Redigerer Eilert Sundt (avsnitt)

== Oppvekst og bakgrunn ==
Eilert Sundt ble født i Farsund av god borgerlig slekt, men med elendig økonomi. Faren var skipsfører, senere postekspeditør, moren Karen Drejer omtales som et praktisk og intelligent menneske. Av 13 søsken levde bare 9 opp. Det skal ha vært moren Karen som ordnet det slik at Eilert gikk latinskolen ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]]<ref>Stavanger Aftenblad: Han stiftet det første norske arbeidersamfunn, 4. april 1964 s.14.</ref> og ble student i 1835. Eilert Sundt fikk toppkarakter på alle eksamener. Hans nære omgangskrets besto blant annet av [[Hartvig Nissen]], [[Henrik Wergeland]], [[Marcus Monrad]] og [[Ole Jacob Broch]]. Sundt var en ivrig taler og holdt tale ved Henrik Wergelands grav høsten 1845.<ref name="Seip" />

I studietiden fattet Sundt interesse for historie, og i [[1849]] fikk han et [[stipend]] for å studere kirkehistorie. I mellomtiden hadde interessene hans tatt nye veier, blant annet gjennom erfaringer han gjorde seg i lærergjerning ved [[Christiania tukthus]]. Han begynte å utforske [[romanifolket]], og i 1850 utkom den omfattende ''[[Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge]]''. I sluttkapitlet skisserer han et program for det nye samfunnsfaget. Blant hans videre arbeider utmerker blant annet'' [[Sædeligheds-Tilstanden i Norge]]'' ([[1857]]) og ''[[Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge]]'' ([[1862]]) seg.

Den såkalte "omstreiferplagen" og fattigdomsproblemet var omfattet med stor interesse fra det offentlige på denne tiden. Sundt ble tilsatt som forsker og utreder under Kirkedepartementet, og mottok ekstraordinært stipend fra [[Stortinget]] mellom [[1851]] og [[1869]] til sitt studium av «almuesfolk» og «den fattigste og råeste klasse». I disse årene leverte han en lang rekke verk om ulike sider ved det norske samfunnet. I tillegg publiserte han artikler i ''[[Folkevennen]]''. Arbeidene var dels offentlig pålagt, dels initiert av Sundt selv.

Sundt var interessert i [[Skandinaviske romanifolk|taterne]] eller «fantefolket». Han lærte seg [[romani]]språket og ga ut ''Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge'' (1850). Sundt gikk inn for omstreifermisjon, skolegang, konfirmasjon og andre tiltak som kunne integrere taterne i samfunnet.<ref name=":0" /> Arbeidet med taterne ga ham tilnavnet «Fante-Sundt».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Christophersen, H.O. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Eilert Sundt ; en dikter i kjensgjerninger / H. O. Christophersen | isbn = 8205118523 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070838029 | side = }}</ref> 

Eilert Sundt var far til [[Einar Sundt]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024008|tittel=vestlandske slegt Sundt|forfatter=Finne-Grønn, S.H.|forlag=Malling|utgivelsessted=Christiania|side=|utgivelsesår=1916}}</ref> [[File:Fante- eller landstrygerfolket.djvu|thumb|Faksimile av tittelbladet på ''Fante- eller Landstrygerfolket i Norge: Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde'' (1852)]]