Redigerer Eigersund (avsnitt)

==Natur og geografi==
[[fil:Dalane geologi 01.jpg|thumb|290px|Kart over geologien i Dalane og Lista. [[Rogaland anortosittprovins]], tidligere kjent som ''Egersundfeltet'', er en 920-932 millioner år gammel formasjon av dypbergarter, som stammer fra 1-8 km dyp. Den inneholder verdifulle mineraler som [[ilmenitt]] og [[apatitt]].]]
Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1&nbsp;700 km² store [[Rogaland anortosittprovins]], tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en [[magma]]tittisk formasjon av [[dypbergarter]] som også fortsetter utover i [[Nordsjøen]] i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene [[anortositt]], gabbro-typene [[noritt]] og [[jotunitt]], videre de økonomisk interessante [[apatitt]], [[magnetitt]] og [[ilmenitt]], samt dypbergarten [[mangeritt]]. Apatitt-feltene er rike på [[fosfor]] og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.<ref>Ivar B. Ramberg, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.</ref>

Mot slutten av dannelsen av det [[svekonorvegiske grunnfjellskjold]]et for 932 millioner år siden, steg masser fra [[mantel]]en opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet [[osumilitt]] i en 15-30 kilometer bred sone.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner [[Titania]] AS ilmenitt til produksjon av [[Titan (grunnstoff)|titan]] (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til [[1700-tallet]].<ref>Ivar B. Ramberg, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening, Oslo 2006 (2007), side 107-109.</ref>

===Landformer===
Eigersund kommune består av fastlandet og den bebodde øya Eigerøy. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. jan [[1965]] etter kommunesammenslåingen av [[Egersund]], Eigersund, [[Helleland]] og deler av [[Heskestad]]. Eigersund strekker seg langs kysten fra [[Hå]] til [[Sokndal]] og innover i landet, helt til fylkesgrensen med [[Vest-Agder]].

Landarealet er 429,6&nbsp;km², og kommunen har en kystlinje på 107 km.

Kommunen består ved kysten av lavland med barskurte og avrundete berg og lite vegetasjon, utenom rundt [[Egersund]] og tettstedene [[Hellvik (Eigersund)|Hellvik]] og [[Helleland]], hvor Egersund treplantingsselskap har drevet og plantet trær i over 100 år. I innlandet er landskapet bratt. I nordøst finnes høyder på 650&ndash;850 moh., men i sørvest er toppene lavere, og ligger på ca. 250&ndash;350 moh. Høyeste fjell i kommunen er [[Store Skykula]] (906&nbsp;m) nord for Gyadalen. I området rundt Egersund derimot ligger høydene på rundt 100 moh.

Ute ved kysten og et par mil innover, finnes det store forekomster av steinsorten [[anortositt]]. Området utgjør sammen med et område i [[Canada]] de største områdene på jorden. Større områder finnes på [[månen]].
*Sydvest for [[Egersund]], utenfor [[Eigerøy]], ligger det et såkalt [[amfidromisk punkt]], dvs. et nullpunkt i havet i forhold til tidevannet. Tidevann fra to forskjellige retninger, nemlig Den engelske kanal og nord for [[Skottland]], treffes her og nøytraliserer hverandre. Resultatet er at det ikke er forskjell på flo og fjære i [[Egersund]]. Langs kysten av vestlandet og sørlandet er det på grunn av dette nullpunktet heller ikke store tidevannsforskjeller.

De største innsjøene er [[Eiavatnet]], [[Grøsfjellvatnet]], [[Nodlandsvatnet]] og [[Teksevatnet]].