Redigerer Eirik Håkonsson (avsnitt)

== Kildene ==
Eirik Håkonsson, ble nevnt som ''Eric av Hlathir'', det vil si som Eirik av Lade, i [[England]]. I engelske [[charter]] er han oppført som vitne med skrivemåten ''Yric dux'', men ble også referert til som ''Yric, Yrric, Iric, Eiric'' og ''Eric'' i [[latin]]ske og [[engelsk|gammelengelske]] kilder.

De viktigste skriftlige kildene om Eirik Ladejarl er de [[island]]ske og norske [[kongesagaer]] fra [[12. århundre|1100-]] og [[13. århundre|1200-tallet]], deriblant [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlassons]] ''[[Heimskringla]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Ågrip]]'', ''[[Knytlinga saga|Knýtlinga saga]]'', ''[[Historia Norvegiæ]]'', ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige]]'', og skrifter av [[Odd Snorresson]] og [[Theodoricus monachus]]. De [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kildene er knappe og sparsommelige, men verdifulle ettersom de representerer samtidige vitnebevis. Den mest betydningsfulle er ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' og ''[[Encomium Emmae]]''. I tillegg blir Eirik Ladejarl nevnt av historikere fra [[12. århundre|1100-tallet]] som [[Florence av Worcester]], [[William av Malmesbury]], og [[Henry av Huntingdon]].

En betydelig mengde [[skaldekvad]] og dikt av Eiriks skalder er bevart i kongesagaene og representerer samtidige vitnebevis. De mest betydningsfulle er drottekvadet ''[[Bandadråpa]]'' av [[Eyjolv Dådaskald]], og kvad av [[Halldor Ukristne]] og [[Tord Kolbeinsson]]. Eirik hadde også [[Hallfred Vandrædaskald]], [[Gunnlaug Ormstunge]], [[Ravn Onundsson]] (''Hrafn Önundarson''), [[Skule Torsteinsson]] og [[Tord Sjåreksson]] som diktet for ham.