Redigerer Eilif Rye Pisani (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Pisani begynte å drikke som 15-åring, gikk på fylla og var småkriminell.<ref>Terje Valestrand: «Disse tre var spesielt grusomme», ''[[Bergens Tidende]]'' 4. september 2011</ref> Han ble plassert i [[forbedringsanstalt]] på Falstad i [[Nord-Trøndelag]] uten noe resultat, men vant ofte innpass med sin sjarm og fortellerglede.<ref>[https://www.ba.no/75-ar-siden-den-siste-henrettelsen-i-bergen-han-var-helt-hemningslos/s/5-8-1864976 Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen»,] ''[[Bergensavisen]]'' 4. april 2022</ref> Han var smedlærling og 16 år gammel da [[Andre verdenskrig|verdenskrigen]] kom til Norge.

=== Andre verdenskrig===
Som 19-åring meldte han seg til den norske [[SS-Vaktbataljon]], og tjenestegjorde på kjøkkenet i en [[fangeleir]] for [[serbere]] ved Osen i [[Elsfjord]] i Nordland. Han stakk av fra denne stillinga og kom til Oslo, der han drev rundt en tid før han begynte å arbeide for [[Gestapo]]. 

Han infiltrerte motstandgruppa rundt [[Johan Peter Bruun]], og ledet Gestapo til ham. Bruun ble såret da han prøvde å unnslippe. I neste omgang førte dette Gestapo til [[Reidar Holtmon]] som ble skutt, og [[Håkon Sunde]] som våren 1943 ble arrestert og senere skutt. Alle de tre motstandsfolkene var sentrale i sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppen]].<ref>Side 269. [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget (1997)</ref>

I november 1944 kom Pisani til Bergen for å ta del i opprullinga av bergensavdelingen av motstandsgruppa [[Saborg]]. Han opprettet kontakt med motstandsmannen [[August Rathke]], men denne avslørte dobbeltspillet og ble enig med [[Willy Valentinsen]] om at Pisani måtte ryddes av veien. Planen om å møte ham og ta livet av ham slo imidlertid feil, og Valentinsen ble skutt på åpen gate i Bergen under en [[razzia]] 5. desember 1944. 15. desember skjøt to motstandsfolk Pisani i Lille Markeveien på [[Nordnes]] i Bergen, men han overlevde.

Både i Oslo og Bergen hadde han uoppfordret kontaktet det tyske sikkerhetspolitiet med opplysninger om norske motstandsfolk. SS-''[[Hauptscharführer]]'' Johann Arndt i Gestapo i Bergen uttalte at Pisani «var en meget slett person, som for noen [[sigarett]]er kunne angi en av sine beste kamerater. Han arbeidet for alle. Den som betalte mest, fikk det beste resultat.» Sigaretter og [[brennevin]] var prisen for hans opplysninger.<ref>[https://www.ba.no/75-ar-siden-den-siste-henrettelsen-i-bergen-han-var-helt-hemningslos/s/5-8-1864976 Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen», ''Bergensavisen'' 4. april 2022]</ref>

=== Landssvikoppgjøret ===
I juni 1946 ble Pisani i [[Gulating lagmannsrett]] dømt til «[[tvangsarbeid]] på livstid og tap av allmenn tillit for bestandig, på grunn av sitt [[forbryter]]ske levesett».<ref>Terje Valestrand: «Disse tre var spesielt grusomme», ''Bergens Tidende'' 4. september 2011</ref> Både Pisani og riksadvokaten anket dommen til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som 11. mars 1947 omgjorde den til [[dødsstraff]]. Pisanis søknad om nåde ble avslått i statsråd 28. mars. 

Den 2. april ble han brakt til [[rettersted]]et på [[Sverresborg_i_Bergen|Sverresborg]] og skutt kl. 04.25 om morgenen,<ref>Rapport fra politimester Brinchmann, tatt inn i Domsfullbyrdingsprotokollen for politimesteren i Bergen, og signert av Brinchmann og dr. Solheim. Protokollen er arkivert ved [[Statsarkivet i Bergen]]. Påstanden om at Pisani ble henrettet på [[Kvarven fort]], bl.a. vist til i Lars-Erik Vaale: ''Dommen til døden'', side 194, er ikke riktig.</ref> med bind for øynene og ryggen mot en vegg fylt med sand, ved nordenden av det gamle [[grisehus]]et som er revet i dag. En [[vandrehistorie]] vil ha det til at [[henrettelse]]ne på Sverresborg ble flyttet til [[Kvarven fort]] på [[Laksevåg]] fordi beboerne i bystrøket rundt Sverresborg klaget over skuddsalvene i daggryet. Men Kvarven ble aldri godkjent som rettersted og aldri tatt i bruk. Pisani var den siste som ble henrettet i Bergen.<ref>[https://www.ba.no/75-ar-siden-den-siste-henrettelsen-i-bergen-han-var-helt-hemningslos/s/5-8-1864976 Olav Sundvor: «75 år siden den siste henrettelsen i Bergen», ''Bergensavisen'' 4. april 2022]</ref>