Redigerer Einar Solheim (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av gårdbruker Erik Solheim og Randine Vedum fra Øyer i [[Gudbrandsdalen]]. Etter middelskole på [[Lillehammer]] ble han student i 1904 og ''[[cand. jur.]]'' i 1908. Deretter ble han advokatfullmektig og oppholdt seg to år i utlandet med et [[stipend]]. I 1913 ble han ansatt i [[Landbruksdepartementet]], hvor han ble [[byråsjef]] i 1918 og [[ekspedisjonssjef]] i 1934.

Fra 1917 deltok han som sekretær i [[husmannskommisjonen]] som skulle revidere lovgivningen om [[husmann|husmenn]] og jordleie. Han var også sekretær i jordkommisjonen, som utredet husmennenes adgang til å skaffe seg egen jord. I slutten av mai 1940 ble han utnevnt til formann i komiteen som [[Administrasjonsrådet]] nedsatte for å forberede rikskommissær [[Josef Terboven|Terboven]]s [[NS Arbeidstjeneste|arbeidstjeneste]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Loock, Hans-Dietrich | utgivelsesår = 1972 | tittel = Quisling, Rosenberg og Terboven | isbn = 8205007993 | isbn = 8205007985 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901067 | side = 301 }}</ref> Han gikk av med pensjon i 1954.

I 1914 utga han ut den [[rettsfilosofi]]ske boken ''Ret og uret''. Boken fikk ingen oppmerksomhet da den utkom, men i 1957 utga [[Carl Jacob Arnholm]] anmeldelsen «Minneord om en glemt bok»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnholm, Carl Jacob | utgivelsesår = 1959 | tittel = Tredve år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608133 | side =92 }}</ref> i ''[[Tidsskrift for Rettsvitenskap]]'', hvor han roser Solheims «underlige og tankerike arbeide» og skriver at han betrakter det som en samvittighetssak å trekke det fram fra glemselen.