Redigerer Eirik Kvalfoss (avsnitt)

== Karriere ==
Kvalfoss markerte seg allerede som junior. Under junior-VM [[1979]] ble han nr 4 på 10 km sprint.<ref>Sportsboken 79-80, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-076-4)</ref> Samme år ble han nordisk juniormester på 10 km og i [[1980]] ble han nordisk juniormester på 15 km. Året etter vant han sin første [[Verdenscupen i skiskyting|verdenscupseier]] da han vant 20 km i [[Antholz]]. Han gikk flere gode løp i verdenscupen og ble nr 4 sammenlagt i sin første sesong som senior.<ref>Sportsboken 81-82, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7096-110-8)</ref>

Under [[VM i skiskyting 1982|VM]] i [[Minsk]] [[1982]] vant Kvalfoss sitt første VM-gull, i tillegg til to sølv. Seieren på 10 km sprint var overraskende, og kom etter en sterk avslutning. Østtyskeren [[Frank Ullrich]] hadde vunnet 4 VM og OL-gull på rad på distansen, og han ledet etter siste skyting. Kvalfoss fikk en strafferunde mer enn Ullrich og lå 14 sekunder bak. Men på sistesløyfa var det ingen som kunne matche Kvalfoss, og i mål var han 6 sekunder foran Ullrich.<ref>Sportsboken 82-83, Dreyer Bok, Stavanger (ISBN 82-7001-942-9)</ref>

Han forsvarte VM-tittelen i [[VM i skiskyting 1983|Antholz-83]] foran jevngamle [[Peter Angerer]], og han var naturlig nok favoritt på sprinten under [[Skiskyting under Vinter-OL 1984|OL 1984]] i [[Sarajevo]]. Kvalfoss innfridde forventningene og tok tre medaljer; gull på 10 kilometer, sølv på stafetten og bronse på 20 kilometer.

Etter at skøytingen ble innført permanent i skiskyting fra 1985 ble det noe vanskeligere for Kvalfoss å hevde seg, men han knep sprintsølvet i [[VM i skiskyting 1985|VM-85]] på rutinen. Midt på 80-tallet var det fem år yngre [[Frank-Peter Roetsch]] som taklet overgangen best, og han hadde hegemoniet t.o.m OL i Calgary-88. [[VM i skiskyting 1986|Hjemmebane-VM 1986]] var ingen fullklaff for Eirik, til det var skytingen for svak. Svak var også 87-sesongen, men året etter var han tilbake med andreplass i verdenscupen sammenlagt. I [[Skiskyting under Vinter-OL 1988|Calgary-OL 1988]] måtte han likevel ta til takke med en sjetteplass som best på 20-kilometeren.

I [[VM i skiskyting 1989|VM i Feistritz-89]] vant han igjen VM-gull, denne gang på 20 km. I samme mesterskap tok han sølvet på sprinten, fem sekunder bak [[Frank Luck]], samt bronse på stafetten for Norge. På den utsatte sprinten (fra Minsk) i Holmenkollen 1990 ble det nok et sølv, og også Lahtis-VM -91 ble en suksess med tre bronsemedaljer. [[Mark Kirchner]] vant alt, og var den dominerende skiskytter en periode. Kvalfoss deltok i OL-92, men de norske hadde bommet på formen. VM-93 ga to fjerdeplasser, men han ble ikke tatt ut til OL på Lillehammer 1994. Han la opp sin lange karriere (14 seniorsesonger) samme år. 

I 1989 vant «Eirik'n» endelig verdenscupen sammenlagt, som første ikke-tysker. Kvalfoss fikk i alt 11 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–91 (4-4-3),  i tillegg til fem stafettmedaljer (0-2-3).

Han var [[Liste over norske flaggbærere i OL|norsk flaggbærer]] i [[Vinter-OL 1992|OL 1992]] i [[Albertville]]. 

Kvalfoss har vunnet 9 individuelle NM-titler, i tillegg til 9 NM-titler i stafett og lagkonkurranse, i perioden 1982-94.<ref>[http://skiskyting.no/t2.aspx?p=19143 NM senior 1959 - 2001] {{Wayback|url=http://skiskyting.no/t2.aspx?p=19143 |date=20070927084501 }}, Norges Skiskytterforbund</ref> Han ble tildelt [[Morgenbladets gullmedalje]] etter VM-tittelen i 1983. Han fikk [[Sportsjournalistenes statuett]] som «Årets idrettsnavn» etter OL-gullet i [[1984]], samt [[Fearnleys olympiske ærespris]].