Redigerer Eierseksjon (avsnitt)

== Historikk ==
Denne eierformen er en særlig form for [[sameie]] der sameierne deler bruken mellom seg og den har vært kjent i Norge i en årrekke – særlig i to- og firemannsboliger. Den ble også brukt i større boligprosjekter fra [[1960-tallet]]. Utover på [[1970-tallet]] var det en del gårdeiere som startet med ''delvis seksjonering'' slik at ledige leiligheter ikke ble leid ut, men solgt som eierseksjoner. Dette kunne skape uklare juridiske forhold for dem som kjøpte. I påvente av en lovregulering fikk vi i [[1976]] en lov som satte forbud mot å opprette eierseksjonsleiligheter i eksisterende bygninger, men det var fortsatt tillatt i nybygg og også å la lokaler bli organisert på denne måten. 

I mars [[1983]] fikk vi det første lov om eierseksjoner og den tillot seksjonering etter en enkel prosedyre der tinglysingsmyndighetene skulle føre kontroll. Denne loven trådte i kraft 22. april samme år og den gjaldt også for seksjoneringer som hadde skjedd tidligere. For å sikre de som leier bolig som blir seksjonert, fikk disse en rett til å kjøpe sin «egen» leilighet. Det ble også satt visse standardkrav for at en bolig skulle kunne seksjoneres, bl.a. skulle den ha egen inngang, eget [[kjøkken]] og [[bad]]erom/[[toalett]]. I [[1997]] ble det vedtatt en ny lov med samme navn som trådte i kraft 1. januar [[1998]]. Den videreførte kjøperetten for leierne og bygget ellers på den gamle loven. Men den ga [[kommune]]n en viktigere rolle i seksjoneringsprosessen ved at kommunen skal kontrollere om lovens vilkår er oppfylt før den treffer et seksjoneringsvedtak, og dette vedtaket skal tinglyses og føres inn i [[matrikkelen]]. Den gjeldende lov fra 2017 bygger i stor utstrekning på den tidligere, men det er strengere krav til seksjonering av boliger og også en del andre endringer. Dessuten er nummereringen av paragrafene annerledes. Mange paragrafer har også fått en annen ordlyd som skal være lettere å forstå for menigmann.