Redigerer Eirik Raudes kolonisering av Grønland (avsnitt)

== Koloniseringen begynner == 
Grønland fikk det tiltalende navnet av Eirik Raude, for å lokke andre [[norrøn]]e innbyggere dit, skrives det i [[Islendingeboken]] fra 1120-årene. Man vet heller lite om selve ferden til Grønland, men man vet at vikingene hovedsakelig fordelte bosettingene på to [[bygd]]er: [[Vesterbygd]] og [[Austerbygd]], med henholdsvis 90 og 190 gårder.<ref name="ÅM">Åke Mitlid «Grønlandsgåten». I: ''[[Levende Historie]]'', nr. 6, 2005; s 17-19</ref> De lå begge på vestsiden av Grønland, og Austerbygden var størst, med anslagsvis tusen norrøne innbyggere. Utover 1200-tallet minsket skipsfarten mellom [[Island]], [[Norge]] og Grønland, og alle landene ble mer isolerte. Tross manglende tømmerimport fra Norge klarte Eirik Raudes vikingetterkommere å være selvforsynt. Grønlendingene kan også ha hentet sitt tømmer i det mye nærmere [[Markland]]. De islandske Skålholt-[[annal]]ene forteller for eksempel i 1362 om et skip lastet med tømmer fra Markland, som har drevet av i en storm og forvillet seg til Island. Husdyrhold, fiske og fangst av sel og reinsdyr var sentrale næringsveier for de norrøne grønlendingene. Resultatene fra en dansk forskningsekspedisjon i 2010–11 viser dessuten at det ble dyrket [[byggkorn|bygg]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Sybille Hildebrandt|tittel=Vikingene dyrket korn på Grønland|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311933|utgiver=Forskning.no|dato=2012-02-08|besøksdato=2013-09-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140225211337/http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/311933|arkivdato=2014-02-25}}</ref> Eventuell handel med inuittene må ha vært beskjeden.<ref name="ÅM"/>, men eksport av [[vadmel]] og [[hvalross]]tann til det europeiske markedet utgjorde etter hvert en viktig inntektskilde <ref>Nørlund, Poul (1967): ''De gamle nordbobygder ved verdens ende''. Aschehoug</ref> I 1153 ble det grunnlagt en grønlandsk [[bispestol]] underlagt [[erkebiskop av Nidaros|erkebiskopen i Nidaros]], [[Garðar bispedømme]]. Spor etter et pengesystem mangler i funn fra de norrøne bosetningene, og tyder på at økonomien var styrt av en lagdelt byttehandel, der verdiene ble fastsatt av den øvre samfunnsklassen.<ref name="ÅM"/>