Redigerer Einar Høigård (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
I oppveksten på [[Våland]] utmerket han seg lokalt i [[friidrett]].  Etter [[examen artium]] ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]] flyttet han til [[Oslo]] i [[1927]] for [[filologi]]-studier under blant andre [[Fredrik Paasche]], han fikk embedseksamen  i [[1934]], og virket ved [[Universitetet i Hamburg]] i [[1935]].  Deretter ble han tilsatt ved [[Oslo katedralskole]] i 1936 som bibliotekar og lektor.  Som universitetsstipendiat ved det nylig etablerte [[Pedagogisk forskningsinstitutt]] ved  [[Universitetet i Oslo]] (1938–)  arbeidet han blant annet med [[Helga Eng]]  i etableringen av [[pedagogikk]] som universitetsfag. Med  [[Kay Waldemar Kielland Piene]] og andre satt han i Carnegiekomiteen for eksamensformer frem til 1939.

Under [[andre verdenskrig]] ble han i kraft av vervet som sekretær i Undervisningsrådet, sentral i den illegale ledelsen av lærerfronten og utformet «de fire kardinalpunkt» 
* Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæringer til NS avvises.
* Et hvert forsøk på å bringe NS-propaganda i skolen avvises.
* Avvis enhver ordre fra ikke-kompetent hold.
* Avvis enhver medvirkning i NSUF (Nasjonal Samlings Ungdomsfylking).
:Husk alltid: Enhver har rett til og derfor krav på betenkningstid, når han stilles overfor spørsmål som har konsekvenser for hans fremtid.

Han ble arrestert under flukt til [[Sverige]] i oktober 1943, og satt i fengsel ([[Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt|Bredtveit fengsel]]). Han ble torturert på Bredtvedt (observert av patolog). 25. november 1943 tok Høigård sitt eget liv ved fengselet, bare en måned før hans yngste datter, [[Cecilie Høigård]], ble født.<ref>Apollon [http://www.apollon.uio.no/portretter/2004/hoigaard.html Cecilie Høigård: Gatefolkets professor]</ref>