Redigerer Eivind Vågslid (avsnitt)

==Liv og virke==
Eivind Vågslid var sønn av Torjus Vågslid (1868–1933) og Åse Øygarden (1872–1961), og den eldste av elleve søsken. I 1928 giftet han seg med Gudrun Dalaker (1899–1992) fra [[Ulvik]]. De fikk seks barn.

Han vokste opp på fjellgården Vågsli i Vinje i [[Telemark]]. I 1916 dro han til [[Kristiania]] for å gå på [[middelskole]]n, og i 1919 tok han ''[[examen artium]]'' som privatist. Samme år begynte han å studere ved universitetet. Han ble [[Candidatus philologiæ|cand.philol]]. i 1927, med hovedfag i norsk og [[bifag]] i historie, geografi og [[gammelgresk|gresk]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges filologer og realister|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1950|isbn=|utgivelsessted=Stavanger|side=918|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1922 hadde han gjennomført en reise til [[Island]] for å lære det [[islandsk]]e språket. I 1925 fikk han [[Sophus Bugge]]s [[legat]], som gjorde at han kunne reise til [[København]] for å studere [[paleografi]]. Resultatet av disse studiene var avhandlingen «Norske logmannsbrev frå millomalderen», som skaffet ham [[H.M. Kongens gullmedalje]] i 1926. Samme år oppholdt han seg ved [[Universitetet i Uppsala]] med et [[stipend]] fra [[Clara Lachmann]]s fond. I de neste årene fikk han flere stipender og legatpenger som satte ham i stand til å fortsette studiene av norske middelalderdiplomer. I 1930 gjorde han nye studiereiser til København og Stockholm.

I disse årene hadde Vågslid forskjellige lærerstillinger ved siden av forskninsarbeidet. I 1930 søkte han på dosenturet etter [[Gustav Indrebø]] ved Universitetet i Oslo. Han fikk ikke dette, så han tok i stedet pedagogisk eksamen og ble ansatt som lektor ved [[Bryne landsgymnas]] i 1933. Året etter ble han ansatt ved [[Eidsvoll landsgymnas]], hvor han ble værende resten av sin yrkeskarriere. Ved siden av var han i mange år lærer ved [[brevskole]]n «Framskulane». Han ble boende i Eidsvoll livet ut, fra 1939 på eget [[småbruk]].