøre den for samtrafikk med linje 9 Østbanen- [[Jar stasjon|Jar]]. Ombygning av strekningen ble startet i 1973, dette medførte blant annet en omstilling av hele strekningen til 600 V. Fra 6. august 1973 ble gjennomkjøringen brutt og man måtte man snu i en provisorisk vendesløyfe i Vognmannsgata fordi jernbanetunnelen gjennom Oslo skulle anlegges. 29. september [[1974]] ble linje 9, Ekeberg-Lilleakerbanen, tatt i bruk, med enmannbetjente trikker av Gullfisk-typen. Fra samme dag ble alle Ekebergbanens gjenværende egne vogner utrangert.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://eikabergtinget.org/faktablad5.htm
 |tittel      = Historien om Ekebergbanen
 |besøksdato = 2011-06-23
 |forfatter   = Anne-Lise Krogstie
 |utgiver     = [[Eikabergtinget]]
 |dato        = januar 2005
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5u621cHs4?url=http://eikabergtinget.org/faktablad5.htm
 |arkivdato   = 2010-11-08
}}</ref>

Ekebergbanen er blitt foreslått nedlagt flere ganger. Sist gang den var nedleggingstruet, var i 2002; den ble da reddet på generalforsamling i [[Oslo Sporveier]].<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article423126.ece
 |tittel      = Trikkelinjer reddet - inntil videre
 |besøksdato = 2010-12-12
 |forfatter   = Christine Engh
 |utgiver     = [[Aftenposten]]
 |dato        = 2002-10-23
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/5uF0PxY42?url=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article423126.ece
 |arkivdato   = 2010-11-14
}}</ref>